Ingen tegn til økt motstands­kraft i gyro-elver

I en NOFIMA-rapport hevdes det at laksunger i norske elver har utviklet økt motstandskraft mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). Bakgrunnen for påstanden er resultatene fra et smitteforsøk med laksunger fra seks elver; tre som har hatt Gyro i lang tid og tre som ikke har hatt parasitten.

Til smitteforsøket ble det valgt tre Gyrosmittede elver fra tre ulike landsdeler og en usmittet nærliggende elv i hver landsdel. Resultatene viste at laksunger fra den Gyrosmittede elven hadde bedre overlevelse enn laksunger fra den usmittede elven i samme landsdel.

Det konkluderes derfor med at laksunger i den smittede elven har utviklet økt motstandskraft etter at Gyro ble innført.

Forskerne unnlot imidlertid å forklare hvorfor laksunger fra en usmittet elv i den ene landsdelen hadde bedre overlevelse enn de to smittede elvene fra de andre landsdelene. Kanskje forklaringen på resultatene fra smitteforsøket er langt mer nyansert enn det forskerne har konkludert med?

De har nemlig forutsatt at det var minimale forskjeller i motstandskraft mot Gyro mellom norske laksestammer før parasitten ble innført og spredt til elvene.

Publiserte undersøkelser viser imidlertid at dette neppe var tilfelle. Allerede på 1980- og 1990-tallet, få år etter introduksjonen, ble det vist vesentlige forskjeller i motstandskraft hos laksunger i smitteforsøk og det var store forskjeller i overlevelse blant laksunger i Gyroinfiserte elver.

Årsaken til forskjellene i motstandskraft vet vi ikke, men det kan ha sammenheng med at den ulike forekomsten av lakseparasitter i norske elver har resultert i ulik utvikling av motstandskraft hos atskilte laksebestander gjennom tusenvis av år og gjort noen av dem bedre rustet til å tåle Gyro-angrepene.

Det kan derfor ikke utelukkes at den dokumenterte forskjellen i motstandskraft mot Gyro hos laksunger fra de seks elvene eksisterte allerede før parasitten ble innført og at det ikke har skjedd merkbare endringer i den korte tiden parasitten har vært i våre vassdrag.

I det nylig gjennomførte smitteforsøket ble det brukt laksunger fra Driva og Drammenselva. I begge disse elvene har bestandstetthetene av laksunger blitt fulgt over lang tid. Verken i Driva eller i Drammenselva har tettheten av laksunger økt, henholdsvis 40 og 30 år etter at elvene ble Gyrosmittet. Således er det ingen tegn til økt motstandskraft hos laksunger i elvene.

Selv om det skulle vise seg at laksunger er i ferd med å utvikle økt motstandskraft, har norske myndigheter gitt flere grunner til at forvaltningspraksis likevel ikke vil bli endret. En av de viktigste grunnene er nok at Norge, gjennom internasjonale avtaler, har forpliktet seg til å utrydde fremmede skadelige arter dersom det er mulig.

Utryddelsen av Gyro i norske elver har pågått gjennom lang tid og nå er denne strategien i ferd med å lykkes. Totalt har Gyro vært påvist i 50 norske elver, men i dag er det bare sju elver igjen som ikke er friskmeldt, eller er i ferd med å friskmeldes etter behandling.

I Driva startet utryddelsesprosessen i 2017 med etablering av et oppvandringshinder for laks 26 km fra sjøen. Laks og G. salaris er i ferd med å forsvinne på oversiden av sperren og om få år kan en kjemisk behandling utrydde Gyro i den nederste delen. Forhåpentligvis kan de fire elvene i Drivaregionen friskmeldes i 2030.

Et arbeidsutvalg har konkludert med at Gyro også kan utryddes fra Drammensregionen. Denne måloppnåelsen har nylig blitt støttet av Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, og utryddelsesprosessen vil trolig snart bli igangsatt. Således er det verken ønskelig eller behov for at ville laksunger utvikler økt motstandskraft mot Gyro i norske lakseelver.

Tor Atle Mo er parasittolog og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.