Saksbehandler truet etter NRK innslag

«Kommunetopp vil ha fri gaupejakt - er selv ivrig jeger» meldte NRK på Dagsrevyen og som artikkel på nrk.no den 8. februar. Artikkelen og innslaget handler om at saksbehandler Inge Olav Fjalestad førte i pennen kommunens høringsinnspill til revidert forvaltningsplan for rovvilt i region 2.

NRK gjør et poeng av at Fjalestad skriver kommunens innspill, uten selv å opplyse at han er med i et gaupejaktlag.

Fjalestad er skogbrukssjef i kommunen, der viltforvaltning er et av ansvarsområdene.

Forvaltningsansvaret for rådyr, hjort, elg og bever ligger hos kommunene, mens landets rovviltnemnder og statsforvaltere har ansvar for rovviltforvaltningen.

– Pressens frie rolle er viktig, og det finnes mange betente saker knyttet til rovviltjakt og naturforvaltning. Men i dette tilfellet opplevde vi i kommunen at NRK ikke fylte sin rolle som allmenkringkaster. Fremstillingen er ikke balansert og bygges feilaktig på at vår saksbehandler ikke var habil, sier kommunedirektør John Salve Sigridnes til Jakt & Fiske.

Han mener det er feil å fremstille saksbehandleren som kommunetopp, og at habiliteten til Fjalestad er vurdert i flere ledd.

– Vår første prioritet er å ta vare på en ansatt som helt uforberedt ble hengt ut på riksdekkende fjernsyn. I kjølevannet har det kommet flere meldinger av truende art, både direkte til vår saksbehandler og i postmottaket til kommunen, sier Sigridnes.

Nemnd, statsforvalter og høringsinnspill

Etter rovviltforliket fra 2011 er det bestemt at det skal være 65 ynglinger av gaupe i Norge. Norge er delt inn i åtte forvaltningsregioner med hvert sitt mål for årlige ynglinger. Bygland kommune tilhører region 2, med et mål om 12 årlige ynglinger.

Det er rovviltnemndene, som er oppnevnt at Klima- og miljødepartementet (KLD), som fatter vedtak om hvorvidt det skal være jakt på gaupe eller ei i deres region. Region 2 har i tidligere år hatt kvotefri jakt på gaupe i enkelte kommuner i vest, men ikke i 2023.

Dersom bestandsmålet i regionen i snitt de tre siste årene har vært på eller over bestandsmålet, har nemnda myndighet til å sette kvoter. Dersom nemnda ikke har myndighet, er det Miljødirektoratet som kan beslutte kvotejakt.

Organisasjoner og andre med rettslig klageinteresse kan klage på fattet vedtak. Nemnda vurderer først klagen selv, og oversender den til KLD dersom nemnda mener at det ikke er noen feil i vedtaket. Departementet avgjør saken, og innhenter gjerne faglig råd fra Miljødirektoratet.

Omtrent hvert fjerde år reviderer rovviltnemnda forvaltningsplanen for rovdyr i sin region. I november 2021 sendte nemnda i region 2 ut sitt forslag på høring. Det er fritt å levere høringsinnspill til den foreslåtte forvaltningsplanen.

Det er denne høringen Bygland kommune har levert innspill til.

Også statsforvalteren spiller en viktig rolle i forvaltningen av rovvilt, og har som hovedoppgave å være sekretariat for den regionale rovviltnemnda, administrere kvotejakt og lisensfelling, tildele midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader og erstatninger ved tap av bufe, gi tillatelse til skadefelling og behandle søknader om båsfangst.

– Helt uproblematisk

I sitt vedtak om kvotejakt på gaupe for 2023, skriver rovviltnemnda følgende:

«Rovviltnemnda i region 2 har gjort en vurdering av bestandssituasjonen for gaupe, prognosene for videre utvikling og skadesituasjonen og skadepotensialet, jamfør prinsippet om arealdifferensiering, og på dette grunnlaget fastsatt en kvote for jakt på gaupe i 2023 på inntil 17 gauper med en begrensning på inntil seks hunngauper eldre enn ett år. En kvote på 15 dyr med inntil fem voksne hunner iverksettes fra jaktstart fordelt på fire jaktområder. Resterende del av kvoten vurderes nærmere i jaktperioden ut fra eventuell ny kunnskap. Det åpnes ikke for kvotefri jakt i regionen i 2023, og beiteprioritert område i deler av tidligere Aust-Agder inngår i kvoteregulerte jaktområder.»

