Bekymring for fuglebestandene på vidda

– Det er ingen tvil om at det var mer ryper på 80- og 90- tallet enn nå. Det sier Kjell Mykkeltvedt (70), mangeårig tillitsvalgt i Geilo JFF og tidligere miljøvernleder i Hol kommune. Mykkeltvedt var også fagleder i NJFF fra 1982-89.

Store svingninger mellom kronår og bunnår er en naturlig del av rypeartenes bestandsdynamikk. «Svart» kunne det også være på 1800-tallet. Men svingningene gikk gjerne i fireårsintervaller, i takt med smågnagere og rovfugl. Og kronårene kunne være eventyrlige.

Inntrykket mange rypejegere sitter med, er en utvikling med mer uregelmessige svingninger og lenger perioder mellom gode år. Vil det være rype å jakte på de neste tiåra?

Flere arter på retur

I forrige uke skrev NRK at flere fuglearter har forsvunnet fra Hardangervidda. Arter som svømmesnipe, brushane og snøugle har forsvunnet, mens lappspurven har gått tilbake med 80-85 prosent på 10-20 år. Også karakterarter for vidda, som heilo og rødstilk, har gått tilbake med 15-30 prosent i Norge siste 15 år, og er nå på rødlista.

Rypeartene «slapp unna» ved siste oppdatering av rødlista i 2021. Det viktigste kriteriet for rødlisting gjelder imidlertid kun for siste tre generasjon for den aktuelle arten, og fanger ikke alltid opp langsiktig nedgang.

Langsiktig nedgang

Tidligere har professor emeritus Olav Hjeljord og professor Leif Egil Moes rapport om rypejegernes dagsutbytte fra 1872 til i dag (2015), fått mye oppmerksomhet. Resultatet viser en kraftig nedgang. I årene mellom 1870 og 1900 kunne rypejegere skyte mellom 20 og 35 ryper i snitt pr dag. (Det ble jaktet med munnladningsgevær.)

Fram til krigen sank utbyttet, men dagsutbyttet lå likevel på 5–10 ryper i snitt. Fra 1950 har jaktutbyttet fortsatt jevnt nedover, til en situasjon der jegerne ikke feller mer tre-fire ryper i snitt – i gode år.

Eventyrlige kronår

Helt fram til 80-tallet kunne det være år med det rene klondyke.

– Jeg husker en gang på 80-tallet, da jeg tror hunden fant minst 20 forskjellige rypekull før lunsj, sier Kjell Mykkeltvedt.

Han har ikke opplevd slike forhold siden, men enkelte år kan rypebestanden svinge seg opp og bli riktig så god, det viser både jakterfaringer og takseringer.

Urbanisering av fjellet

Hans-Jørgen Jahren, tidligere sekretær i Øvre Numedal fjellstyre i 26 år, deler Mykkeltvedts oppfatning om en generell og langvarig nedgang i rypebestandene.

– Hvis vi går tilbake til mellomkrigsåra, så var det betydelig mer fugl enn i dag. Hele økosystemet var annerledes den gangen. Det var mye mer villmark og dyrelivet fikk mer ro. Nå har vi bl.a turiststier i sentrale villteintrekk, hele fjellet er blitt mer urbant, sier han.

Øvre Numedal fjellstyre har ført nøyaktig jaktstatistikk i mange tiår, og har drevet takseringer siden 2006. Etter flere brukbare år mellom 2002-06, gikk det over 10 år før bestanden igjen gikk opp. Både 2017, 2018, 2022 og 2023 har vært gode år. Men det har vært store lokale variasjoner i ulike deler av fjellområdene.

Lemenet sliter over hele kloden

Årsakene til nedgangen i fuglebestandene i fjellet blir hyppig diskutert. Men man kommer ikke utom at svingningene i lemenbestandene er blitt betydelig svakere og mer uregelmessige.

– På Hardangervidda har det ikke vært skikkelige lemenår siden 90-tallet, sier Hans-Jørgen Jahren.

Tendensen er den samme på tundraen over hele kloden. Lemenet er en nøkkelart for økosystemene i høyfjellet. Norske forskere, som Rolf Anker Ims, Nina E. Eide, Roar Solheim, m.fl, peker alle på mer ustabile vintre i høyfjellet og nordområdene, som fører til smelting og isskorpedannelse vinterstid, slik at lemenet dør av sult. Flere potensielle lemenår har kræsjet på denne måten de siste åra – noe som har skapt ringvirkninger for en rekke andre arter, inkl rovvilt og ryper.