Ny dødsrekord for oppdrettslaks
Giftige alger fikk det til å «regne død fisk» i Nordland og Troms i mai og juni. Tapet av oppdrettslaks har aldri vært høyere enn i fjor.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Alvorlig, men stabil. Slik oppsummerer Veterinærinstituttet helsetilstanden for oppdrettsfisk i 2019.
– Hvis vi ser det over tid, så ligger de fleste sykdommene på et relativt konstant nivå, forklarer Edgar Brun.
Han er fagdirektør for fiskehelse og fiskevelferd hos Veterinærinstituttet og ansvarlig redaktør for Fiskehelserapporten 2019, som ble lagt fram i Bergen torsdag.
Sykdommene bidrar til betydelig dødelighet, påpeker Brun.
– Sånn sett er det alvorlig, og vi har ikke greid å få en signifikant nedgang i forekomsten, sier han.
Algedød
I rapporten kommer det fram at 59,3 millioner oppdrettslaks gikk tapt i fjor. Det er det høyeste antallet noensinne.
Fiskedød utgjorde 89 prosent av tapet – tilsvarende 52,8 millioner laks.
En plutselig oppblomstring av giftige alger i Nordland og Troms i mai og juni framheves som hovedforklaringen på de høye tallene.
Oppdrettere som ble rammet, har ifølge rapporten beskrevet situasjonen som at «det plutselig begynte å regne dødsfisk i anleggene». Dette kunne de se på kameraovervåkingen i merdene. Etter å ha kommet i kontakt med giftalgene, falt fisken død nedover.
Anlegg som ble rammet tidlig i forløpet, mistet store deler av fisken de hadde satt ut. Omtrent 8 millioner laks gikk tapt.
Skjevt bilde
Men algekatastrofen rammet også oppdrettsfisk som ellers var frisk, og de høye dødstallene kan derfor gi et skjevt bilde av den generelle helsetilstanden for oppdrettsfisk, ifølge Veterinærinstituttet.
Ser man bort fra algehendelsen, var dødeligheten i 2019 faktisk noe lavere enn i 2018.
Ifølge rapporten har det vært en positiv utvikling med nedgang i prosentvis dødelighet i Finnmark, Hordaland og Rogaland de to siste årene. Sogn og Fjordane har derimot hatt en viss negativ utvikling.
Lakselus, hjertesprekk og virus
Samtidig er problemet med lakselus fortsatt ikke løst. Lusenivået var samlet sett noe høyere i 2019 enn året før, og skadevirkninger av behandling mot lakselus anses for å være den største utfordringen for fiskehelsen i Norge.
– Metodene som brukes, er tøffe og veldig kostbare. De bidrar til både dødelighet og dårlig velferd hos fisken, sier Brun til NTB.
– Slik vi driver i dag, vil lakselus være et problem en god stund framover, konstaterer han.
Den alvorlige hjertesykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS), ofte kalt hjertesprekk, ser ut til å øke i omfang i Norge, akkurat som den har gjort i Skottland og Irland. Sykdommen ble påvist ved 237 anlegg i fjor, opp fra 226 i 2018.
Oppdrettsnæringen er også rammet av den alvorlige virussykdommen PD, men her er tallene på vei ned.
Mulig å gjøre mer
Selv om situasjonen er relativt stabil, er Brun klar på at næringen kunne gjort mer.
– Det er forskjell på å bekjempe et sykdomsproblem og å kontrollere et sykdomsproblem. Både forvaltningen og næringen har i stor grad kontrollert problemet. Det vil si at du aksepterer et visst nivå og lever med det, i stedet for å gå inn mer aktivt, sier han.
Fagdirektøren får støtte fra kollega og medredaktør Ingunn Sommerset. Hun viser til at gjennomsnittlig dødelighet for oppdrettslaks lå på 16 prosent i 2019.
– Det er ikke tilfredsstillende. Vi bør komme ned på et nivå som er nærmere 5 prosent, sier hun.
