Du trenger ikke være så redd for flåtten

– Vi skal ikke være så redde for flåtten. Helsefordelen ved å være ute i naturen er mye større enn risikoen for å bli syk etter et flåttbitt.

Det sier Yvonne Kerlefsen i Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, også kjent som Flåttsenteret.

Mildere klima og færre beitedyr har gitt mer vegetasjon og gjengroing. Dette synes flåtten er helt topp. I tillegg har veksten i hjorteviltbestandene hjulpet godt til på flåttens utbredelse. Det er imidlertid en myte at flåtten har preferanser på vegetasjon. Risikoen for å møte på flått er nesten like stor i hager og parker.

Kort sagt: der det er vegetasjon, kan det være flått.

– I Norge bor det 5,5 millioner mennesker og folk får flåttbitt hele tiden, men bare om lag to prosent blir syke, og de aller fleste av disse får kun milde symptomer, sier Kerlefsen.

Borreliose

Flåtten kan bære med seg Borrelia-bakterien, som rammer rundt 7000 personer i Norge hvert år. Det vanligste, og ofte det eneste symptomet, er et rødlig utslett som vokser utover fra bittstedet. Dette kan behandles med en ti dagers antibiotikakur. Noen får i tillegg milde symptomer, som slapphet, hodepine, muskel- og leddsmerter og hovne lymfeknuter.

Blant disse igjen er det 5-600 som får kraftigere sykdom. Er du riktig uheldig, kan du få nevroborreliose. Vanlige symptomer kan være sterke nervesmerter i nakke og rygg, ansiktslammelser og strålesmerter i armer og bein.

– Borreliose kan behandles med antibiotika. Men vi kan også forebygge med å være påpasselige og ved å fjerne flått fort. Det
tar typisk et døgn eller to før flåtten kan begynne å smitte, forklarer Kerlefsen.

Hva er TBE?

Tilfellene av TBE, tick-borne encephalitis, eller skogflåttencefalitt på norsk, har hatt en markant økning de siste fem årene. Man har ingen entydig forklaring, men det at folk har tilbrakt mer tid ute under pandemien, kan ha medvirket. Andre årsaker kan være økt oppmerksomhet og testing, samt faktorer knyttet til klima- og miljøendringer.

TBE er en virusinfeksjon det ikke finnes behandling mot. Og du kan bli smittet rett etter et flåttbitt. Til gjengjeld går det an å vaksinere seg mot TBE, til forskjell fra borreliose.

– Selv om det fremdeles er en sjelden sykdom, er TBE ikke noe du vil ha. Men sjansen for å vinne i Lotto er større enn å bli alvorlig syk av TBE, forteller Kerlefsen.

Mens noen ikke får symptomer i det hele tatt, får noen milde influensalignende symptomer, som vondt i hodet og muskler. Andre igjen utvikler hjernehinne-, hjerne- eller ryggmargsbetennelse med mer alvorlige symptomer som krever sykehusinnleggelse.

Test: Kleskolleksjonen Flått-knocker

I 2021 fikk 70 personer alvorlig TBE-sykdom i Norge. Typiske symptomer er høy feber, sterk hodepine, kognitive endringer som sløvhet og forvirring, oppkast, nakkestivhet, svært nedsatt allmenntilstand og lammelser.

Selve virusinfeksjonen går som oftest over etter noen uker, men for mange tar det lang tid før de er tilbake til normalen. Rest- plager som utmattelse, hodepine og lammelser er vanlig.

Disse bør vaksinere seg mot TBE

Folkehelseinstituttet anbefaler TBE-vaksinen til folk som er mye ute i naturen i risikoområder. De aller fleste tilfellene av TBE til nå, har vært knyttet til kystområdene rundt Agder, Telemark og Vestfold. Vaksinen beskytter mot alle de kjente TBE-variantene.

– TBE er ganske stedsspesifikk. Eidangerfjorden utenfor Porsgrunn er en sånn «hot spot» der mange tilfeller kan spores til, sier Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret.

Voksne menn er overrepresentert på statistikken for TBE. Eldre har mer bruk for vaksinen enn yngre, da eldre mennesker gjerne får kraftigere infeksjon.

