Frykter økt naturtap
Løsningen på energikrisen i Europa er ikke hastebehandling av konsesjoner for kraftutbygging i Norge. Naturen blir taperen, advarer NJFF.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
EU-landene skriker etter kraft til sin industri og privathusholdninger. Med struping av gassleveransene fra Russland, pga. krigen i Ukraina, er det full gass på gassproduksjonen i Nordsjøen.
Milliardene suser inn i den norske statskassa, men gass alene er ikke nok til å dekke behovet til 320 millioner EU-borgere. Det trengs mer, fra ulike energikilder.
For øyeblikket later det til å være langt større iver for økt utbygging av fornybar energi, som vann og vindkraft, enn å hindre nedbygging av natur.
OECD: Ufordrende for Norge å bli mer bærekraftig
Raskere saksbehandling
Konsesjon (tillatelse) til bygging av eksempelvis et vindkraftverk, være seg på land eller til havs, er ikke installasjoner som er i TWh-produksjon over natta. Behandling av konsesjonssøknaden og konsekvensutredninger er en langsomt arbeidende byråkratisk kvern. Det tar år.
Nå har EU fremmet forslag om å få fortgang i konsesjonsprosessene. Planen har fått navnet RePowerEU, og har nylig vært på høring.
NJFF advarer
– Løsningen er ikke å åpne for snarveier som hopper
over faglige og kunnskapsbasert prosesser, påpeker fagsjef Siri Parmann i NJFF, noe forbundet også advarer mot i sitt høringssvar til Olje- og energidepartementet.
De foreslåtte endringene vil svekke muligheten for å velge løsninger som både bidrar til å løse klimautfordringene og samtidig sikrer at vi stopper tapet av natur.
– Dette må norske myndigheter ta opp med EU, og sørge for at vi fortsatt skal ha gode konsesjonsprosesser som både ivaretar natur og sikrer invol- vering og medvirkning.
I henhold til EUs vanndirektiv skal ikke vannforekomster få forringet status, og standard miljømål er minst god miljøtilstand.
Vaktbikkje
– Er det grunn til å frykte at behovet for mer kraft kan føre til økt press på vernede vassdrag?
– Selv om Stortingsflertallet har vært tydelige på at vassdragsvernet ligger fast, ser vi at det kommer nye forslag om å bygge ut også i disse. Her må vi passe på og sørge for at så ikke skjer, sier Siri Parmann.