Annonse

Sju funn av skrantesjuke blant 33.000 testede hjortedyr

Bakgrunnen for den storstilte fellingsaksjonen på villrein var utbruddet av skrantesyke (CWD). Ved å ta ut hele stammen håpet man å fjerne den dødelige dyresykdommen fra norsk jord. Ill.

Forskere ved Veterinærinstituttet beregner om lag 64 prosent sannsynlighet for at Nordfjella Sone 2 er fri for skrantesyke og rundt 67 prosent for at Hardangervidda er fri etter jakta i 2018.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

I 2018 fikk seks villrein påvist skrantesyke av den klassiske, smittsomme typen. Alle i Nordfjella sone 1. I tillegg fikk en elg i Flesberg i Buskerud påvist såkalt atypisk skrantesyke som antas å kunne oppstå spontant hos eldre dyr, opplyser Veterinærinstituttet.

Oppdagelsen av skrantesyke (Cronic Wasting Disease, forkortet CWD) i Norge i 2016 førte til omfattende tiltak for å fjerne smitte og hindre spredning, samt overvåking av bestander med hjortedyr.

I mars 2018 ble de siste dyrene i den smittede villreinbestanden i Nordfjella Sone 1 tatt ut av personell fra Statens Naturoppsyn. Til sammen ble det skutt rundt 1.400 villrein i området fra senhøsten 2017. Det ble her påvist skrantesyke hos 17 dyr.

Planen er å reetablere rein i Nordfjella etter den omfattende nedslaktingen. Men først skal det være en «brakkleggingsperiode» av området på minst fem år.

Fra årets jaktsesong har Veterinærinstituttet testet lymfeknuter og hjerneprøver for skrantesyke av cirka 480 dyr fra Hardangervidda, og i underkant av 80 dyr fra Nordfjella sone 2.

Forskere ved Veterinærinstituttet har beregnet at det er om lag 64 prosent sannsynlighet for at Nordfjella Sone 2 er fri for skrantesyke og rundt 67 prosent for at Hardangervidda er fri etter jakten i 2018.

Mattilsynet har satt et krav om 99 prosent sikkerhet for å erklære områdene for smittefrie. Tallene bygger på en statistisk beregning av sannsynligheten for å oppdage CWD-tilfeller under forutsetning at flokkene har minst fire positive dyr.

Powered by Labrador CMS