Gyte­bestands­mål har forandret Lakse-Norge

Så langt i vinter er det dokumentert seks kull med ulvevalper i Norge og i grenseområdene mot Sverige.

Tre av kullene er trolig helnorske, mens tre kull antas å være i grenserevir som deles med Sverige, ifølge en statusrapport fra Rovdata.

Hittil i vinter er det registrert mellom 39 og 50 ulver i Norge og i grenseområdene mot Sverige. Av disse holder 24–33 foreløpig til i helnorske områder, 6–7 beveger seg på begge sider av riksgrensen, og 9–10 har en usikker grensestatus.

– Vi vil gjennom sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser få bedre oversikt over revirgrenser og status i revirene utover vinteren, forklarer leder i Rovdata Jonas Kindberg.

– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk, sier han.

Bernkonvensjonens stående komité har enstemmig vedtatt å åpne sak mot Norge, etter en presentasjon fra NOAH om ulvepolitikken i Norge.

Dyrerettsorganisasjonen NOAHs klage mot norsk ulvepolitikk ble sendt i 2022.

Bernkonvensjonens byrå har ifølge Noah allerede forgjeves sendt to kritiske appeller til Norge om å endre det de angivelig mener er en svært restriktiv ulvepolitikk, skriver dyrevernsorganisasjonen i en pressemelding.

– Bernkonvensjonen har nå gitt et klart signal om at norsk ulvepolitikk ikke er i tråd med konvensjonens krav. Både det at ulver ikke får lov til å leve i 95 % av landet, og at man med vilje holder ulven nede på et så lavt antall at arten er kritisk truet, ble kritisert, sier leder i Noah, Siri Martinsen, i pressemeldingen.

Hun mener at Norge nå må endre praksisen og legge langt mer vekt på ikke-dødelige tiltak og sameksistens.

Ifølge Noah tok representantene for en rekke land ordet etter presentasjonen og uttrykte sterk bekymring over Norges behandling av ulven.

Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot.

– I Norge har vi nå over flere år opplevd en absurd situasjon hvor regjeringen og Høyesterett har påstått at det å holde ulven kritisk truet er «i tråd med Bernkonvensjonen». Det er ingen tvil om at Norge bryter konvensjonen og må endre kurs. Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen, sier Martinsen.

Tidligere i høst meldte blant annet nyhetsbyrået NTB om at milliardær Bjørn Rune Gjelsten hadde truffet sin egen kone med hagl under rypejakt.

– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, het det i en pressemelding som ble sendt ut av Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding 3. oktober.

Nå er saken henlagt.

– Det er et strengt beviskrav i straffesaker. Når påtalemyndigheten ikke er fullt ut overbevist om at bevisene vil holde til fellende dom, skal saken henlegges. Saken er henlagt etter bevisets stilling ved en samlet vurdering av de bevis som er fremskaffet under etterforskingen, sier politiinspektør Henning Klauseie ved Innlandet politidistrikt til Jakt & Fiske.

– Korrekt avgjørelse

Advokat Pål S. Jensen, som har bistått Gjelsten som forsvarer i saken, skriver følgende i en pressemelding:

– Etterforskningen viste at hendelsen var et hendelig uhell, og ikke noen straffbar handling. Henleggelsen er derfor en korrekt avgjørelse av påtalemyndigheten.

Gjelsten sier saken har vært en belastning for ham og hans kone, og de ønsker selv ikke å kommentere saken ytterligere.

Flere kommuner i Gudbrandsdalen i Innlandet mener jervbestanden i lang tid har ligget over bestandsmålet og søker om ekstraordinært uttak av jerv i vinter.

– Det er helt avgjørende at det blir tatt ut mer jerv i disse områdene for å redusere skadepotensialet for beitedyr i kommende beitesesong, skriver ordførerne i Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og Øyer kommune i en søknad til Statsforvalteren i Innlandet og Rovviltnemnda, ifølge Dølen.

De viser til at det etter lisensjakta og kvoten er fylt, fremdeles befinner seg jerv i beiteprioriterte områder i deres kommuner.

– Det registreres fortsatt mye aktivitet av jerv ved sporing og på viltkameraer i beiteprioriterte områder på østsiden av Gudbrandsdalslågen. Konkrete eksempler de senere dagene er Frydalen i Fronskommunene, Samdalen i Ringebu og Hornsjøen i Øyer, skriver ordførerne.

De frykter at skadepotensialet er stort og viser til skadehistorikken for de omsøkte beiteområdene øst for Gudbrandsdalen, som huser rundt 31.500 sau og 3000 storfe i beitesesongen.

Byrådet i Oslo etterlyser et forbud mot bunntråling i Oslofjorden i håp om å kunne redde plante- og dyrelivet i fjorden fra kollaps.

