– Dette takler fiskebestandene

Andre uka i juni var fyllingsgraden i Norge på 42,3 prosent, et godt stykke under medianen på 54,3 prosent de siste 20 årene.

Fiskeforsker Børre Kind Dervo avdramatiserer likevel i stor grad situasjonen. Han viser til ordningen med laveste regulerte vannstand (LRV), som er det laveste vannivå et vannmagasin kan tappes i henhold til konsesjonsbestemmelsene.
– Det uvanlige i år, er at mange magasiner er tappet ned mot LRV, sier han.

Mindre matfat

Vannmagasinene fylles vanligvis opp igjen på våren. I år har situasjonen med lite vann vedvart, og mange magasiner er nesten tomme.
– Matfatet for fisken har naturlig nok blitt mindre, og ned- tappingen har vart lengre enn det som er vanlig. Alle fiskebestander har imidlertid sterke og svake årsklasser og vil takle fint ett år med dårlig produksjon.

Les også: Vernede vassdrag under press

Dervo skiller tydelig mellom nye og gamle kraftreguleringer.

– Eldre reguleringene før 1980 er lite miljøtilpasset, mens de nye reguleringene er mer tilpasset vassdragene med bl.a. minstevannføring.

Dervo legger til at de uregulerte innsjøene i østlandsregionen også har lav vannstand i år pga. lite snøsmelting. Uten den årlige vårflommen, vil forholdene for fisk og bunndyr bli dårligere.

Ny situasjon

– Hva vil den nye kraftsituasjonen med høy vannkrafteksport bety for fiskebestandene?
– Hvis vi får flere år med like lav vannstand som i år, kan vi få flere svake årsklasser. Da vil vi være i en ny situasjon.

Les også: Ønsker miljø­design i vann­magasiner

Dervo tror Vestlandet og Nordland, der mange vann er regu- lerte, vil være ekstra hardt utsatt hvis nedtappingen skulle vedvare over år.

Etterlyser mer kunnskap

I år er det først og fremst fiskevannene i Sør-Norge som har lidd under lav vannstand.
– Det trengs mer kunnskap når vi skal se på langtidseffekten av kontinuerlig nedtapping, sier Børre Kind Dervo.