Lakseparasitt:

Nå er hele Nord-Norge gyro-fri

Gytefisktelling i Skibotnelva, som er en av tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark som nå er friskmeldt for den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Gytefisktelling i Skibotnelva, som er en av tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark som nå er friskmeldt for den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Miljødirektoratet har i dag friskmeldt tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark etter 40 år med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Etter at Skibotnelva, Signaldalelva og Kitdalselva i Troms og Finnmark nå er friskmeldt for Gyrodactylus salaris, er hele Nord-Norge fri for lakseparasitten.

– Dette er en gledelig og kjempegod nyhet for fiskere både i og utenfor fylket, sier Karl Petter Yeong i NJFF Troms.

Han var med som observatør da gyrobehandlingen startet i 2015, og har fulgt arbeidet siden.

Storlaks

– Tradisjonelt sett har dette vært gode elver for storlaks, og vassdragene er også viktige områder for sjørøye og sjøørret, sier Yeong.

Han håper at Statskog og de private grunneierne finner en bærekraftig forvaltningsmodell av fisket.

– Det må være en balanse der laksebestandene skal kunne høstes på en bærekraftig måte i mange år fremover, samtidig som ikke fisket kun blir forbehold en liten gruppe med kjøpekraft, sier Yeong.

Viktige elver

Reisa ble i fjor stengt grunnet lav laksebestand, og kommer trolig til å være det i flere år fremover. Men de nå friskmeldte elvene ligger sentralt i fylket, og vil trolig kunne være av interesse for mange laksefiskere.

– Skibotnelva og Signaldalelva ligger bare 1,5 timers kjøring unna Reisa, og vil kunne være gode alternativ for mange fiskere, sier Yeong.

Vanskelig jobb

Det er Statsforvalteren i Troms og Finnmark som har hatt ansvaret for behandlingen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Mattilsynet har hatt ansvaret for overvåkning og smittereduserende tiltak, mens Veterinærinstituttet har utført det praktiske arbeidet.

– Vassdragene i Skibotnregionen har vært utfordrende å behandle. Disse har lange og vanskelig tilgjengelige elvestrekninger, og innsig av grunnvann som tynnet ut rotenon vanskeliggjorde behandlingen, særlig de første årene, før nye metoder ble tatt i bruk, sier Pål Adolfsen ved Veterinærinstituttet i en pressemelding.

Han har vært prosjektleder for gyroarbeidet i Skibotnregionen, og peker også på den utbredte forekomsten av sjørøye som en utfordring.

– Røya er bærer av parasitten, noe som økte sannsynligheten for at én infisert fisk kunne lure seg unna. Gleden over å lykkes er derfor ekstra stor, sier Adolfsen.

Alles ansvar

Mattilsynet minner likevel om at parasitten kan overleve flere dager i fuktige omgivelser, og spres med fisk, fiskeutstyr, farkoster og vann fra smittede vassdrag.

– Det er viktig at alle som ferdes i området hjelper til, slik at vi unngår ny smitte i vassdraget. Alt utstyr og bekledning som brukes i forskjellige vassdrag må enten tørkes eller desinfiseres. Vask og sløy fisken der du fikk den, og bare slå ut vann i samme vassdrag som du hentet det, sier Geir Arne Ystmark, regiondirektør i Mattilsynet.