NRK skrev i helgen om hvordan et slikt forbud har reddet artsmangfoldet i Øresund mellom Danmark og Sverige.

– Det gir masse håp. Naturen har en fantastisk evne til å komme tilbake hvis vi bare lar den være i fred, sier miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) til NRK.

Hun etterlyser handling fra regjeringen.

– Regjeringen har fått et klart råd. Allikevel skjer det ingenting, sier Vea.

Nærings- og fiskeridepartementet vil ikke utelukke et slikt forbud, men understreker at det er for tidlig å si hva slags tiltak regjeringen vil komme med.

De siste årene har flere forskere pekt på at Oslofjordens tilstand stadig forverres av blant annet både kloakkutslipp og overfiske. I september anbefalte Miljødirektoratet stans av all fiske i områder i Indre Oslofjord og deler av Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker for å redde biomangfoldet i fjorden.

Nå har den blodsugende hjortelusflua blitt oppdaget i Orkland kommune i Trøndelag.

– Vi har ventet på at hjortelusflua skulle gjøre sitt inntog også vest for vannskillet. Nå er det ikke lenger noen tvil om at tiden er kommet, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (Nina) til egne nettsider.

Ferdes du i Trøndelag og oppdager hjortelus? Da setter forskerne pris om du bidrar med dokumentasjon av spredningen.

Personer som driver med håndtering og ettersøk av skadet og dødt hjortevilt på vegne av kommunene bes registrerer funn i appen Fallvilt på iPhone eller telefoner med Android.

Andre kan rapportere funn via Artsobservasjoner, helst med bilder.

En mann og hans tenåringssønn som var savnet etter at de ikke kom tilbake fra en jakttur i Eksingedalen i Vaksdal kommune i Vestland, kom søndag morgen ned fra fjellet i god behold.

De ble lokalisert av et redningshelikopter ved 1.30-tiden natt til søndag.

– Det var ikke mulig for helikopteret å ta seg ned til dem. De har søkt ly under en fjellhylle. Vi har vært i dialog med dem og de er i grei form. Bakkemannskapene er på vei, fortalte opplyser operasjonsleder Tore-Andre Brakstad i Vest politidistrikt. ved 2-tiden.

Klokken 6 søndag morgen opplyser politiet at de to savnede og hjelpemannskaper nå er nede og i god behold.

De to hadde ikke utstyrt til å overnatte i fjellet og ble meldt savnet da de ikke kom hjem fra jakt som avtalt lørdag kveld.

– Vi ble varslet klokken 22.45. De to ble sist sett lørdag formiddag da de dro ut på småviltjakt fortalte Brakstad til NTB tidligere natt til søndag.

Det var svært dårlig vær i området natt til søndag med tre grader, sludd, og lavt skydekke. Mobildekningen er også veldig dårlig.

Milliardær Bjørn Rune Gjelsten var torsdag involvert i en jaktulykke der kona ble truffet av hagl. Nå er milliardæren siktet, skriver Østlendingen.

I en pressemelding bekrefter Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding at ekteparet var involvert i ulykken.

Lokalavisa Østlendingen omtalte saken først.

– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, skriver de i pressemeldingen, som er sendt ut på vegne av ekteparet.

Det opplyses videre at ekteparet er i dialog med politiet om ulykken, skriver nyhetsbyrået NTB.

Over hele Norge er veier, landbruk og mikro- og minikraftverk bygget ut i vernede elver. Nå skal forskere i Norsk institutt for naturforskning (Nina) kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier som er igjen i de vernede vassdragene.

Karleggingen gjøres på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE ).

– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, til Ninas egne nettsider.

Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene.

Nå er blåtungevirus påvist i Østfold. Det er første gang blåtunge er påvist utenfor Agder og Rogaland. Viruset kan spre seg til hjortevilt.

De to aktuelle saueholdene er i Sarpsborg og Fredrikstad. og ble påvist fredag, opplyser Veterinærinstituttet.

I alt er det nå påvist blåtunge i 33 besetninger, sju av dem er storfe. Majoriteten av de rammede holder til i Lindesnes i Agder, skriver avisa Nationen.

Mattilsynet antar at det er høyere risiko for blåtunge i et stort område sør i landet. Sonen strekker seg langs kysten fra svenskegrensen til Haugesund. Den dekker også store deler av det sentrale Østlandet, så langt nord som Elverum.

Blåtunge er en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr. Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist i forrige uke.

Ettersom Norge har lite import av dyr, antar Veterinærinstituttet at sykdommen har spredt seg fra Danmark til Norge med sviknott, som er kommet med vinden. Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr.

Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist på nytt for noen uker siden. For sau kan dødeligheten være så høy som 30 prosent. Syke dyr blir ofte avlivet av dyrevernmessige hensyn, ifølge Veterinærinstituttet.