Fortsetter med kvotefri jakt på hjortekalver
Fri felling av hjortekalv ga økt uttak i to av de tre forsøkskommunene i fjor. Prosjektet FriKalv videreføres i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune i høst.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Formålet med forsøksprosjektet er å se på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av hjortekalv. Det skal også undersøkes om det har vært store forskjeller mellom hvordan de ulike valdene og jaktfeltene har utnyttet ordningen, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
Resultatene fra fjorårsjakta viste at FriKalv slo ganske ulikt ut i de tre forsøkskommunene sammenlignet med gjennomsnittlig årlig kalveuttak i årene 2017-2019. I Kvinnherad, tidligere landets største hjortejaktkommune, steg andelen felt kalv fra 29 til 33 prosent, i Flora fra 31 til 36 prosent. I Aurland gikk derimot andelen felt kalv ned fra 27 prosent til 25 prosent.
– Årsaken til nedgangen i Aurland er ikke entydig, men kommunen er en av flere kommuner rundt Nordfjella som har fått pålegg fra Miljødirektoratet om å redusere bestanden av hjortevilt, påpeker forsker Vebjørn Veiberg i NINA.
I Aurland og gamle Flora økte avskytingen av kalv i 63 prosent av jaktvaldene med mer enn fire tildelte hjorteløyver. I Kvinnherad gjaldt dette hele 84 prosent av disse valdene. Det tyder på at FriKalv-ordningen så langt har blitt mest benyttet i de største valdene.
Ønsker jegernes erfaringer
I etterkant av de to prøveårene vil et større antall jegere bli invitert til å delta i en spørreundersøkelse om FriKalv-ordningen mht. hvilke erfaringer de har gjort seg, og hvordan ordningen har påvirket den praktiske jakta. Prosjektet er også interessert i å undersøke i hvilken grad sosiale og etiske årsaker avgrenser jegernes jaktuttak av kalver.
Innmarkskader
Hjort som beiter på innmark kan gi omfattende skader på avlinger og dermed føre til økonomiske tap for bøndene. Mange steder forårsaker dette langvarige konflikter mellom hjorteforvaltninga og landbruksinteressene. Spørsmålet er om frie kalvekvoter kunne bidra til å redusere denne konflikten. Fri avskyting av kalver gjør at grunneiere kan felle dyr også etter at de ordinære jaktkvotene er fulle, og på den måten få økonomisk kompensasjon for skader på avlingene.
– Vi vil derfor spørre et utvalg blant grunneierne om hva de synes om prøveordningen med FriKalv, påpeker Vebjørn Veiberg.
Om prøveordningen viser seg å ha de ønskede effektene, kan kvotefri felling av kalv også bli aktuelt i flere kommuner framover.
