NJFF hever kaste­kompetansen

– Gjør det så enkelt som mulig. Vi må huske på at vi jobber ut fra naturens lover.

Fylkesinstruktør i NJFF Møre og Romsdal, Frank Henry Strifeldt, leder en lydhør forsamling ved Øyan gård i Driva.

I alt 17 lokal- og fylkesinstruktører fra hele landet deltar på samlinga, som skal gi dem kompetanse til å drive kurs i tohånds fluekasting.

Strifeldt gestikulerer med armene. Altaværingen i Hardy-uniform har selv utviklet innholdet for samlinga. På programmet står blant annet innføring og øving i kasteteknikker, innlæringsmetodikk, veiledning av kursdeltakere, og gjennomføring av kursvirksomhet.

For anledningen har NJFF leid valdet Flatvad, i fall teori kan omgjøres i praksis, før vi skriver sesongslutt på Nordmøre.

Tohåndsfisket i endring
Tidligere har NJFF utdannet instruktører med hovedfokus på enhånds. For å møte etterspørselen, ønsker nå forbundet å utdanne flere instruktører med tohånds som sin «gren».

I løpet av samlinga skal instruktørene innom seks ulike kast, prøve ulike stenger og snørekombinasjoner.

– Ved å jobbe parvis, blir det enklere å se hvordan kastingen kan forbedres, i tillegg kan man hjelpe hverandre med å kommunisere bedre.
Strifeldt anbefaler at man starter med flytesnøre i undervisningen, da det kreves langt mer timing med synkeline.

– Det viktigste er å ta vare på energien i kastet. Ikke kast med høyre arma, den brukes bare til å styre. Bruk kun fire fingre, og se hvor lite kraftbruk som skal til!

Strifeldt påpeker at fisket med tohånds har endret seg mye, grunnet stor utvikling på utstyrsfronten de siste 30 årene. Den tradisjonelle overhåndskastet, blir i dag stadig mindre brukt, til fordel for moderne, korte skyteklumper.

– Her i Sunndalen blåser det så ille, at vi hele tiden finner på nye kast, tilføyer Randulf Tverfjell i Molde JFF spøkefullt.

Innlæringsmetodikk
En ting er å beherske tohåndskunsten. Det å instruere andre, blir noe helt annet, understreker Strifeldt.

– En instruktør skal kunne se hva eleven gjør riktig eller feil under kastet. En må kunne skille om det var for høy eller lav hastighet ved opptrekk. I tillegg må man ta høyde for at alle elever er ulike, både med tanke på personlighet, ferdigheter og intimsoner.

– Nå har vi en felles opplæringsplattform. Målet med instruktørsamlinga, er først og fremst å skape en presedens, i tillegg til å utveksle ideer og erfaringer. Det er mange veier til Rom, konkluderer Strifeldt.

Vil skape kastemiljø
I hvert fylke har NJFF en fylkesinstruktør, som har ansvar for å utdanne lokale instruktører til foreningene, samt holde oppdateringskurs for de lokale instruktørene i sitt fylke.

– Vårt hovedfokus har vært å utdanne instruktører i enhånds fluekasting. På sikt vil det muligens bli en egen autorisasjon for dem som kun vil undervise i tohånds, påpeker sportsfiskekonsulent Steinar Paulsen i NJFF.

I dag har forbundet kun en håndfull fylkesinstruktører på tohånds, enkelte fylker samarbeider om en felles instruktør.

– Utfordringen med dem som har gjennomført et kastekurs, er at stanga ofte blir stående i skapet. Ved å utdanne flere instruktører, håper vi å skape flere gode kastemiljøer, også i foreninger uten tilknytning til en lakseelv.

Mønstereleven
Espen Mykløen fra Stranda, kom rett fra VM i casting i Sverige, til instruktørsamling i Driva. Han var naturlig nok «mønstereleven» i Sunndalen, til tross for at casting er en helt annen idrett …

– Casting har egentlig ingenting med fiske å gjøre, likevel er det de samme grunnprinsippene som gjelder.

Da Mykløen skulle lære seg å kaste for seks år siden, var casting utgangspunktet. Selv anbefaler han nybegynnere å trene med reelt fiskeutstyr.

