Test av Orvis Ultralight Waders
Ny standard for vadekomfort
Orvis nye lettvektsmodell setter standarden for komfort og pusteevne. Men hva er konsekvensen av så lett og tynt stoff?
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Vaderne ble først brukt en hard uke på Grønland, med dagsetapper opp til tre mil. Det ble ikke tatt hensyn til underlag eller kjerr.
Testperioden fortsatte med mange turer på fjellet og i en urban småelv, hvor både glasskår, piggtråd og en og annen sprøytespiss lurte i buskene. I løpet av denne perioden fikk de ikke et eneste piplehull, på tross av at testerens bedre halvdel også utsatte den nye vaderfavoritten for ekstremt ufin behandling.
I likhet med andre Orvis-vadere vi har testet de siste fem årene, er det heller ingen antydning til lekkasjer i sømmene. Det er imponerende.
Komforten er på topp, spesielt kombinert med lette vadesko (se f.eks. Orvis Ultralight Wading Boot). Det minner om å gå i en tynn skallbukse til sommerbruk, sammen med et par halvhøye lette tursko.
Jeg ble heller aldri klam, unntatt i neoprensokkene. Altså er transporten av fuktighet ut av vaderne førsteklasses – en klar konsekvens av framskrittene som er gjort på pustende og vanntette tekstiler de siste årene.
Neoprensokkene er av god kvalitet, og de påmonterte grusbeskytterne gjør jobben. Frontlomma er litt mindre enn på andre modeller, så et eller annet bæresystem ved siden av, vil de fleste med mer enn en liten flueboks ha behov for.
På dager man skal gå langt, er det å bare å brette ned overdelen. Dette gjøres enkelt uten å måtte ta av bukseselene, takket være de magnetiske festene. Så er det bare å sluke mil, kulp etter kulp oppover.
