Viltet vemmes av varmen

Hetebølgen sommeren 2018 kommer til å gå inn i historiebøkene som den varmeste i moderne tid. I Norge har det brent mye, men brannene har i stor grad vært kontrollerbare.

I Sverige er situasjonen verre. I midten av juli uttalte svensk brannvesen at det måtte komme så mye som 100 millimeter nedbør i store områder, for å hindre at det brant fram til vinteren.

– Tørken får helt klart konsekvenser for hjorteviltet, sier professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.

– Vi vet at høye temperaturer senker vektene på elgen, særlig på Østlandet. Når det blir så ekstremt som i år, kan vi også få overraskelser.

Han viser til tørkesommeren på kontinentet i 2003 – da sank vekta ved kjønnsmodning for rådyr og produksjonen ble kraftig redusert. Rådyrene endret livsstrategi, det var uventet.

– Beitekvaliteten, altså næringsinnholdet i hjorteviltets mat, blir sterkt redusert under ekstremtørke. Det tar seg heldigvis relativt fort opp igjen. Men nå har mye av sesongen gått, så vektene i høst blir nok lave uansett.

Elgen sliter mest

Mysterud mener elgen blir hardest rammet, da den i tillegg til næringsunderskuddet rett og slett ikke takler høy varme så godt.

– De blir mindre aktive og får på den måten en slags dobbeltsmell. De orker ikke beite like mye, og det de får i seg er mindre næringsrikt.

Hjort og villrein vil også føle konsekvensene av sommeren på kroppen, men i mindre grad, ifølge Mysterud.

– Hjorten takler varmen bedre og lever ofte mer fjellnært. Der er det ofte bedre tilgang på beite pga. avrenning.

Når det kommer til villreinen, henger det mest sammen med brems. Hvis den er aktiv får det konsekvenser.

Tettere skog

Seniorforsker Jørund Rolstad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har forsket på skogbrannhistorikk og vært sentral innen skogsfuglforskning i en årrekke. Han viser til at skogen både i Norge og Sverige er tettere enn den var for 40–50 år siden, da det var mer beite og barhogst. Det er færre skogbranner enn tidligere, men når det først blir tørt og begynner å brenne, brenner det gjerne kraftigere.

– Selv om brann kan slå negativt ut på kort sikt, har det ofte en positiv effekt i et lengre perspektiv. Den nye vegetasjonen som kommer opp er nemlig mer næringsrik.

Rolstad understreker samtidig at der brannen får tak ned i jordsmonnet, vil en del av humusen brenne opp sammen med rotsystemer og andre organismer. Det får negative konsekvenser, og det vil ta lang tid før vegetasjonen er reetablert.

–Dette ser dessverre ut til å være tilfelle i flere av de svenske skogbrannene i sommer, sier han.

Lite insekter

I likhet med hjorteviltet, har heller ikke skogsfuglen hatt det spesielt gunstig i sommervarmen, tror Rolstad.

– Da kyllingene klekket var insektene allerede på nedtur. Det har sikkert gått bra i mange områder, men den ekstreme varmen og tørken får nok noen konsekvenser. Men som vanlig vet vi ikke så mye før vi har takseringsresultatene klare.

Livet i vann

Tørkesommeren har også fått konsekvenser for fisk, og fiskere. Flere lakseelver er stengt eller har fått strengere fangstbegrensninger. Flere ørretelver hvor gjenutsetting er en del av forvaltningsregimet har også måttet stenge, blant annet Rena- og Holselva, som vanligvis er relativt kalde elver året gjennom.

Høye temperaturer har også rammet vårt nordligste fylke: Cabardasjohka i Kautokeino stengte fisket 27. juli, etter at elva ble målt til 22 grader. Kautokeino JFF ved Svein Schultz sier at det er uforsvarlig med gjenutsetting når vannet er så varmt.

– Vi har kontaktet flere forskere og kommet fram til at det eneste rette er å stenge salg av døgnkort i elva. Gjenutsetting bør ikke skje når det er varmere enn 20 grader i vannet, sier han til Jakt & Fiske.

I tillegg til stengte elver er det stor fare for yngeldød i mindre vassdrag når vannstanden er så lav som nå.