Tema || Fiskekajakk

Med fjellfisk under kjølen

Drar du med deg fiskekajakken til fjells, står belønningene i kø. Aldri har det vært deiligere å droppe søvnen i sumarnatta …

Publisert Sist oppdatert

Himmelen l yser rosa, solstrålene danser over fjellvannet. De lilla skyene gjør sitt til at den norske fjellheimen viser seg fra sin vakreste side. At ørreten biter, gjør lykken komplett. 

– Fiiiiiisk!

Utropet skal raskt vise seg å bli en gjenganger når kompisgjengen fra Tønsberg – heretter omtalt som Regjengen – inviterer med på sin årlige fjelltur med fiskekajakk. 

– Det er kanskje litt mye logistikk, men vel verdt «slitet», sier Dag-Eirik Kjølas (62) fornøyd når han håver sin første solide ørret opp i kajakken. 

Med vante grep klargjøres båtene for sjøsetting.
Øystein Sogn hjelper til med å med å bære fiskekajakkene mellom Nestesvatnet og Grønsenn.

Mersmak

To snaue timer tidligere parkerte han bil og henger på en liten grusflekk ved Nestesvatnet i Vestre Slidre. Sammen med fiskekameratene med Øystein Sogn (30) og Marius Sommerstad (38) ble kajakkene klartgjort for dagens eventyr med vante grep.

– Det startet med at sønnen min lånte en fiskekajakk. Det ga mersmak. Nå er det sjette året på rad vi holder på, sier Dag-Eirik, som også har sørget for at hele gjengen har matchende hodepryd til årets tur. 

Transportetappe

Vel på vannet, gjelder det å padle ut noen meter før propellene som drives av tråpedaler senkes gjennom kjølen på båten. Deretter er det ut med to stenger for å dorge, eventuelt dorge med en og kaste med den andre. 

– Egentlig er Nestesvatnet mest å regne som en transportetappe for å komme fram til Grønsenn, hadde Marius sagt nærmest unnskyldende før vi sjøsatte. 

Fem minutter seinere ligger den første ørreten i båten. Transportetappe du liksom …

Marius Sommerstad håver inn atter en ørret på vannet Grønsenn i Vestre Slidre.
En uhøytidelig test av wobblere resulterte i dødt løp mellom en billigvariant og et eksemplar fra en kjent produsent.
Det er lov å glise når bettet er godt.

Wobblertest

Ettermiddagen er fortsatt ung når kajakkene dras på land og bæres langs en delvis gjengrodd sti over til Grønnsen – målet med dagens tur. Øystein bruker ikke mange minuttene på å komme seg ut i den lille vika helt sør i Grønsenn, og belønnes med umiddelbart napp. Med fersk fisk i båten, sola i ryggen og utsikt mot Nøsakampen, styrer han mot et smalere parti som må forseres for å komme ut på selve vannet. 

– Pass på, her er det flere store steiner under vannskorpa, advarer han.

Vel gjennom det lille sundet, sprer Regjengen seg utover. Arbeidsverktøyet er wobblere. Attpåtil foregår en uhøytidelig utstyrstest. Den ene stanga rigges med agn fra en kjent utstyrsprodusent, den andre med en billig kopi. Merker fisken forskjell? 

Mens sola sørger for en stadig skiftende fargeprakt både på himmelen og vannspeilet, biter den ene ørreten etter den andre – uavhengig av agn.

En beinstrekk og noe varmt i magen gjør godt etter noen timer i kajakken.

Etter et par timer går gutta i land for både å tømme og fylle tanken. En beinstrekk er heller ikke å forakte. Bålet fyres opp, grillede wienerpølser (!) og rødløk står på menyen. Stengene rigges for litt bedagelig fiske med med dupp og mark.

– Altså, vi må jo ikke på død og liv få fisk … sier Marius.

– … men det er jævlig moro når vi gjør det! supplerer Dag-Eirik.

Etter at lunsjen er fortært på et tidspunkt vanlige folk spiser middag, sjøsetter vi igjen. Det er tross alt ikke snakk om å sove bort sommernatta. Mens kveldsmørket kryper stadig nærmere, fortsetter fiskefesten. 

Når returen omsider står for tur, er advarselen om steiner under vann for lengst glemt.

BANG!

Marius har grunnstøtt i det lille sundet sør i Grønsenn. Heldigvis tar ikke kajakken inn vann. Styringen fungerer noenlunde. Han kommer seg trygt til land. 

Værsjuk

Neste morgen blåser det litt for godt. Det skummer på vannet. Båtene må bli liggende på land.

