Ifølge NKK anser man det ikke som problematisk å avle på gode hunder med svak grad av HD, så lenge de er funksjonelt friske, uten helseproblemer, og har gode bruksegenskaper.

– HD har vært for ensidig vektlagt i hundeavl

– Det er ikke slik at Norsk Kennel Klub kun anbefaler HD-frie hunder i avl. Hva som er et godt avlsdyr vil variere fra rase til rase, men det må alltid måles i mye mer enn hvilken HD-grad dyret har. Helse er mye mer enn HD.
Tirsdag, 11. desember 2018 - 17:20

Det sier veterinær Maria Kjeldaas Johannesen, fungerende leder for NKKs helseavdeling.

Bakgrunnen er en artikkel i Jakt & Fiske fra 2016, som nylig ble tilgjengeliggjort på bladets nye nettsider. Her framkommer det at mange hundeeiere gjennom årenes løp er blitt frarådet å avle på svært gode jakthunder med mild grad av HD, samtidig beskrives det hvordan årtier med selektiv avl på HD-frie hunder har hatt liten effekt.

Artikkelen henviste til NKKs nettsider fra 2016, hvor det lå informasjon om at kun HD-frie hunder skulle brukes i avl.

– Dette er ikke i overensstemmelse med våre anbefalinger, sier Johannessen i dag.

– NKKs standpunkt er at hunder med HD-grad C, altså mild grad, kan være gode avlsdyr, da de kan inneha egenskaper som er viktige for rasen. Hunden må imidlertid selv være symptomfri, og ellers sunn. Velger man å bruke en slik hund i avl, bør man imidlertid velge en partner som veier opp for de mindre heldige hofteegenskapene. Ut fra våre anbefalinger har flere raseklubber godtatt bruk av hunder med HD-grad C, så lenge samlet HD-indeks for kombinasjonen av foreldredyr er 200 eller mer. En slik kombinasjon vil ikke ha negativ innvirkning på rasens HD-status. I spesielle tilfeller kan det også være akseptabelt å benytte en kombinasjon som gir noe lavere indeks, så fremt hundene har svært gode egenskaper på andre områder. Raseforvaltningsansvaret er uansett delegert til raseklubbene, det er altså der de endelige beslutningene tas, sier Johannessen.


Ifølge veterinær Maria Kjeldaas Johannesen, fungerende leder for NKKs helseavdeling, har det skjedd svært mye i organisasjonens tilnærming til HD-problematikken de siste tjue årene. Samtidig ser hun at kommunikasjonen kunne vært enda bedre.

Kunne vært tydeligere
– Det er ikke lenge siden NKK på sine nettsider anbefalte kun å avle på HD-frie hunder. I dag ser dere altså ganske annerledes på det. En ganske radikal dreining på kort tid?

– Det kanskje kan oppfattes slik, men det handler nok vel så mye om at våre retningslinjer dels er blitt misforstått. NKK har lenge ment at HD er blitt for ensidig vektlagt i avl. På våre nettsider ligger det også en artikkel fra 2013, som klart støtter dette synet.

– I 2016 uttalte daværende leder for NKKs helseavdeling, Kristin Aukrust, at funksjonelt friske hunder med mild HD-grad kunne vurderes brukt. Ifølge Aukrust var likevel NKKs generelle tilnærming at hunder som skulle brukes i avl, burde være fri for HD. Det er altså blitt kommunisert litt forskjellig?

– Vi ser at informasjonen ut kunne vært tydeligere og mer samstemt. På Oppdretterskolen og i NKKs avlsrådskurs er det i minst ti år blitt forelest om at det er helt greit å bruke en hund med HD-grad C, hvis den ellers er et veldig godt eksempel for rasen, er funksjonelt frisk og uten helseproblemer. En hund med HD bør imidlertid aldri få mange kull. Siden HD-indeks første gang ble publisert i 2008, ble det anbefalt at raser som hadde indeks, heller benyttet denne, enn hundens egen HD-diagnose. En hund med HD-grad C kan ha en bedre indeks enn en hund med HD-grad A.

Symptomfrie hunder
Ifølge Johannessen definerer heller ikke NKK avlsmessig framgang som en høyere andel HD-frie hunder. Ut fra hundevelferd og bruksegenskaper mener NKK at det er mer korrekt å definere framgang som en økning i andelen symptomfrie hunder, samt en reduksjon i graden av plager for hunder med symptomer.

– Definerer man det slik, er det mulig å ha avlsmessig framgang for HD, uten å se en økning i diagnosene A og B. Hos de fleste raser har nemlig de færreste hundene med HD-grad C symptomer, mens andelen og alvorligheten av symptomene alltid øker for gradene D og E. Hvis man ikke har helseundersøkelser der man kan følge andelen hunder med symptomer, bør man derfor heller se etter en reduksjon i andelen som har diagnosene D og E, enn andelen «HD-frie» hunder.


Hofteleddsdysplasi (HD) regnes som en lidelse med lav til moderat arvegrad. Jo lavere arvegrad en sykdom har, og jo mindre avlsdyrene skiller seg fra resten av populasjonen, desto lengre tid vil det ta å oppnå avlsmessig framgang.

Prosjektgruppe
Selv om NKK mener det for noen raser er blitt lagt for mye vekt på HD i forhold til andre egenskaper, understreker Johannessen at det vil være uklokt å gå helt bort fra HD som avlsmål.

– Også her gjelder begrepet «den gylne middelvei». NKK har nedsatt en egen HD-prosjektgruppe, hvor ulike brukerinteresser er representert. Her har man blant annet sett at liten avlsmessig framgang hos noen raser, klart henger sammen med ukloke valg av foreldredyr, herunder gjentatt bruk av hunder som tidligere har vist å gi avkom med mye HD.

Ifølge Johannesen skal prosjektgruppa framlegge en sluttrapport i løpet av vinteren 2019.

Dette er hofteledds­dysplasi (HD):

HD er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskåla og lårhodet ikke passer til hverandre. Det kan oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, slik at leddbrusken slites bort. Ofte dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger.

Det finnes ulike grader av denne defekten – og røntgenavlesning av hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.[MKJ1] 

Kilde: NKK

På NKKs nettsider kan du finne mer informasjon om HD.

Emneord: 

På forsiden nå