Prøv sprettert­metoden

Dagen før har jeg observert flere store fisker, vakende langs denne strekningen. I dag er det imidlertid helt dødt, men jeg vet at de er der, selv om de ikke avslører seg med tydelige vak. Elva er glassklar og med polaroidbriller har jeg et godt håp om kunne se fisken.

Noen steder er krattet så tett at jeg må krabbe for å komme fram. Det er mens jeg står på alle fire at jeg blir var skyggen av fisken. Svetten pipler fram og pulsen øker, klassiske tegn på framskredet fiskefeber. Denne fisken er virkelig flott, det er ikke en forventet ørret, men en harr. Men denne harren er av et større kaliber enn det vi tidligere har fått i området, minst halvannen kilo.

Dypt og nært
Etter å ha kikket på fisken en stund, er det ikke noe tvil om at denne harren er i fødemodus. Den vil garantert ta bare jeg får servert en nymfe på rett plass. Etter å ha rekognosert både oppover og nedover langs elvebredden må jeg konstatere at det er nærmest håpløst å få kastet på fisken. Det å bevege seg ut i elva er heller ikke noe alternativ,

Det er forholdsvis dypt tett på land – og jeg vil komme svært nær fisken, som da mest sannsynlig vil bli skremt. Mens jeg ligger der og grubler kommer fiskekompisen oppover langs elva. Jeg peker ut standplassen til den flotte harren. Han nikker og foreslår at denne får vi kun ved hjelp av sprettertmetoden …

På første kastet
Som sagt så gjort, og kompisen får æren av å prøve seg først. Valget faller på en kraftig fortynget døgnfluenymfe. Da avstanden blir forholdsvis kort fra der nymfa treffer vannet til stedet fisken står, er det viktig at den synker relativt raskt.

Dagens mann stiller seg i posisjon med strak arm og sikter nærmest med stanga. Så spennes stanga med en rolig bevegelse, før nymfa sendes av sted. Den treffer vannflata med et lett plopp – sekunder seinere er det fast fisk! Etter noen minutters fight er den klar for landing, og jeg benytter anledningen til å ta noen bilder med undervannskameraet – før det byttes ut med håven.

Vekta stemmer med vurderingen; rett i overkant av halvannen kilo.

Korte “skudd”

Sprettertteknikken med fluestanga, som også kalles pil og buekastet, er like enkel som den er genial. Du spenner rett og slett stanga så mye du tør og «skyter» flua og fortommen av sted.

Det skal ganske mye kraft til for å få det til å fungere. Det er heller ikke snakk om noe «langskudd», men med en smule trening kan du greie å få nymfa tre – fire meter utenfor stangtoppen. Når utgangsstillingen er strak arm med fluestanga rett ut, er rekkevidden allerede nærmere fire meter.

Med et vellykket «sprettert- skudd» kan du doble avstanden, og få flua sju-åtte meter ut. Det kan være de ekstra meterne som skal til for å få presentert flua på en trang fiskeplass.