Slik får du TBE-vaksine

TBE-vaksinen er en godt utprøvd vaksine, som har vært på markedet i førti år. Den regnes som svært effektiv – langt mer effektiv enn f.eks. influensavaksinene.

Grunnvaksinasjon består av tre doser, der de to første dosene gis med 1-3 måneders intervall. Tredje dose gis 5-12 måneder etter andre dose. Ved fortsatt behov for beskyttelse, bør første booster- dose gis 3 år etter tredje dose, mens ytterligere boosterdoser gis med 5 års intervall.

Start tidlig

Det anbefales å påbegynne vaksinasjon på vinteren, i god tid før flåttsesongen som i Norge begynner i april. Men mer enn 90 prosent av immunfriske personer som får vaksinen, utvikler nøytraliserende antistoffer etter to vaksinedoser og kan forvente tilstrekkelig beskyttelse i inneværende flåttsesong.

Resept kan fås hos fastlegen. Vaksinen kan settes hos fastlegen, apotek eller hos private klinikker. Totalprisen for å bli fullvaksinert mot TBE ligger på kr 1500–1800 hos fastlege og apotek.

To typer Borrelia-bakterier

I Europa er det to hovedvarianter av Borrelia-bakterier som gir sykdommen Lyme borreliose.

En flått har normalt tre års livssyklus, og går gjennom tre stadier der den er avhengig av blod: som larve, nymfe og som voksen flått. Flåtten, som normalt er født «ren», kan få Borrelia-smitte i alle stadier og har da med seg smitten resten av livet.

– Hvis den som larve har vært på en mus eller fugl med smitte, så kan den overføre bakterien året etter som nymfe, forteller Atle Mysterud ved UiO. Han har forsket på hjortedyr, småpattedyr og flått.

Han fant at hjortedyr ikke er reservoar for Borrelia, og flått som suger blod på hjortedyr får ikke i seg smitte, selv om hjor- tedyr er avgjørende for flåttens leveforhold. Gnagere og fugl er derimot reservoar for Borrelia.

– Den ene typen Borrelia finnes hovedsakelig i mus. Den gir oftere rødt utslett og hudsykdom. Den andre typen, som har sitt reservoar hovedsakelig hos fugl, er den som oftere gir nevroborreliose. Får du derfor en rød ring rundt et flåttbitt, kan du med stor sikkerhet si at antibiotika vil fungere, og at du ikke vil møte noen alvorlige symptomer lenger fram i løypa, forteller han.

Problemet er de gangene man får i seg bakterien, men ikke får et tydelig rødt utslett. Da øker risikoen for at man ikke oppsøker lege og får behandling i en tidlig fase av infeksjon, og da kan utfallet bli mer alvorlig.

Kan forveksle borreliose med andre sykdommer

Flått kommer øverst på lista over skapninger folk frykter, trolig godt hjulpet av skumle pasienthistorier i media.

Pia Forsberg, professor emerita ved Linköping universitet, har forsket på flått og flåttbårne sykdommer i en årrekke. Bakgrunnsmaterialet består av prøver fra over 10 000 flått og 5 500 personer til nå.

Britisk studie: Flåttmiddel påvirker insektliv og fiskebestander

– Da vi fant at 30 prosent av flåtten inneholdt Borrelia, gjorde det meg redd. Men etter nærmere undersøkelser fant vi godt nytt: Selv om man blir bitt, og flåtten er bærer av Borrelia-bakterien, er det kun to-tre prosent som blir syke. Av dem igjen kan 80 prosent helbredes med antibiotika. Kun ytterst få får langvarige symptomer, forteller forskeren, som viser til en nederlandsk studie om flåttbåren sykdom. Den viste at 30 prosent av sykdomstilfellene var forårsaket av noe helt annet enn flåttbittet, for eksempel D-vitaminmangel.

Nå undersøker hun om saminfeksjon av Borrelia og andre mikrober kan være grunnen til et mer alvorlig sykdomsforløp, der penicillin ikke hjelper.

– Det finnes mye penger å tjene på folks frykt. Mitt råd er å kle seg hensiktsmessig, med heldekkende klær og gode støvler, samt inspisere kroppen og ta bort de man finner med en gang, sier Forsberg.