Annonse

Liten effekt av fri kalveavskyting

Kvotefri felling av hjortekalv ga ikke vesentlige endringer i jaktinnsats og kalveuttak.

Fri kalveavskyting kan gi økt uttak på valdnivå, men resultatet fra 75 kommuner viser likevel at FriKalv-ordningen betyr lite for hvor mange kalver som felles totalt.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Ordningen med kvotefri felling av hjortekalver (FriKalv) ble testet ut som et forsøksprosjekt i tre kommuner i 2020 og 2021. 

Målet var å finne ut om dette kunne være et velegnet virkemiddel i hjorteforvaltningen. Interessen var stor, hele 75 kommuner søkte så Miljødirektoratet om å få tilby FriKalv høsten 2022. 

Dette utgjør nær en tredjedel av alle kommunene som felte hjort i 2021. Samtlige fikk innvilget søknaden.

Bedre grunnlag

– Forsøksprosjektet ga verdifulle svar, men å få testet FriKalv i stor skala ga oss et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen har noen vesentlig effekt på det totale jaktuttaket og jegernes samlede jaktinnsats. At antall kommuner og vald var så høyt, gjorde det også lettere å sammenligne om vald med bestandsplan utnyttet ordningen i større eller mindre grad enn vald uten bestandsplan, sier prosjektleder Vebjørn Veiberg, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (Nina) i en pressemelding.

Følger totalavskytingen

Rapporten fra prosjektet viser nå at utviklingen i antall felte kalver i hovedsakelig følger utviklingen i det totale antallet felte hjort, både på kommune- og valdnivå. I vald med bestandsplan ble det som regel felt både flere hjort og kalver enn i vald uten bestandsplan. Dette var også forventet, siden vald med bestandsplan stort sett er større enn vald uten bestandsplan.

Andelen kalver i det totale jaktuttaket har økt gjennom mange år. Denne trenden var tydelig både i FriKalv-kommuner og i kontrollkommunene. FriKalv-kommunene hadde jevnt over en høyere andel kalver i sitt jaktuttak både før og etter at ordningen tiltrådte. 

Årsaken til denne forskjellen er ikke nærmere undersøkt. Endringen i kalveandelen fra 2021 til 2022 var lik mellom FriKalv-kommuner og kontrollkommuner.

Små endringer

Både i FriKalv-kommunene og i kontrollkommunene ble det felt en gjennomgående høyere andel kalv i vald uten bestandsplan sammenlignet med vald med bestandsplan. Dette gjaldt både i årene før det ble gitt FriKalv-dispensasjon (2019-2021) og i 2022. De to valdkategoriene viste derimot ingen forskjell i endringen av jaktuttakets kalveandel fra 2021 til 2022.

– Det var tydelig at FriKalv-ordningen førte til at betraktelig flere kalver ble felt i enkelte vald. Overraskende nok ble antallet betydelig redusert i andre vald. De aller fleste valdene i FriKalv-kommuner viste derimot liten endring i uttaket av kalver i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet fra de tre foregående årene. Samlet sett bidro derfor FriKalv til små endringer i det totale uttaket av kalver på kommunenivå, forteller Veiberg.

Uendret jaktinnsats

Jaktinnsatsen, det vil si totalt antall jegerdager, i FriKalv-kommunene var vesentlig høyere enn i kontrollkommunene. Dette var forventet, siden FriKalv-kommunene feller flere hjort per år enn kontrollkommunene. Totalt økte den totale jaktinnsatsen svakt i kontrollkommunene, mens det ikke var noen entydig endring i FriKalv-kommunene verken i perioden 2019-2022 eller fra 2021 til 2022. Jegerne endret altså ikke jaktinnsatsen i vesentlig grad som følge av FriKalv.

Fortsatt stor interesse

I 2023 fikk hele 84 kommuner dispensasjon til å tilby kvotefri felling av hjortekalver. Det tyder på at interessen for å ta i bruk dette virkemiddelet er økende. Samtidig har 22 av de 75 kommunene som hadde FriKalv i 2022 sagt nei til å videreføre ordningen.

Til nå har den enkelte kommune søkt om dispensasjon for å få tildelt FriKalv. Hvordan videre praksis blir er uavklart.

Her kan du selv lese Ninas rapport som oppsummerer FriKalv-prosjektet.

Powered by Labrador CMS