Ufordrende for Norge å bli mer bærekraftig

Av: NTB – Fredrik Moen Gabrielsen

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har sett nøye på den norske klima- og miljøpolitikken. Forrige rapport kom i 2011, og dagens rapport er den fjerde i rekken.

– Norge har evner og økonomiske midler til å kunne fremskynde en overgang både innenfor egne grenser og i utlandet. Til tross for fremgang på mange områder, står landet overfor en rekke utfordringer, inkludert innenfor bærekraftig forbruk og beskyttelse av mangfold, slår rapporten fast.

Mer avfall

I 2019 nådde den norske avfallsproduksjonen rekordhøye 12,2 millioner tonn. Ifølge rapporten har Norge et av verdens høyeste materialforbruk og står overfor betydelige utfordringer for å oppnå en sirkulær økonomi.

– Norge er ikke på rett vei når det gjelder å ha økonomisk vekst uten at det fører til lignende vekst i avfallet som blir skapt, heter det i rapporten, der OECD foreslår sterkere intensiver for å snu trenden med økt avfallsproduksjon.

Det foreslås også en konkret utfasingsplan for fossilt brennstoff og andre skadelige drivstoffer. I tillegg bør Norge gradvis øke Co2-avgiften ytterligere, samt innføre en avgift som baserer seg på når på når og hvor man kjører bilen sin, i tillegg til hva slags kjøretøy man bruker.

Større klimahensyn i oljepolitikken

Rapporten beskriver hvordan Norge har blitt Europas største leverandør av energi, og at Norge har en av de mest avkarboniserte kraftsektorene i Europa og i OECD-landene, særlig takket være vannkraften. Olje, naturgass og kull utgjorde i 2020 kun halvparten av den totale energiforsyningen, heter det.

Samtidig bes norske myndigheter følge anbefalingene fra eksperter om å basere oljefondets investeringer i tråd med målene i Parisavtalen. Norge bør også sørge for at klimahensyn i større grad blir innlemmet i olje- og gassektoren, inkludert når det gjelder nye lisensrunder.

Rapporten tar også for seg overgangen til en mindre petroleumsavhengig økonomi, og hvordan den pågående krigen i Ukraina kan påvirke dette.

– Forsøk på å redusere EUs avhengighet av russisk olje og gass kan komme til å bremse tempoet på Norges overgang fra olje og gass, heter det.

Vannrør og truede arter

Gamle vannrør- og kloakksystemer rundt om i Norge trekkes fram som noe som har sterkt behov for umiddelbar forbedring.

– Opp mot 30 prosent av utvunnet vann anslås å lekke fra vannforsyningssystemene. Landet er nødt til å forbedre sin aldrende infrastruktur når det gjelder kloakk- og drikkevann. I tillegg må man justere seg etter nye klimautfordringer, som økt nedbør, flom og stigende havnivå.

Utstrakt bruk av landområder, både når det gjelder landbruk, bebyggelse og veier legger dessuten et stort press på det biologiske mangfoldet i Norge. Rapporten peker på at nær alle truede arter i Norge er påvirket av slik arealbruk.

Les også: Nedbygging av natur har blitt enklere med regjeringen Solberg

– Til tross for tiltak for å beskytte viktige habitater og økt støtte til vern står truede arter overfor en sakte, men sikker nedgang. Tap av habitater, forringelse og ødeleggelse som følge av menneskelig aktivitet er blant hovedårsakene til denne nedgangen.

Dette gjelder særlig i de sørlige regionene der artsmangfoldet er høyt og menneskelig aktivitet er utbredt. Disse regionene har behov for ytterligere beskyttelse, fastslår rapporten, som også påpeker at Norge er godt under snittet når det gjelder miljøvern av havområder. Rapporten anbefaler en konkret tidsplan for å oppnå nasjonale mål knyttet til beskyttelse av truede arter.

Regjeringen tar med seg forslagene

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sier OECD-rapporten er et nyttig verktøy i arbeidet med å nå de norske klima- og miljømålene. Rapporten gir god innsikt i hvordan Norge ligger an, og forslagene til forbedringer vil bli nyttige i regjeringens videre klima- og miljøarbeid, mener han.

– Rapporten anerkjenner viktige norske fremskritt innen grønn omstilling, blant annet gjennom elektrifisering av transportsektoren og forsterket CO2-avgift. Samtidig påpeker den at vi har forbedringspunkter innen sirkulærøkonomi og arealforvaltning, og at vi bør få til en mer helhetlig og integrert miljøforvaltning på tvers av ulike sektorer. Dette er etter mitt syn kloke og riktige innspill, som jeg støtter, sier han.