Det er trolig rundt 1000 villsvin her i landet, ifølge en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Den norske bestanden finnes hovedsakelig i grensestrøkene fra Halden i sør til de sørlige delene av Hedmark i nord.

Hvis det ikke iverksettes drastiske tiltak, kan villsvinbestanden fordoble seg hvert tredje år og spre seg i lavlandet langs kysten nordover til Trøndelag, ifølge rapporten.

Professor Eystein Skjerve var faglig leder av arbeidet. Han tror det kan bli 40 000, kanskje opp mot 100 000 villsvin i Norge.

– Det må jaktes aggressivt for å hindre spredning. Erfaringer fra Sverige viser at det må jaktes drastisk for å ha en påvirkning, sier han til NRK.

Skjerve legger til at villsvin kan ta med seg sykdommer som kan spre seg til tamgris og etter hvert til mennesker.

Urealistisk
Nestleder Vidar Holthe i NJFF- Østfold gir VKM- rapporten det glatte lag. Han mener det er helt urealistisk at det skal være 1000 villsvin i Norge.

– Dette gir tettheter langt over de områdene i Sverige som har flest villsvin.

Holthe stiller også et stort spørsmålstegn ved rapportens konklusjon mht. spredningshastighet og utbredelse. At vi etter hvert kan få en bestand på rundt 40 000 dyr spredt utover et område på 70 000 km²^, karakteriserer nestlederen som totalt urealistisk.

– Jamfør rådyret, som ennå ikke er etablert på Vestlandet 120 år etter at det kom til Norge, understreker han.

Hvis målet er å hindre eller forsinke etableringen av villsvin i Norge, er grunneiersamarbeid over stor enheter (minst 30–50 000 daa) nøkkelen til suksess.

– Hva med å sette inn fellingslag fra SNO?

– Helt feil vei å gå! Å oppheve grunneieres jaktrett vil bli oppfattet som en rein provokasjon. I dag finnes det langt flere og mer kompetente jegere lokalt innenfor det området vi har villsvin.

Advarer politikerne
Holthe, tidligere utmarkssjef i Norges Skogeierforbund gjennom to tiår, påpeker at mange jaktrettshavere ser på villsvinjakta som en positiv ressurs, men at organiseringen mangler.

– I tillegg må det tilbys jaktkursing etc. og tillates bruk av kunstig lys ved jaktutøvelsen. Fôring må forbys, men åting tillates. Åting er utlegging av inntil én kg kornprodukter per døgn per åteplass, forutsatt at det blir spist opp og at åteplassen blir brukt til aktiv jakt.

Avslutningsvis advarer Holthe mot politiske vedtak for å finne en kvikk fiksløsning på villsvinproblematikken.

– De mer aksjonspregede tiltakene vil bare øke konfliktnivået ytterligere, uten at man oppnår kontroll over villsvinetableringen.

Skjerve påpeker overfor Jakt & Fiske at Artsdatabanken har anslått dagens villsvinbestand til å være mellom 400 og 1200 individer.

– Hva som skjer videre, avhenger ikke minst av når villsvin passerer Oslofjorden og sprer seg sørover langs kysten. Det er nylig rapportert om villsvin i Son, på østsiden av Oslofjorden.

Teoretiske modeller
– Og sammenligningen med rådyret?

– Neppe relevant, da rådyr har en helt annen biologi og mulighet til å tilpasse seg enn villsvinet, sier Skjerve.

Det var Mattilsynet og Miljødirektoratet som i sommer bestilte VKM- rapporten. Også seniorrådgiver Erik Lund ved Miljødirektoratet tviler

på at den norske bestanden vil telle opp mot 100 000 individer om noen år.

– Tallene i rapporten er basert på teoretiske modeller med utgangspunkt i beregna klimaendringer, framholder han.

Lund viser til erfaringer fra Sverige, der utbredelse og spredning er nært knyttet til menneskelig aktivitet. I vårt naboland settes det ut villsvin for jaktformål, og det drives med massiv fôring.

Dette har medført en sterk voksende bestand og årlige fellinger på mer enn 100 000 villsvin. I Norge ble det i fjor til sammenligning felt rundt 140 dyr.

– Selv om det drives noe fôring her hjemme, er det lite sannsynlig at vi får samme bestandsutvikling som i Sverige.

Lys i mørket
Villsvinet er en ordinær jaktbar art med jakttidsramme hele året. For å håndtere villsvinene vi har i Norge, mener Lund økt beskatning og å slutte med fôring vil være tilstrekkelig for å hindre storinnrykk av villsvin.

– Forutsetningen er at vi får til et godt lokalt rettighetssamarbeid med gode lokale forvaltningsplaner.

– Hva med å tillate lysbruk til villsvinjakt?

– Gjennom endringer i viltloven, har departementet nylig åpnet for å tillate bruk av lys til andre arter enn rødrev. Om dette vil komme beskatningen av villsvin til gode betinger både politisk vilje og et forskriftsarbeid. I løpet av høsten skal vi se på om dette kan være en løsning.

– Hvilke konsekvenser får villsvinet på norsk natur?

– Her har ikke VKM- rapporten gitt noen klare, entydige svar og viser bl.a. til at det mangler langtidsstudier.

Problemene vil øke

Hvordan føler østfoldbonden villsvinproblemet på kroppen? Jon Stumberg (36) er sau- og kornbonde på et 150 daa stort gårdsbruk i Idd ved Halden, ca. seks km fra svenskegrensa.

Jon Stumberg har sett villsvinbestanden øke kraftig de 12 siste årene. Det bekymrer.

– Først var her kun streifdyr. Nå har villsvinet fast tilhold i distriktet. Jeg har observert opptil 30 villsvin på innmarka samtidig, og de kan være på ferde hver natt.

Stumberg forteller at villsvinene roter opp enga; snur gresstuene og beiter kornet. Resultatet er at han ikke får høstet kornet, og graskvaliteten forringes.

Jord i rundballene

– Når villsvinene roter opp jorda og det høstes maskinelt, vil det komme jord i rundballene. Dette gir også grobunn for listeriabakterien, som kan føre til at sauene aborterer eller at voksen sau dør.

Stumberg mener villsvinproblematikken vil eskalere hvis det ikke settes inn tiltak. Raskt.

– I Sverige er det estimert at landbruket taper over en milliard kroner årlig pga. villsvin, framhever kornbonden, som tidligere var styremedlem i Østfold Bondelag.

Fôring provoserer

– Hva må gjøres?

– Villsvinbestanden må skytes betydelig ned. Dessuten provoserer det kraftig at noen fôrer villsvinene for å øke bestanden, påpeker Stumberg, som sammen med et par andre karer har skutt 10–15 villsvin de siste årene.

Stumberg etterlyser en føre var- holdning fra myndighetene. Han mener lovverket må gjenspeile at villsvinet er en uønska art i Norge.

– Jeg ønsker en forskriftsendring der det gis mulighet til å utøve jakt med nattoptikk. Jeg forstår at mange jegere syns det er spennende med en ny art, men ønsker samtidig forståelse for at villsvin er et problem for oss. Dette er levebrødet vårt, sier Stumberg og peker mot en stabel rundballer.