Det var NJFFs nye styreleder, Knut Arne Gjems fra Åsnes i Hedmark, som ledet arrangementet, og som holdt åpningsappellen på Youngstorget før avmarsj.

– Å unnlate å felle ulveflokkene i Mangen og Hobøl er ikke akseptabelt, formante han.

Gjems pekte på at regjeringens overkjøring av rovviltnemndenes vedtak om felling av de tre ynglende familiegruppene i Slettås, Mangen og Hobøl, føyer seg inn i en rekke av vedtak fra regjeringen, som skaper stor frustrasjon.

– Nå er grensen nådd, ropte han, til jubel fra deltakerne.

«Stortinget bestemmer»
Det kom deltakere fra alle landets fylker. Fakkeltoget ble arrangert av en rekke organisasjoner innen landbruk, naturbruk og jakt: Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Folkeaksjonen Ny Rovdyrpolitikk, Norsk Almenningsforbund, Glommen Skog, Norsk Sau og Geit, samt NJFFs fylkeslag i Hedmark, Østfold, Akershus og Oppland.

I forkant hadde bondelaget beregnet at cirka 3500 mennesker ville ta oppsatte busser og offentlig transport til Oslo, og samt at et ukjent antall mennesker ville kjøre privat. Ved en tilsvarende demonstrasjon i januar 2018, meldte politiet at cirka 2500 mennesker deltok. Denne gangen antok politiet at det kom så mange som 10.000. ifølge Oslo Brannvesen var det 7-8.000 i demonstrasjonen.

I rolige former
– I dag skal vi sammen vise at regjeringens ulvepolitikk skaper konflikter og motløshet. Det kan vi ikke leve med i lengden. Når mange tusen mennesker reiser til hovedstaden for å markere sitt syn, så må regjeringen Solberg lytte, sa Knut Arne Gjems, før toget beveget seg i retning Stortinget.

Parolen «Stortinget bestemmer – regjeringen glemmer» runget taktfast gjennom Oslo sentrum. Det var så mange deltakere at det tok tre kvarter før sistemann kunne forlate Youngstorget.

Demonstrantene ble i forkant oppfordret til en fredelig opptreden, og ikke la seg provosere av evt. motdemonstranter. Folk ble også oppfordret til å gå i «vanlige klær», for å vise at saken berører vanlige folk. Etter det Jakt & Fiske kunne registrere, gikk det hele svært rolig for seg, uten motdemonstranter.

Foran Stortinget var det var det en rekke appeller fra ulike organisasjoner, og flere politiske partier. De 150 ordførerne som i fjor sommer signerte et opprop mot regjeringens rovdyrpolitikk, sto også foran scenen, der de holdt i ei flaggline, slik som brukes på ulvejakt. Arrangørene overleverte deretter et brev til Stortingets presidentskap.

Hele landet representert

Det var folk fra hele landet i ulvedemonstrasjonen. Jegere og tillitsvalgte fra en rekke av NJFFs fylkeslag var på plass i hovedstaden.

Vil være solidariske
– Dette er den første demonstrasjonen jeg har vært med på i mitt liv, sier NJFFs fylkessekretær i Nord-Trøndelag, Endre Alstad. Med seg har han et knippe jegere som hadde tatt seg fri fra jobb for å reise til Oslo. En av dem er Jørn Petter Ulstein.

– Jeg synes det er et godt tiltak å være med på, sier han.

– Ja, selv om vi ikke har ynglende ulv hos oss, så ønsker vi å være solidarisk med de fylkene som er utsatt. Det påvirker dessuten oss på den måten av vi opplever et stort press både på hare- og elgjakta, pga. jegere som «flykter» fra Østlandet, sier Alstad.

Engasjert ungdom
– Vi er for å markere motstand mot regjeringens overkjøring av lokalsamfunnene. Det går ikke an å fortsette med dagens rovdyrbestand. Det går utover næringslivet og livene til folk, sier Ada Arnstad, leder av Senterungdommen. Med seg har hun 20–30 medlemmer, vesentlig fra Østlandet.

– Der jeg holder til, i Vang i Valdres, blir sau tatt av ulv hver sommer. Vi har hatt en streifulv eller to som kommer helt fra svenskegrensa, tilføyer leder av Senterungdommen i Oppland, Bergljot Oldre.

– Hvordan er det å delta i en demonstrasjon med 10 000 andre mennesker?

– Det er fint å delta for å vise solidaritet med andre som bor i ulvefylker, sier Oldre.

– Lagt ned tusenvis av arbeidstimer
Jegere fra Akershus var sterkt representert på demonstrasjonen. To av dem var Per Steinar Slang og Claus Tornsberg, begge fra NJFF Akershus.

– Vi mener at nok er nok. Sammen med NJFF Østfold har vi jobbet over lengre tid med å få et uttak av flokkene ved Mangen og Hobøl. Det har blitt lagt ned mange tusen arbeidstimer. Rovviltnemndene kom endelig til et vedtak, men så blir det altså stoppet i Klima- og miljødepartementet i siste liten. Det er ikke holdbart, sier Slang.

– Hva ønsker dere nå?

– Vi ønsker en bestandsregulering – og demokratisk ulveforvaltning framover, sier Claus Tornsberg.

Bakgrunn for ulvebråket

• Regjeringens vedtok 17. desember å tillate ulvejakt innenfor skjermingssonen for første gang etter at denne ble etablert i 2004. Det dreier seg om inntil tre dyr i den såkalte Slettås-flokken. I alt 29 ulv ble vedtatt felt.
• Rovviltnemndene hadde foreslått å skyte 43 ulver i årets lisensjakt, blant dem tre flokker innenfor ulvesonen.
• To ulver i Slettås-flokken ble felt 1. januar, samme dag som jakta startet. Det er usikkert om det er en tredje ulv i denne flokken, men jakta kan bli tatt opp igjen om det blir oppdaget spor.
• NJFF og organisasjonene de samarbeider med reagerer på at antallet ulv vedtatt felt er lavere en anbefalingen fra rovviltnemnda, og mener det er nødvendig å avlive ulv i ulvesonen for å komme ned mot det bestandsmålet Stortinget har satt.
• Organisasjonene som er mot ulvejakt, mener på sin side det er uakseptabelt at regjeringen nå åpner for å felle ulv innenfor området der myndighetene har bestemt at rovdyrene skal ha lov til å etablere seg.
• Dyrevernsorganisasjonen NOAH tok Klima- og miljødepartementet til retten på grunn av vedtaket om å felle ulv innenfor ulvesonen. Organisasjonen mente vedtaket var ugyldig, og ba også byfogden i Oslo om å sette foten ned for ytterligere jakt i ulvesonen inntil domstolen fikk vurdert om vedtaket var gyldig. Byfogden i Oslo avviste 3. januar NOAHs krav.

Les også: Regjeringen går mot nemndene – kun Slettås­flokken skal tas ut.