Liten effekt av fri kalveavskyting
Fri kalveavskyting kan gi økt uttak på valdnivå, men resultatet fra 75 kommuner viser likevel at FriKalv-ordningen betyr lite for hvor mange kalver som felles totalt.
Ordningen med kvotefri felling av hjortekalver (FriKalv) ble testet ut som et forsøksprosjekt i tre kommuner i 2020 og 2021.
Målet var å finne ut om dette kunne være et velegnet virkemiddel i hjorteforvaltningen. Interessen var stor, hele 75 kommuner søkte så Miljødirektoratet om å få tilby FriKalv høsten 2022.
Dette utgjør nær en tredjedel av alle kommunene som felte hjort i 2021. Samtlige fikk innvilget søknaden.
Bedre grunnlag
– Forsøksprosjektet ga verdifulle svar, men å få testet FriKalv i stor skala ga oss et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen har noen vesentlig effekt på det totale jaktuttaket og jegernes samlede jaktinnsats. At antall kommuner og vald var så høyt, gjorde det også lettere å sammenligne om vald med bestandsplan utnyttet ordningen i større eller mindre grad enn vald uten bestandsplan, sier prosjektleder Vebjørn Veiberg, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en pressemelding.
Følger totalavskytingen
Rapporten fra prosjektet viser nå at utviklingen i antall felte kalver i hovedsakelig følger utviklingen i det totale antallet felte hjort, både på kommune- og valdnivå. I vald med bestandsplan ble det som regel felt både flere hjort og kalver enn i vald uten bestandsplan. Dette var også forventet, siden vald med bestandsplan stort sett er større enn vald uten bestandsplan.
Andelen kalver i det totale jaktuttaket har økt gjennom mange år. Denne trenden var tydelig både i FriKalv-kommuner og i kontrollkommunene. FriKalv-kommunene hadde jevnt over en høyere andel kalver i sitt jaktuttak både før og etter at ordningen tiltrådte.
Årsaken til denne forskjellen er ikke nærmere undersøkt. Endringen i kalveandelen fra 2021 til 2022 var lik mellom FriKalv-kommuner og kontrollkommuner.
Små endringer
Både i FriKalv-kommunene og i kontrollkommunene ble det felt en gjennomgående høyere andel kalv i vald uten bestandsplan sammenlignet med vald med bestandsplan. Dette gjaldt både i årene før det ble gitt FriKalv-dispensasjon (2019-2021) og i 2022. De to valdkategoriene viste derimot ingen forskjell i endringen av jaktuttakets kalveandel fra 2021 til 2022.
– Det var tydelig at FriKalv-ordningen førte til at betraktelig flere kalver ble felt i enkelte vald. Overraskende nok ble antallet betydelig redusert i andre vald. De aller fleste valdene i FriKalv-kommuner viste derimot liten endring i uttaket av kalver i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet fra de tre foregående årene. Samlet sett bidro derfor FriKalv til små endringer i det totale uttaket av kalver på kommunenivå, forteller Veiberg.
Uendret jaktinnsats
Jaktinnsatsen, det vil si totalt antall jegerdager, i FriKalv-kommunene var vesentlig høyere enn i kontrollkommunene. Dette var forventet, siden FriKalv-kommunene feller flere hjort per år enn kontrollkommunene. Totalt økte den totale jaktinnsatsen svakt i kontrollkommunene, mens det ikke var noen entydig endring i FriKalv-kommunene verken i perioden 2019-2022 eller fra 2021 til 2022. Jegerne endret altså ikke jaktinnsatsen i vesentlig grad som følge av FriKalv.
Fortsatt stor interesse
I 2023 fikk hele 84 kommuner dispensasjon til å tilby kvotefri felling av hjortekalver. Det tyder på at interessen for å ta i bruk dette virkemiddelet er økende. Samtidig har 22 av de 75 kommunene som hadde FriKalv i 2022 sagt nei til å videreføre ordningen.
Til nå har den enkelte kommune søkt om dispensasjon for å få tildelt FriKalv. Hvordan videre praksis blir er uavklart.
Her kan du selv lese Ninas rapport som oppsummerer FriKalv-prosjektet.