– Vi har ei jolle med påhengsmotor liggende nede i Slidrefjorden for slike dager. Men selv der nede tror jeg det blåser for mye, sier Dag-Eirik. 

Dagen brukes heller til å lade batteriene – og reparere skadene fra gårsdagens grunnstøting. En vaier må erstattes, og en sprekk i båten fikses med epoksy.

– Egentlig er vi primært jegere. Fisket er et deilig tidsfordriv fram til jakta starter, sier sønnen Eirik Kjølås (23). 

Så var det da også gjennom jakta at Regjengen i utgangspunktet fant tonen.

– Egentlig har vi truffet hverandre på ulike jakter hele gjengen. For min del var det gåsejakta, noen av de andre gutta møtte Dag-Eirik på rådyrjakt. Siden har det bare ballet på seg, forklarer Vegard Aasen (38). 

Fjellvett

Fiskeodyssénns tredje akt starter med strålende sol og tilnærmet vindstille. Helinvannet står for tur. Denne gangen trengs det tralle for å frakte båtene de snaut 300 meterne fra parkeringsplassen til stranda. 

– Helin gir, og Helin tar. Noen turer er bettet eventyrlig, andre ganger forsvinner livsgnisten på vannet, sier Dag-Eirik mens han padler ut. Sønnen drar til høyre for å kaste inn i en lovende vik. Også her er fisken bitevillig, om enn noe mer beskjeden i størrelse enn det fiskerne kanskje er blitt vant til. 

Glem Nasjonalmuseet, Tidemann og Gude. En tur på et fjellvann som dette holder i massevis. Etter et par timer gjør Helin det dog klart at været selvsagt snur like fort her som ellers i fjellheimen. Sol og vindstille erstattes av bølger, kast og striregn. Da er det godt med dagens første pause på land, denne gangen under en tarp. Nytt bål og ny pølsefest til det letner.

En ørret på 1130 gram tok på mark og dupp!

Lureri under vann

– Flytter ikke den duppen på seg? Den går jo ikke under vann en gang. Det må være en liten tass, sier Vegard nesten litt oppgitt på vei bort til stanga.

Jo da, andersduppen flyter dovent litt fram og tilbake på det stille vannet.

– Nei fy! Kom med håven!

Etter en strevsom innsveiving er «tassen» omsider på land. Vekta viser 1130 gram. 

– Nå kan jeg endelig spise kilosørreten jeg har liggende hjemme i fryseren, gliser Vegard fornøyd. Uttrykket på mirakelet han holder i nevene matcher derimot geipen på fisken han har stående ut fra capsen. 

Vegard Aasen gliser godt når kilosfisken er landet. Legg merke til matchende hodepryd.

Gode fjorten timer seinere er Regjengen fornøyd og utslitt – med like mange ørreter i båten som medgått fisketid. (Forøvrig ble det dødt løp mellom de to ulike wobblerne.)

Mens båtene rigges på hengeren og utstyret pakkes bort, er planleggingen av neste tur allerede i gang.

– Da må vi huske å ta med teltene. Ei natt på stranda hadde vært prikken over i-en!

Med en kajakk som transportmiddel, kan du gå i land og kastefiske der det passer. Hva er vel bedre enn godt bett med storslått natur som bakteppe?

Tips til bruk av fiskekajakk

Sikkerhet. Sats på en god flytevest. Sikre åra med en stropp. Kroker og kniver er skarpe, ha med førshjelpskrin. Husk klesskift, kjekt både ved uhell og væromslag.

Stangvalg. Litt kortere stenger gjør seg godt når du skal lande fisken.

Annet fiskeutstyr. Stangholder og håv gjør livet lettere. Har du en liten balje eller pose til fisken, slipper du unna mye blod og gørr mellom beina. Ei tang for å løsne kroker er aldri feil.

I skrinet. Du kommer langt med et knippe klassiske skjesluker i forskjellige farger, samt et lite utvalg av wobblere. Husk dupp og mark for passivt fiske mens du tar deg en hvil.

Mekkemulighet. Grunnstøting, vaiere som ryker eller propellblad som løsner. Mye kan skje på tur. Har du med deg reservedeler og enkelt verktøy som tang, vaierklipper, noen skiftenøkler og et unbrakosett – er du godt rustet. Et multiverktøy kan også gjøre susen.

Transport. En fiskekajakk er bredere enn en «vanlig» kajakk. Et klassisk kajakkstativ på biltaket er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Med noen jernrør og litt skumgummi, kan du enkelt rigget et kajakkstativ du setter i en vanlig fritidshenger.

Powered by Labrador CMS