Mot vei­åpning over Iming­fjell?

– Når villreinen står milevis unna, føles det meningsløst at veien er stengt. Da må lokalbefolkningen kjøre to-tre timer ekstra for å komme seg rundt fjellet.

Det sier ordfører Eli Hovd Prestegården i Nore og Uvdal til Jakt & Fiske, på spørsmål om hvorfor kommunen ønsker seg vinteråpen vei. Hun nevner næringsliv og arbeidsmarked som viktige grunner til kommunens ønsker.

– Alle har forståelse for villreinen, men en brøyting av veien vil bare i liten grad skap barriereeffekt, mener hun.

Politisk flertall
Striden om vinteråpen fylkesvei over Imingfjell har pågått i en årrekke. Grunnen til at veien er vinterstengt, er betydelige beiteressurser på Lufsjåtangen, sørøst for veien.

I et av forslagene som nå ligger på bordet, heter det at veien skal kunne stoppes på kort varsel dersom det er signaler om at villreinen beveger seg inn mot området. Dersom erfaringene fra prøveperioden er gode, blir veien over Imingfjell permanent åpen.

Ifølge Eli Hovd Prestegården er det politisk flertall for en prøveordning om vinteråpen vei, både i Buskerud og Telemark fylkesting. Dette med forbehold at saken blir behandlet før høstens kommune- og fylkestingsvalg.

Bekymret for konsekvensene

Mangeårig villreinforsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), advarer mot konsekvensene av en vinteråpen vei over Imingfjell.

– Skal man beholde Imingfjell som et attraktivt område for villreinen, så bør ikke veien åpnes, sier han. Forskeren har et solid datagrunnlag om villrein og barriereeffekter å forholde seg til: NINA har drevet radiomerking av villrein på Hardangervidda siden 2001.

– Ja, vi har 18 år med kontinuerlig dataserie, og 150–200 radiomerkede dyr. Det er uten sammenlikning verdens største datasett for hjortevilt. Vi har mer enn nok data som viser at veier er problematiske for reinen, forteller Strand.

– I slike debatter hevder lokalkjente ofte at de har sett villreinen krysse vei?

– Dyra kan krysse, men det skjer veldig sjelden, sier han. Olav Strand poengterer at reinens bruk av Lufsjåtangen er allerede sterkt redusert, som følge av reguleringen av Sønstevann, vei og hytter. Det handler altså om å bevare de siste restene av trekkruta mellom sentralvidda og Lufsjåtangen.

Imingfjellvei-striden:

• Det er på østvidda at de største vinterbeitene finnes. Bare Lufsjåtangen og Dagalifjell er anslått å ha 10 prosent av beiteressursene.
• Disse beitene er spesielt viktige i vintre med mye snø og is lenger vest på vidda.
• Dagalifjell er så berørt av utbygginger at villreinens beitebruk helt har opphørt.
• En viktig trekkrute til Lufsjåtangen gikk tidligere forbi tre mindre vann på Imingfjell.
• Etter at fylkesveien og Sønstevann reguleringsmagasin ble bygd som del av Uvdal kraftverk i 1961, og deretter en del hytter langs veien, ble reinens bruk over Imingfjell sterkt redusert.
• Det har hittil vært politisk flertall for å holde Fv. 124 vinterstengt. Som følge av lokalt press kan dette nå bli endret.