Ingen av elvene på Vestlandet kan vise til en sjøørretbestand i svært god tilstand. Her «nattjakt» i Eio, i bunnen av Hardangerfjorden. Foto: Atle Skjelde
Ingen av elvene på Vestlandet kan vise til en sjøørretbestand i svært god tilstand. Her «nattjakt» i Eio, i bunnen av Hardangerfjorden. Foto: Atle Skjelde

Sjøørretens anadrome levemåte kan forsvinne

Situasjonen er alvorlig både for villaksen og sjøørreten, men hva skjer hvis det ikke skjer noe?
22. juni 2022

Situasjonen er svært alvorlig for villaksen, som i 2021 havnet på rødlista som «nær truet».

Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er kun 20 prosent av landets 448 klassifiserte laksebestander i god eller svært god tilstand. 40 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand.

Det fortalte avdelingsdirektør Torfinn Sørensen ved Miljødirektoratet, da det første Hardangerfjordseminaret på denne siden av pandemien gikk av stabelen i mai. Han påpekte at den laveste gytebestandsoppnåelsen finnes på Vestlandet.

– Vi er nødt til å få kontroll på lakselusa hvis situasjonen skal bedres for villaksstammene. Rømt oppdrettslaks er redusert, men utgjør fortsatt en stor trussel, sa han.

Situasjonen er like begredelig for sjøørreten: Av 1251 klassifiserte sjøørretvassdrag, er kun 20 prosent i god tilstand. 35 prosent er i dårlig/svært dårlig tilstand. Ingen av vassdragene på Vestlandet er i svært god tilstand.

Næringa skal vokse

– Det er lakselusa som er den klart mest negative påvirkningsfaktoren, sa Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Forsker Thomas Bøhn ved Havforskningsinstituttet (HI) tok for seg effekter av lakselus på sjøørretbestander i intensive oppdrettsområder. Han sa det slik:

– Den anadrome levemåten til sjøørreten kan forsvinne. Sjøørreten har gått under radaren i trafikklyssystemet. Vi trenger en egen, separat risikovurdering og forvaltningsplan.

Les også: Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst

Statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen (Ap) ga ingen klare svar på om sjøørreten vil vurderes i trafikklyssystemet.

Hun framhevet at regjeringen legger vekt på videre vekst i oppdrettsnæringa, men veksten må skje på en bærekraftig måte.

– Nye miljøindikatorer må være målbare, sa hun.

Må vrake halvparten av laksen

Allerede i 1986 startet genbankprogrammet for villaks i Norge for å sikre villaksens genetiske mangfold. I Hardanger har prosjektet Genbank Hardangerfjord mål om å berge bestandene fra utrydding. De siste sju årene er det samlet inn 902 sjøørret og 1062 laks.

– Etter gentesting er bare ca. 56 prosent av laksen fra ti laksevassdrag godkjent brukt i genbanken, fortalte prosjektleder Håvard Lo fra Veterinærinstituttet (VI).

Kjersti Sandvik tok seg av kommentarene. Hun er journalist i Fiskeribladet og forfatter av bøkene «Under overflaten, en skitten historie om det norske lakseeventyret» og «Laksefeber». Hun fastslo at oppdrettsnæringen har vist for liten vilje til å innrømme at de skaper problemer.

Sår tvil

Sandvik viste til produksjonsområde 4 (Nordhord- land til Stadt), der 25 oppdrettere i fjor gikk til søksmål mot staten fordi de etter trafikklyssystemet måtte redusere produksjonen med seks prosent i to år. Oppdretterne mente faktagrunnlaget var for dårlig.
– At oppdretterne har brukt mer tid på å så tvil om forskningen enn å gjøre noe med problemet, er rettssaken de nylig tapte mot staten et eksempel på, sa hun.

Sandvik etterlyste også et klarere språk fra forskere og forvaltning: «Tapt biomasse» betyr i klartekst at fisk dør, men betyr «høy risiko for genetisk innblanding» at villaksen dør?
– Klimaet i debatten er ofte kjennetegnet av enkeltpersoner versus store organisasjoner. Hardangerfjordseminaret er en viktig arena for forvaltning og forskning, sa hun og avsluttet retorisk:

– Hva skjer hvis det ikke skjer noe?

Hardangerfjordseminaret

Årlig seminar som går av stabelen i Norheim- sund i Hardanger i mai med tema knyttet til forvaltningen av fisk i fjord og vassdrag. Ble første gang arrangert i 2008 og er et samar- beidsprosjekt mellom NJFF- Hordaland og Hardangerfjord Villfisklag (grunneierinteresser og NJFF- lokallag i Hardanger).

 

Siste fra Fiske

Dølisjøen i Sør-Odal bød på fine forhold på NM-dagen. Foto: Atle Skjelde
NM Meite

Strengelsrud kapret gullet

Tommy Strengelsrud (49) fra SFK Raufjøringen klatret til topps på seierspallen, da NM-tradisjonelt meite gikk av stabelen på Dølisjøen i Sør-Odal.
Vi har testet denne dispenseren for agnstrikk fra Inova. Foto: Tommy Egra
Orden i strikkesakene

Test av Inova Bait Binder

Agnstrikk er et godt hjelpemiddel for havfiskere. Denne dispenseren gir deg enklere påsurring og hindrer søl på rullen.
Lakseførende strekning i den regulerte Jølstra i Førde er seks kilometer. Laksen er fredet, og sjøørretfisket begrenset. Foto: Atle Skjelde

Åpent om sideløp

Planen til Førde elveeigarlag om å åpne et gammelt sideløp til lakseelva Jølstra, har foreløpig strandet.

På forsiden nå