Annonse

Rømt oppdrettslaks raserer villaksen

Nesten tre av fire nasjonale laksevassdrag er negativt påvirket av rømt oppdrettslaks. I 13 av disse vassdragene er det påvist store genetiske endringer på villaksen, som her i den tidligere storlakskjempen Vosso.

Kun 15 av de 53 laksebestandene som utgjør våre nasjonale laksevassdrag er upåvirket av rømt oppdrettslaks, ifølge en fersk rapport. Konsekvensene er lavere produksjon av villaks i elvene og økt sjødødelighet.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Norge har 53 nasjonale laksevassdrag, der villaksen skal ha særskilt vern mot menneskelige inngrep.

En fersk rapport fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet viser at rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i 13 av disse elvene, som i Rauma i Romsdalen og Målselva i Troms.

I ti vassdrag er det påvist moderate genetiske endringer, som i Namsen, Surna og Vestre Jakobselv.

Rapporten påpeker at ville laksebestander som er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks er mindre produktive og vil produsere færre utvandrende smolt og ha høyere sjødødelighet.

Seniorforsker Sten Karlsson i NINA har liten tro på at utsetting av klekkerifisk vil kunne berge laksebestanden i Vosso. Han peker på rømt oppdrettslaks og lakselus som de to store truslene.

Vosso versting

Vosso i Hordaland er et av vassdragene med størst innkryssing av rømt oppdrettslaks, der det har pågått en redningsaksjon de ti siste årene. I en ny rapport fra Norwegian Research Centre (NORCE) og NINA har forskerne undersøkt statusen til bestanden i Vossovassdraget.

Seniorforsker Sten Karlsson ved NINA fremhever rømt oppdrettslaks som et alvorlig problem for vossolaksbestanden, selv om det trolig også finnes flere andre negative påvirkningsfaktorer.

– Både lakserømming og mengden lakselus i fjorden bør reduseres kraftig hvis bestandssituasjonen i Vosso skal bedres, understreker han.

I Vosso består en stor del av bestanden av utsatt laks.

Genbankmaterialet styrkes

– Laksen fra Voss klekkeri er ikke påvirket av rømt oppdrettslaks. Vil utsetting av klekkerifisk kunne berge bestanden?

– Det er tvilsomt. Selv om økt utsetting av kultivert fisk kan redusere innkryssing i bestanden, kan utsetting føre til andre negative effekter på bestandsnivå.

Ved å benytte såkalt fangst-gjenfangst metodikk, har forskerne estimert antall gytefisk i Vossovassdraget til å være 1350 lakser i 2020.

Bestanden vil bli overvåket nøye de neste årene av bl.a. Norwegian Research Centre (NORCE) og NINA, ifølge Karlsson.

– Genbankmaterialet blir nå styrket for å sikre bestanden. Ved behov vil genbankmateriale bli tilbakeført til vassdraget ved rognplanting.

Rømningstallene i oppdrettsnæringen er på vei ned, men vi kan alltids bli bedre, sier Øyvind André Haram i Sjømat Norge.

Alle feila fra i går

– Den genetiske påvirkningen villaksen har i dag viser tydelig at vi feilet i starten, vedgår kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge.

Haram sier likevel at tallene fra NINA og Havforskningsinstituttet baserer seg på hvordan det sto til i næringa for flere år siden, da de hadde store utfordringer med rømming.

– Rømmingstallene går nedover og det blir stadig færre oppdrettslaks å se i elvene, men vi kan alltids bli bedre. Målet er nullvisjon.

Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet rømte det 20 049 oppdrettslaks i fjor mot 291 264 i 2019 (113 093 gjenfangst).

Haram har mindre tro på at landbaserte anlegg er veien å gå for næringa som helhet.

– Det vil være umulig å flytte alt havbruk i sjø og til havs på land. Dette vil være både plass- og energikrevende, sier han.

Powered by Labrador CMS