Dragkamp om kirkeskogene

Etter at stat og kirke formelt skilte lag i 2017, overtok staten de store utmarksarealene, som tidligere hadde vært i kirkens eie. Områdene utgjør om lag 900 000 dekar, og forvaltes fortsatt av det nå statseide Opplysningsvesenets fond (OVF), som har eid og forvaltet kirkens eiendommer siden 1821.

Regjeringen ved Barne- og familiedepartementet (BFD) ønsker nå å opprette et nytt statlig aksjeselskap, med ansvar for å forvalte OVFs utmarkseiendommer. Selskapet skal ligge under Næringsdepartementet. 

I høringsforslaget som ble sendt ut før jul i fjor, skriver BFD at staten ikke har noen særskilt begrunnelse for eierskapet. Hovedformålet er høyest mulig avkastning. Overskuddet skal gå inn i det nye kirkebevaringsfondet, og brukes til bevaring av kirkebygg.

– Løftebrudd

– Dette er ikke i tråd med Støres uttalelser før stortingsvalget i 2021, hvor han klart ga uttrykk for at Statskog ville være den mest naturlige løsningen. Vi mener regjeringens forslag er å betrakte som et løftebrudd, sier informasjonssjef Espen Farstad i NJFF.

I fjor kjøpte staten Meraker Brug for 2,65 milliarder kroner. Hovedargumentet var å sikre norsk eierskap og allmenn tilgjengelighet. Forvaltningsansvaret ble lagt til Statskog.

– Vi synes det er underlig at man nå ikke ønsker å benytte samme forvaltningsmodell på et nesten tilsvarende stykke statseid grunn – uten at det koster noe. I stedet legges det opp til eksklusiv utleie av statsgrunn til høystbydende. Jeg kan ikke se at dette er i tråd med god rødgrønn politikk, sier Farstad.

Statskog vil overta

Kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad, legger ikke skjul på at han ble overrasket over regjeringens forslag til forvaltningsmodell for OVF-eiendommene.

– Staten har allerede et selskap som forvalter statens utmark. I Statskog har vi et nasjonalt ledende kompetansemiljø og systemer for effektiv og bærekraftig forvaltning av jakt og fiske, skogbruk, feste og annen utmarksvirksomhet. Det er neppe kostnadseffektivt å etablere enda et selskap som skal forvalte statens utmark, sier han.

Bedre tilbud til folket

Skillingstad sier han merker seg fraværet av friluftspolitiske føringer i regjeringens forslag.

– Så langt jeg kan se, er målet i det foreslåtte selskapet høyest mulig avkastning, mens Statskog blant annet skal være en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Og innen viltforvaltning er vi på noen områder i ferd med å gjøre Norge til et internasjonalt utstillingsvindu, sier Skillingstad.

Han mener samfunnsoppdraget vil kunne løses enda bedre hvis også OVF-eiendommene ble innlemmet i Statskogs eiendomsportefølje.

– I dag er Statskog så godt som fraværende på Sørlandet, Vestlandet og i Møre- og Romsdal. OVF-eiendommene vil kunne bøte på dette. I tillegg vil vi kunne gi allmennheten et mye bedre tilbud der presset i dag er veldig stort. Se for eksempel på et bynært område som Finnemarka i Buskerud, der blir småviltjakta utsolgt på sekunder hvert år, sier han.

Statskog forvalter i dag 60 millioner dekar av statens utmark. En integrering av OVF-eiendommene vil innebære 1,5 prosent økning av arealet.

– Vi er godt rigget for å kunne ta hånd om dette. Det er fullt mulig å etablere en modell som sikrer overføringer av verdier til kirkebevaringsfondet, samtidig som utmarksforvaltningen overføres til Statskog, sier Trond Gunnar Skillingstad.

Tyst fra Støre

Før stortingsvalget i 2021, var Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti samstemte i synet på forvaltningsmodell. Støre uttalte den gang følgende til Jakt & Fiske:

«Vanlige folks tilgang til jakt, fiske er sterkt knyttet til hvem som eier skogen. Vi mener derfor det er viktig at statlige arealer som dette beholdes i fellesskapets eie, og forvaltes av Statskog så langt dette er mulig.»

Jakt & Fiske har spurt Statsministerens kontor (SMK) hvorfor regjeringssjefen nå legger opp til en annen forvaltningsløsning. Det har vi ikke fått svar på. SMK viser til Barne- og familiedepartementet som ansvarlig departement i saken. Heller ikke der har det lyktes Jakt & Fiske å få svar.