Villreinen på Hardangervidda
Foreslått bukkeuttak skaper bekymring
Årets kvoteforslag for villreinjakta på Hardangervidda har fått mer oppmerksomhet enn normalt. Kanskje ikke så rart, da det innebærer uttak av nærmere tre fjerdedeler av stammens voksne bukker.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
– For Hardangervidda har ikke Mattilsynet gått ut med noen konkrete krav til antall fellinger eller hvilke kategorier dyr som skal tas ut.
Ifølge Hardangervidda villreinutvalg, er bakgrunnen for forslaget i all hovedsak knyttet opp til Mattilsynets krav til innsamling av skrantesyke-prøver. Forslaget har utløst frisk debatt i flere medier, hvor mange har uttrykt sterk bekymring for Hardangerviddastammens ve og vel.
For å gjenoppbygge en levedyktig stamme i Nordfjella sone 1, er planen å hente inn en del av reinen fra Hardangervidda og Nordfjella sone 2. Men først må man være sikre på at disse dyrene ikke er smittebærere. I Nordfjella sone 1 ble samtlige dyr utryddet, etter at det i 2016 ble påvist skrantesyke i bestanden.
Det har hele tiden vært et felles om mål om at Nordfjella sone 1 skal reetableres med villrein etter endt brakkleggingsperiode på minst fem år, slik at området får tilbake en bærekraftig stamme.
– Bukker gir best svar
– Dette krever omfattende prøvetaking av felte dyr, sier veterinær og seniorrådgiver i seksjon for dyrehelse ved Mattilsynet, Kristin Ruud Alvseike. I Nordfjella sone 2 har det i vinter pågått ekstraordinære uttak. I løpet av 2019 har man et mål om å oppnå 90 prosent sikkerhet for at det ikke er smitte i denne bestanden.
– For Hardangervidda har ikke Mattilsynet gått ut med noen konkrete krav til antall fellinger eller hvilke kategorier dyr som skal tas ut under årets jakt, men målet er å oppnå 90 prosent sikkerhet for fravær av smitte i løpet av 2020, og 99 prosent sikkerhet innen utgangen av brakkleggingsperioden, altså tidligst 2023, sier Alvseike.
Hun påpeker at siden uttak av simler og kalver vil gi reduksjon av tilvekst i bestanden, antas det at et høyt uttak av bukk vil være mest realistisk.
– Bukker har vist seg å ha større sannsynlighet for å være smittet, og streifer mer enn simler og kalver. De vurderes derfor som potensielt større smittespredere. Det er altså flere fordeler med å få ned antallet bukker enn bare å få prøvesvar, sier hun.
Bruker modellverktøy
Veterinærinstituttet har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo (UiO) utviklet et modellverktøy, som skal beregne sikkerhet for fravær av skrantesyke for ulike nivå av jaktuttak kommende år.
Ruud Alvseike viser til at det er kjørt modellberegninger for flere uttaksscenarioer. Etter innspill fra Hardangervidda villreinutvalg, har Veterinærinstituttet kjørt scenarier der bestandsstørrelsen over tid holdes på minst 7000 dyr, kalvetilveksten bygges opp til minst 2000 kalv, og bukk til simle ratio settes til 1:5 etter jakt, hvilket tilsvar 10 prosent voksen bukk i bestanden.
Denne beregningen antyder at det bør tas ut nærmere 1800 bukker i år, dersom man skal nå målet om 90 prosent smittefrihet allerede i 2019.
Ikke ekstraordinært uttak
– Det er også kjørt en modellberegning der man bruker to år på å gå ned til en bukk til simle-ratio på 1:5, da må det tas ut rundt 2300 bukker i løpet av denne perioden. Forventet nivå på sannsynlig fravær av skrantesyke vil da ligge på godt over 90 prosent i 2020. Med et slikt uttak vil det fortsatt være tilstrekkelig med bukker igjen til å videreføre produktiviteten, sier Ruud Alvseike.
Hun legger til at Mattilsynet vil akseptere at det ikke oppnås fullt 90 prosent sikkerhet i år, men at kravet til jakta i 2020 da vil bli desto større og mer krevende å gjennomføre.
Ifølge høringsbrevet fra Hardangervidda villreinutvalg, skal Mattilsynet ha varslet at det allerede i år kan bli aktuelt med statlig uttak dersom det ikke samles inn nok prøver fra felte dyr i den ordinære jakta. Ruud Alvseike avviser at det foreligger planer om dette i år.