Færre rødrev ga flere liryper i Finnmark

Lirypa har mange fiender. Jegere og rovdyr står høyt på lista. De siste 50 årene har rødreven økt både i antall og utbredelse både i fjellet og på viddene i arktiske strøk. Samtidig har mange fuglearter hatt kraftig nedgang, inkludert lirypa.

Lirypa tilhører skogshønsefamilien, og er en av de fugleartene som har størst utbredelse i Arktis.

Virkning av færre rev

Forskere har vurdert hva som skjer når bestanden av rødrev i et stort område i Øst-Finnmark reduseres.

Miljødirektoratet satte i gang tiltak for å redusere rødrev på Varangerhalvøya og innførte skuddpremie i 2005. Målet var å undersøke om dette kunne ha en positiv effekt på den kritisk truede fjellreven.

Bestanden av lirype har blitt overvåket årlig, både i tiltaksområdet og i et tilstøtende område uten tiltak, et såkalt referanseområde. Dette ble gjort i en femårsperiode før tiltaket mot rødrev startet.

Forskerne har undersøkt hva som har skjedd etter en tiltaksperiode på 12 år. Konklusjonen er klar: Færre rødrev betyr flere liryper

Analyser viser at tiltak for reduksjonen av rødrev sannsynligvis har resultert i rundt 25 prosent høyere tetthet av lirype, sammenlignet med referanseområdet. Det forklarer John-André Henden som leder rypeforskningen i overvåkningsprogrammet COAT ved UiT - Norges arktiske universitet.

Rødreven er medskyldig

Men, andre naturlige forhold har delvis skjult effekten av tiltaket. Forskerne har sett på såkalte økosystemdrivere, som blant annet handler om tilgang på mat og konkurranse artene imellom.

Tidligere studier har vist at rypebestander blir påvirket av mengden av smågnagere og reinkadaver. I tillegg må forskerne ta høyde for effekten av rypejakta.

Når forskerne tok disse økosystemdriverne med i analysene av modeller, så fikk forskerne et mer presist anslag av effekten av tiltaket mot rødrev. Det viste cirka 40 prosent høyere rypetetthet i tiltaksområdet.

Hovedårsaken til dette var mer smågnagere og mindre jakt i referanseområdet, som medvirket til å skjule den reelle effekten av rødrevuttaket i tiltaksområdet.

2550 rever ble felt i perioden for det massive tiltaket mot rødrev på Varangerhalvøya. Likevel har dette ikke vært tilstrekkelig til å gi vekst i rypebestanden. Tiltaket ser bare ut til å ha medvirket til å stoppe den langsiktige nedgangen i bestanden.

Dette tilsier at andre endringer i økosystemet, blant annet økende bestander av andre reirrøvere, nok også bidrar i nedgangen.

Må ha sterkere og mer grunnleggende tiltak

Den 12 år lange tidsserien avslører at det må sterkere tiltak enn bare å redusere antall rovdyr i et mindre område for å få noen effekt.

Årsaken er at disse rovdyrene flytter seg over store områder, noe som gjør at det kan strømme inn med nye individer fra omkringliggende områder etter hvert som noen tas ut. Dette fører ofte til logistiske og økonomiske begrensninger for utformingen av tiltak, som igjen gjør det vanskelig å evaluere effekten.

– Vi viser at for bestandsreduksjon av mellomstore rovdyr kan dempe bestandsnedganger av truede arter, gitt at tiltakene har stor nok utstrekning og er langsiktige, sier Henden.

Mest effektivt og bærekraftig kan det likevel være å identifisere - og deretter å gjøre noe med - de grunnleggende årsakene til at rødrev og andre fiender til fuglene i Arktis øker. Dette gjelder både klimaendringer og hvordan vi generelt forvalter økosystemene.

– Langsiktig overvåkning av større deler av økosystemet, slik vi nå vil gjøre gjennom COAT, kan derfor bidra til bedre forståelse og mer effektive tiltak til gunst for både ryper og andre arktiske arter som nå sliter, sier Henden.

Referanse:

John‐André Henden mfl.: Accounting for food web dynamics when assessing the impact of mesopredator control on declining prey populations. Journal of Applied Ecology, 2020. Doi.org/10.1111/1365-2664.13793

Artikkelen er produsert og finansiert av Framsenteret.