Miljøkriminalitet skal straffes strengere
Regjeringen ønsker å øke strafferammen for overtredelse av miljølover med opp til 5 år.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
De aktuelle miljølovene det ønskes økt straff for er forurensningsloven, naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven og produktkontrolloven skriver Klima- og miljødepartementet.
Miljøkriminalitet omfatter brudd på ulike lover som skal beskytte natur og miljø. Disse lovene regulerer blant annet forurensning fra industri, avfallshåndtering, produksjon og omsetning av produkter og bruk og vern av naturen på fastlandet og på Svalbard.
– Miljøkriminalitet er en trussel både mot mennesker og miljøet rundt oss. Vi øker strafferammen i viktige miljølover og innfører mulighet til bruk av overtredelsesgebyr. Dette vil styrke håndhevingen og etterlevelsen av regelverket. Vi gjør det for å redusere risikoen for skader på natur, miljø og helse, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
I tillegg til økt straff i de mest alvorlig sakene, ønsker regjeringen også å innføre muligheten til å ta i bruk overtredelsesgebyr, i både forurensningsloven og produktkontrolloven. Det betyr at en person eller et foretak blir pålagt å betale et pengebeløp til det offentlige som følge av lovbrudd.
Alminnelig strafferamme i forurensningsloven og produktkontrolloven foreslås hevet fra 3 måneder til 1 år.
Den forhøyede strafferammen i forurensningsloven foreslås hevet fra 2 til 3 år, og strafferammen for grove overtredelser av naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven foreslås hevet fra 3 år til 5 år.
