Når kvelden siger på i nordmarksvannene er det harvetid. Gode harveplasser er gjerne der hvor det er kort vei fra dypt til grunt vann. Der, i skjul av mørket, kan storfisken komme på kastehold.

Markens gjerninger

Når mørket senker seg vår og høst er det harvetid. Denne urgamle fiskemetoden har på ingen måte gått ut på dato, og fanger fortsatt mye og stor fisk. Gjør deg klar for nattlige eventyr.
27. april 2020

Ute i mørket striper en stor marktugge bortover vannflata. Den fiskes rykkvis og høres godt der den skjener bortover. Så smeller det. Som i én bevegelse senkes stanga, mens bøylen slås over.

Løssnøret løper ut fra den åpne haspelsnella. Kjenner fisken motstand er det kjørt. 10 sekunder seinere heves stanga bestemt, men i den andre enden er det bare halvt avspist duggmark som gir motstand.

Vi er med harveentusiasten Svein Gabrielsen til Store Åklungen, en drøy halvtimes gange nord for Sognsvann i Oslo. Kveldsvakingen har gitt seg fullstendig og nattemørket har senket seg.


Stor mark, stor fisk, hevder Svein Gabrielsen. De største duggmarkene er opp til 30 cm lange og kan veie opptil 15 gram!

Godvær til besvær
– Det er egentlig litt for fint vær for harving i dag, forteller han. Vannflata ligger som et svart speil, uten antydning til krusninger. Men det kunne vært verre. Med fullmåne og klarvær er nok fluestanga eller bunnmeite bedre strategier for å fange fisken.

– Men det er en glimrende måte å få fisk på. Og her i vannet har jeg vel aldri harva uten å få fisk!

Det står med andre ord ikke på trua for fiskeren som har harvet over hele landet på jakt etter storørreten. Det har blitt noen også. På flerfoldige kilo.

Langmyk stang
Stanga er lang og myk. Kroken er en toer, ganske grovt med tanke på at vannet vanligvis gir fra seg ørret i steikepannestørrelse.

– Med en lang og myk stang kan du få til ganske lange kast, uten at marken faller av. Med stivere stenger mister man mer mark i kastet.

Marken er en viktig ressurs. Svein fisker helst med duggmark. En klyse med disse digre markene som kommer krypende opp på plenen etter regnvær, kan minne om en blekksprut når de fiskes rykkvis inni overflaten.

– Blir ikke kastene ganske korte når du bare har marken som kastevekt?

– Vel … Jeg veide den største dugg- marken jeg fant en gang. Den veide 14,7 gram, humrer han.


Når det er grove forhold, harver du grovt! Marken skal fiskes mer oppå enn i vannet. Med lyd og vibrasjoner kan du tiltrekke storfisken. Er det skikkelig mørkt kan du prøve det selv om det er vindstille.

Bevegelig eller på stedet hvil
Med to – tre duggmark på kroken kan du altså komme et stykke, noe han demonstrerer med et kast på nærmere tjue meter kort tid seinere. Nedslaget er som om noen hadde kastet en frosk så langt de kunne. Dessverre ser vi ikke noe til ørreten som var unntaket som bekreftet regelen om at vakingen hadde gitt seg.

– Er det en liten ørret tipper jeg den stikker av. Er det en sværing kan plasket virke lokkende, bare det er mørkt nok.


Når forholdene er litt roligere kan du fiske marken i vannfilmen. Den lager fremdeles mye liv og røre.

Stedet vi står på leverer ikke, og etter en stund beveger vi oss sørover i vannet. Målet er den mørkeste mest granbefengte vika som er. Kun en tynn stripe av himmel slipper til.

– Av og til er det viktig å variere hvor man fisker fra. Andre ganger er det best å stå på samme stedet. Det har trolig med hvorvidt fisken beveger seg mye eller er relativt stasjonær. Finner du et sted hvor det går på fisk etter fisk bør du bli der.


På rolige kvelder uten mye vind og regn, eller når det enda er litt lyst, kan du med fordel fiske marken rett under overflaten. Marken skal helst lage en bul på overflaten. Fisk den rykkvis, så marken pulserer livlig.

Hvis du skulle få en mindre ørret et sted, er det lurt å få den på land så fort som mulig. Da reduserer du sjansen for å skremme den store, som forhåpentlig er på vei langs land på jakt.


Denne gromfisken er et resultat av lang satsing på elveharving. 3,7 kg stoppet vekta på. Foto: privat

Anvendelig metode
Som fangstene til Svein tydelig viser, har han også fått god uttelling på harving i rennende vann.