– Før hadde jeg base på Holmendammen i Oslo, hvor jeg kastet hver dag etter jobb, fram til det ble mørkt.

I regi Oslo Sportsfiskere holder Mykløen kastekurs for 60–70 personer i året. Hans råd er å leke med fluestanga.

– Hvis du er lei av å fiske; ta av flua, og sett på en ulldott. Bruk en halvtime ekstra før du går hjem. Øvelse gjør mester!

Fikk publikum
Det er en stor fordel å lære seg å kaste, før man prøver lykken i elva. Selv erfarte Mykløen at fisket ble ganske enkelt, straks han hadde lært seg ulike kast for ulike situasjoner.

På sin aller første fisketur med tohåndsstang, ble det laks på første forsøk.

– Men det var først da jeg utførte snakeroll i lufta, jeg fikk publikum. Gamlegutta i Orkla hadde aldri sett noe liknende, smiler han.

Seks viktige tohåndskast

NJFFs kasteinstruktører må kunne beherske samtlige fluekast som nevnes nedenfor med tohånds fluestang:

Overhåndskast: Overhåndskastet er «fluekastets mor», og tilhører grunnleggende teknikk for alle andre kast. Brukes hvor terrenget tillater bruk av ordinær baksleng.
Strifeldts tips: Start opptrekket med en rolig bevegelse, for deretter å øke hastigheten i det øyeblikket snøret forlater vannet. Fluesnøret må få tid til å strekke seg ut bakover, før du starter på framslengen. Øk hastigheten fram til en bråstopp på fluestanga.

Rullekast: Brukes mest som «tilrettelegger» for andre typer kast. Med et rullekast får du flytesnøret i posisjon på en rasjonell og elegant måte.
Tips: Løft stanga for å stramme opp snøret, og legg mest mulig snøre bak deg i en D-form. Alt skal foregå rolig. For å få god snert i framslengen, er det viktig å få god fart på fluestanga helt på slutten – rett før fluestanga stoppes kontant idet stangbutten presses mot hofta.

Speykast: Kanskje det vanligste kastet innenfor dagens tohåndsfiske. Brukes ofte i trange posisjoner, f.eks. når du har tett vegetasjon bak deg.
Tips: Stå med beina i kasteretningen. Drei kun overkroppen litt nedstrøms når selve kastet starter. Her må du klare å vente, før du løfter opp stangtuppen og tar framslengen. Slå venstre arm ned mot beltestedet og bokse høyre arm kraftig framover, og stans stangbevegelsen kontant.

Dobbelt speykast: Brukes når det blåser sterk vind nedstrøms, fordi flua alltid befinner seg nedstrøms for deg selv. Prinsippet for dobbelt speykast kan enkelt forklares med at fluestanga føres i et avlangt åttetall.
Tips: Hvis du ikke behersker venstrehåndskast, kan et dobbelt speykast være redningen. Stå med beina i retningen som fluelina skal kastes. Drei kun overkroppen litt oppstrøms når selve kastet starter.

Snakeroll: Brukes til å vinkle kastet 90 grader på elva, eller når det blåser nedstrøms. Måten du henter opp fluesnøret og legger dette klart til framslengen, er særegen og gjør at fluesnøret bukter seg i store buer.
Tips: Dersom fluesnøret lager en rispelyd i vannet når du foretar framslengen, kan du prøve å starte framslengen på et litt tidligere tidspunkt, slik at fluesnøret ikke henger seg i vannet.

Snap T: Brukes hvis det blåser sterkt oppstrøms. Egner seg ved bruk av tunge, korte klumper og store fluer. Her skal du ha en sammenhengende bevegelse gjennom hele kastet. Kan lage en del støy i vannet.
Tips: Start kastet med en nærmest rett oppadgående stangføring. Hold venstrehånda i høyde med beltestedet gjennom hele innkastet fram til du løfter opp begge armene og tar framslengen.

Unngå «grisehale»
Dersom du endrer bevegelsene med armer og fluestang i framslengen, kan det forårsake «grisehaler», altså krøll, på lina. Ved innlæring av et nytt kast, er det alltid lurt å begynne med kort fluesnøre.