Over 150 fremmede arter kan invadere Norge

For første gang siden 2018 har Artsdatabanken kartlagt hvilke nye planter, insekter og dyr som er blitt eller er i ferd med å bli introdusert til norsk natur. Fredag fikk klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) overrakt den nye og oppdaterte Fremmedartslista fra ledelsen i banken.

– Ifølge FNs naturpanel er spredning av fremmede arter en av de fem største truslene mot naturmangfoldet globalt, sa Barth Eide da han mottok listen fra direktør Bjarte Rambjør Heide.

Han trakk fram det viktige arbeidet som Artsdatabanken gjør med utvikle systematiske metoder for å skaffe kunnskap og oversikt over spredning fremmede arter.

– Naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen og vi må løse dem i sammenheng, sa Barth Eide.

For små til å bli sett

– Mange arter er for små til at de kan bli sett med blotte øye, eller som har en levevis som gjør at vi ikke se dem, skriver Artsdatabanken om de nye artene som står på kanten til å gjøre inntog i norsk natur.

Fra listen over 2300 arter, og 10 kategorier er 157 såkalte dørstokkarter som er definert som høyrisikoarter. En dørstokkart er en fremmed art som ennå ikke kan reprodusere seg selv utendørs i Norge.

Dersom disse artene får fotfeste i Norge kan de ha negativ effekt på 29 arter som allerede er truet, skriver Artsdatabanken.

Klimaforandringer

– Et varmere klima gjør at stadig flere fremmede arter kan få fotfeste hos oss, forteller Artsdatabanken i forbindelse med offentliggjøringen.

Flere arter er ventet å påvirke norsk natur negativt dersom de skulle få fotfeste, for eksempel akvarieplantene Myripohyllum aquaticum og Cabomba caroliniana som kan endre vannmiljø i innsjøer og fordrive andre planter. Disse nye plantene kan ennå ikke overvintre i Norge, men dersom klimaet blir varmere vil de kunne etablere seg.

– Et av de mest alvorlige skadedyrene globalt sett, brunmarmorert breitege, er blant dørstokkartene, skriver Artsdatabanken.

Billen, som på svensk har det mer passende navnet bärfis og på engelsk stinkbug, fordi den kan slippe ut en illeluktende odør, er påvist i Norge, men det er usikkert om den er i stand til å reprodusere seg. Dersom den sprer seg hit kan den påføre landsbruket store kostnader og skade flere treslag.

– Dette er en art som kan ha betydelige effekter på landbruket. Effekten den har på hjemlige arter er litt mer usikker, sier prosjektleder Olga Hilmo for Fremmedartslista 2023 til NTB.

– De fleste dørstokkartene i høyrisikogruppen er forventet å ha en negativ påvirkning hjemlige arter, både de som er truet og andre arter.

Kinaullhandskrabbe som fremdeles er vurdert som dørstokkart, vil for eksempel kunne konkurrere ut den hjemlige edelkrepsen vår, skriver Artsdatabanken.

Banker på døra

Selv om over halvparten av disse dørstokkartene ennå ikke finnes innenfor Norges grenser, har flere av dem godt fotfeste i våre nærmeste naboland eller i Europa. Siden 2018 da Artsdatabanken sist kartla fremmede artene som sto på terskelen til norsk natur, spres flere av dem nå uten kontroll.

To eksempler er de marine artene japansk sjøpung, havnespy, og muslingen rangia cuneata fra Mexico. Også hageblåbær Vacciniu, corymbousum har funnet veien ut i norsk natur siden 2018.

Hageplanter er en annen trussel mot naturmangfoldet i Norge. Mange arter vi planter i hagene våre er importerte, og kan utgjøre en økologisk risiko. Av 206 plantearter som er vurdert til å utgjøre en høy eller svært høy risiko i årets undersøkelse er 85 prosent hageplanter.