Seniorrådgiver Per Ketil Omholt hos Statsforvalteren i Agder er også intervjuet av NRK.

– Statsforvalteren synes det er helt uproblematisk at skogbruksjefen i Bygland kommune deltar i kvotejakt på gaupe, da han hverken bestemmer størrelsen på kvotene eller reglene som gjelder for jakta, sier han til Jakt & Fiske.

Drapstrusler

Jakt & Fiske har fått innsyn i truslene som har blitt sendt til Bygland kommunenes postmottak eller direkte til skogbrukssjefen etter innslaget på Dagsrevyen:

«Skyt den helvetes gaupejegeren, la gaupa leve. Slike tobente idioter av noen trofesamlere har vi altfor mange av. Fy fanden».

«Ikke akkurat flatterende for kommunen, en åpenbar inhabilitet, grensende til korrupsjon.»

«Jævla taper av en offentlig korrupt ansatt. Du kommer til å bli undersøkt grundig. Alle har svin på skogen, vi skal finne og offentliggjøre dine».

– NRK baserer her en sak på en rollekonflikt som altså ikke er en rollekonflikt, som attpåtil får store følger for vår ansatt. Det er ikke greit. Vi har allerede informert NRK Sørlandet om at vi klager dekningen inn for Pressens Faglige Utvalg, sier Sigridnes.

Tar PFU-klage til etterretning

Fungerende distriktsredaktør Inger-Lise Hansen i NRK Sørlandet sier at allmennkringkasterens dekning i denne saken ikke skiller seg fra andre saker som dekkes, og at NRK tar den varslede PFU-klagen fra Bygland kommune til etterretning.

– Jakt og forvaltning av gaupebestanden er et offentlig anliggende. Pressens samfunnsoppdrag handler om å opplyse om det som skjer i samfunnet og sette søkelys på kritikkverdige forhold, sier hun.

NRK nevner i sin artikkel verken rovviltforliket eller «Forskrift om forvaltning av rovvilt». Om gaupejegerne i Bygland står det at de «opererer nærmest som et lukket broderskap».

– At rovviltjegere kvier seg for å snakke med pressen grunnet voldsom hets, nevnes knapt. Samtidig slår Vær Varsom-plakaten fast at det skal legges vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Opplever du at NRKs dekning her i tråd med VVP?

– Vi opplever at vi i denne saken har jobbet helt i tråd med god presseskikk. Vi jobbet med saken i flere dager og var i kontakt med mange gaupejegere. Felles for alle var at de ikke ville la seg intervjue. Det var også kilder som først sa seg villig til å stille opp, men som trakk seg. Folk står selvsagt fritt til å la være å stille opp, men det er synd fordi det ikke fører til åpenhet.

Hansen forklarer at skildringen om «et lukket brorskap» er ment å gi en beskrivelse av det etterlatte inntrykket av et hemmelighold rundt gaupejakta i Bygland kommune.

– Vi har vært i kontakt med flere andre kilder også. I saken intervjuer vi viltforvalteren hos Statsforvalteren i Agder. Han utdyper hvorfor gaupejegere er så uvillig til å stå frem, sier hun.

– Var NRK klar over at Fjalestad i sin rolle som skogbrukssjef i Bygland kommune ikke har noen påvirkning på gaupekvotene eller gjennomføringen av jakta?

– Vi er klar over ansvarsfordeling og roller. Vi har jobbet grundig med denne saken og vært i kontakt med både rovviltnemnda og statsforvalteren. Det påstås ikke noe sted at viltforvalteren/skogbrukssjefen er ansvarlig for gaupekvote eller gjennomføring av jakt. Vi har kun dokumentert hvem som har ført i pennen Byglands innspill om fri kvotejakt. I artikkelen forklarer Byglands kommunedirektør at beslutningen om jaktkvotene tas to ledd over viltforvalteren og at han derfor anser viltforvalteren som habil.

– Hva tenker NRK om at dekningen har ført til trusler mot Fjalestad?

– En viktig del av pressens samfunnsoppdrag er å sette søkelys på forhold hvor det stilles spørsmål om habilitet og roller - slik vi gjorde i denne saken. Det er naturlig at sakene skaper engasjement og debatt. Det er med på å styrke og utvikle demokratiet. At noen velger å framsette trusler, tar vi selvsagt kraftig avstand fra, sier Hansen.