– De mest spennende stedene er brekk, strømkanter og bakevjer. Egentlig de samme stedene som får en fluefisker til å sikle.

Storfisken oppsøker grunnere vann på nettene uansett om det er rennende eller stillestående vann. I hvert fall alle andre steder enn i Store Åklungen virker det som.

Harvingen bør tilpasses føret. Er det veldig mørkt, en del bølger og regn er det grove forhold. Da harver han helst grovt.

– Du bør variere både inntrekk, fiskedyp og størrelse på agnet etter forholdene. Marken kan rykkes inn i små hopp i overflaten, den kan fiskes i vannfilmen, eller rett under så den bare lager en bul på vannet. Er det rolige forhold kan det være lurt å bruke mindre mark, men jeg syns det morsomste er diger duggmark og grov harving. Jeg tror jeg får større fisk på det, selv om det ikke blir så mange når forholdene er som nå.

Slakk og tilslag
Harving er en eldgammel fisketeknikk som kan utføres med en lang stang, snøre, krok og mark. Det er i grunnen alt du trenger, og sannsynligvis er denne fiskeformen like gammel som de første krokene mennesket klarte å lage. Men selv om utstyret kan være enkelt, er ikke harvingens edle kunst noe man lærer seg på en–to–tre.

– Det tok en stund å knekke kodene, og det vanskeligste var nok tilslagene forteller Gabrielsen, mens han kjærlig graver rundt i en boks med enorm duggmark, disse kjempene av markslekten som kan bli opp til 30 cm lange.

Harving foregår vanligvis på høsten, når ørreten trekker nærmere land i ly av mørket, men er også veldig effektivt på våren. I lyse nordlige sommernetter kan man også harve, men da bør man ha hjelp av litt bølger eller regn for at fisken skal bli trygg nok.

En tommelfingerregel fra Oslomarka er at man kan harve før 20. mai og etter 20. august, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Er det klarvær og månelyst er selv ikke en oktoberkveld spesielt egnet. Om det blåser en liten krusning og er lett yr, kan det være lurt å ha favoritt-tilbehøret til en ørret- panne parat.

Tell til ti
– Du må gi slakk med en gang du merker at det er noe der. Hvis fisken merker motstand, vil den som regel spytte ut marken.

På det neste kastet smeller det til, nesten i det samme marken treffer vannet. Instinktet tar over, stanga senkes og bøylen vippes over så snøret får løpe av spolen. 1001 – 1002 – 1003 … 1010! Der satt den.

Ingen kjempe, men fiskeglede er heldigvis ikke proporsjonal med fiskestørrelsen. En flott 350-grammer landes rutinert i den enorme håven. Kort tid seinere ligger en til på den samme steinen. Begge er røde og fine i kjøttet.

– Den som stakk av med marken var nok langt større, konstaterer harvemesteren, som den sportsfiskeren han er. Når vi forlater Åklungen er vi i hvert fall ikke fiskeløse. Og til helga er det meldt om nattevind og lett regn …


Harvetips:

  • Lange myke stenger er best, men bruk det du har. Mang en stor ørret har tatt på vanlig lettspinnutstyr. Med korte stenger må du være raskere med å senke stanga og gi fisken løssnøre.
  • Snella bør være åpen haspel, så du kjapt kan gi løssnøre.
  • Hodelykt er helt nødvendig, men bruk den minst mulig. Nattsynet blir ødelagt etter få sekunder, og trenger en halvtime på å komme tilbake. I tillegg kan fisken bli skremt av uvettig lysbruk.
  • Må du sette på mer mark går du et stykke unna fiske- plassen før du skrur på lyset. Rødfilter på lykta kan beskytte nattsynet.
  • Svein foretrekker en stor håv for å håve fisken raskt. Unngå alltid unødige forstyrrelser. En stor håv er også enklere å treffe med i mørket. I tillegg kan en av de større ørretene bestemme seg for å ta marken. Lykta brukes kun på større ørret. Bruk helst mørke klær da ørreten har godt nattsyn og ser kontraster svært godt.

 

Siste fra Fiske

Flere feller skal stanse neste invasjon av pukkellaks

Etter kjempeinvasjonen av pukkellaks i sommer settes vel 15 millioner kroner av i neste års budsjett til flere feller i elvene i Finnmark.

Kloring av lakseelv fjernet alle gyro-parasitter

Et større forsøk med klorbehandling av elva Driva fikk has på alle parasittene på fisken. Dermed kan den skånsomme metoden erstatte rotenon.
NM tradisjonelt meite:

Gull til Berg fra Skogen

Rune Marius Berg (47) gikk til topps på Søndre Billingen, etter en oppvisning i kunsten å meite abbor.

På forsiden nå