Fellesystem for pukkellaks er snart klart i Tana

– Vi regner det realistisk å kunne fange en stor del av pukkellaksen som kommer første året med felle i Tana. Samtidig er det mange usikre faktorer som værforhold og vannføring, hvor godt fellen fanger og hvor mye pukkellaks som kommer. Derfor er det vanskelig å anslå eksakt hvor mye pukkellaks vi klarer å ta, sier Roar Sandodden i Veterinærinstituttet. Han leder prosjektet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Pukkellaks

Pukkellaksen opprinner fra det nordlige Stillehavet. Etter utsetting på Kolahalvøya i Russland på 1950-tallet, begynte arten å spre seg i nordnorske elver på 60-tallet. I dag finnes arten i hele Norge, men mest i nord. Ingen vet grunnen til den plutselige økningen av pukkellaks de siste årene, men analyser peker på økte havtemperaturer. Pukkelaksen har en toårig livssyklus og dør etter gyting. Eksperter er bekymret for at arten skal utkonkurrere eller smitte laks, ørret og sjørøye med sykdommer. Arten kan også skape problemer om tusenvis dør i et vassdrag og forurenser det.

I havet minner pukkellaksen mye på atlanterhavslaksen. Etter oppgang i elvene blir den rask brun i drakten og utvikler hannene i gytedrakt den karakteristiske pukkelen som kjennetegner arten, samt prikker på halen.

Kilde: NINA og Artsdatabanken

Fra 24 juni skal fellessystemet i Tana være operativt. Ellen Hamdro, direktør for miljødirektoratet, sier at det er viktig å understreke at dette er et prøveår.

– Uansett hvor mye pukkellaks vi lykkes med å hindre fra å gå opp i elven, så er det viktig å få testet ut hvordan en slik fellekonstruksjon vil fungere i Tana. Prosjektet vil gi nyttig erfaring for å løse pukkellakseutfordringen, sier hun.

Sikter på 2025

Det neste store pukkellaksåret er i 2025. Seniorrådgiver Sturla Brørs i fiskeseksjonen ved Miljødirektoratet, forteller at et tilsvarende system delvis ble testet ut i fjor, nedstrøms Tana bru ved Seidaholmen. Pukkellaksen ble ikke stanset, men overvåket med videokamera.

I år vil det samme systemet oppgraderes. Plastbrøytestikker og metallspiler plassert i elva, skal føre fisken gjennom et halvautomatisk videosystem.

– Når stimer av pukkellaks blir ledet gjennom videosystemet, åpnes et fangstkammer. Etter at pukkellaksen er ført videre til fangstkammeret, trengs en manuell sortering for å sørge for at ingen av de opprinnelige artene blitt tatt ut sammen med pukkellaksen, sier Brørs.

Kunstig intelligens

– I Storelva i Berlevåg er det allerede gjort tester som gjør selve sorteringen ved hjelp av videoovervåking og kunstig intelligens. Kan et slikt system også brukes i Tanaelva?

– Slike automatiske system må testes, og effektiviteten må dokumenteres under realistiske forhold, med flere tusen pukkellaks, før man kan vurdere å investere i slik teknologi, sier Brørs

Menneskemat

Et spørsmål må avklares, er hva som skal skje med pukkellaksen som bli tatt ut.

– Tanken er at fisken skal bli menneskemat. Vi er i dialog med Mattilsynet om hva som er nødvendig for at dette skal bli en realitet. Foreløpig er flere detaljer uavklart, sier Brørs.

– Må beregne kostnader

Miljødirektoratets ekspertgruppe for bekjempelse av pukkellaks publiserte tidligere i år en rapport som konkluderte med at det vil være mulig å hindre pukkellaksen fra å gå opp i store vassdrag for å gyte. Samtidig framhevet Miljødirektoratet et betydelig utredningsbehov knyttet til etableringen og drift av fiskesperrer i store vassdrag.

– Vi må beregne kostnader og se hvordan sperrene kan bygges slik at de på en best mulig måte hindrer oppgang av pukkellaks, og samtidig i minst mulig grad påvirker lokale bestander av atlantisk laks, sjøørret og sjørøye, sa fagdirektør Jarle Steinkjer i fiskeseksjonen i Miljødirektoratet da Jakt & Fiske omtalte rapporten på nett.