Rømt oppdretts­fisk eller villaks?

Sommeren 2011 ble det rapportert om store mengder rømt oppdrettslaks i mange elver. Ulike «eksperter» baserte sine utsagn på at det var sammenvoksninger i bukhulen, noe som er typisk for oppdrettslaks – siden denne er vaksinert.
Fredag, 28. juni 2019 - 12:34

Skjell og DNA-analyser av den samme fisken har i mange tilfeller vist at det IKKE dreier seg om rømt oppdrettsfisk, men om villfisk. 

Hvorfor har så villfisken sammenvoksninger i buken? Og er det så sikkert at det faktisk er sammenvoksninger i buken?

I diskusjonen rundt betydningen av rømt oppdrettslaks i våre lakseelver er det naturligvis viktig med kunnskap om hvor mye av fisken som går opp i elvene som er villaks, og hvor mye er rømlinger.

All norsk oppdrettslaks blir i prinsippet vaksinert før den settes i sjøen. Vaksinen forårsaker en bukhinnebetennelse som vanligvis gir synlige sammenvoksninger i bukhulen.


Fig. 1.Illustrasjon av et tverrsnitt gjennom bukhulen på en laks. A BukhinneB TarmkrøsC Krøs til rognD Blodrand (nyre)

Slike sammenvoksninger kan benyttes for å skille mellom villaks og rømt oppdrettslaks, i tillegg til mer tradisjonelle metoder som analyse av skjellprøver, visuell bedømming av kroppsfasong, fargemønster og finneslitasje, samt DNA-analyser.

Korrekt vurdering av mulige sammenvoksninger etter vaksinasjon krever en del anatomisk kunnskap og erfaring, da det er store muligheter for forveksling med normale anatomiske strukturer i bukhulen.

Både normale strukturer og patologiske forandringer i bukhulen hos villfisk kan feiltolkes som vaksinesammenvoksninger, og dermed gi grunnlag for feil kategorisering av fisken.

Her følger en oversikt over ulike strukturer i laksefiskenes buk, tilstander som kan forårsake sammenvoksninger hos villaks og de vanligste formene for sammenvoksninger forårsaket av vaksinering hos oppdrettslaks.

Normalanatomi
Høyerestående dyr har en stor kroppshule, der vi finner de fleste indre organer. Innsiden av kroppshulen er kledd av bukhinnen.

Organene i kroppshulen (magesekk, tarmer, lever, milt og kjønnsorganer) ligger ikke fritt, men er hengt opp i krøs, som er utfoldinger av bukhinnen. (Fig. 1.) Krøsene omslutter og holder organene på plass i bukhulen, slik at sannsynligheten for feilleie eller tarmslyng reduseres.


Fig. 2. Krøset til tynntarmen med tydelige blodårer.

Dessuten går blod- og lymfekar, samt nerver til organene i dem (Fig. 2). Blodranden (nyrene) hos fisk ligger over selve bukhulen og er ikke omgitt av noe krøs. I prinsippet er krøsene en sammenhengende struktur, men de ulike delene har vanligvis ulike navn ut ifra hvilket organ de er festet til.

Krøsene kan ha ulik tykkelse og utforming og kan ofte være vanskelige å se. På eldre og stor fisk er de gjerne mer markerte enn hos små/yngre fisk. Fett kan også lagres i krøset, slik at det oppfattes som tykt og markert.


Fig. 3. Sammenvoksninger rundt parasitt i buken hos vill laks.

Sammenvoksninger i buken hos villaks
Hos flergangsgytere er det vanlig at rognkorn kan bli liggende igjen i bukhulen etter gyting. Slik rogn blir delvis suget opp utover vinteren, men kan bli liggende som små punkterte baller («nymåner») i bukhulen.

Disse kan virke litt lokalirriterende, og det er ikke uvanlig at de gir en svak betennelsesreaksjon som kan feiltolkes som vaksinesammenvoksninger. Villfisk som blir fanget, strøket for rogn og deretter gjenutsatt, kan utvikle sammenvoksninger etter hardhendt klemming eller slag mot bukhulen.

Ved gjenfangst vil slik fisk kunne feiltolkes som oppdrettslaks med vaksinesammenvoksninger.

En del parasitter i bukhulen hos villfisk kan gi opphav til irritasjon og betennelse som i sin tur kan gi sammenvoksninger som kan feiltolkes som vaksinebivirkninger (Fig. 3).


Fig. 4. Kveis (nematoder) i tarmkrøset hos vill laks.

Hos voksen laks vil det først og fremst være larver av marine rundmark (nematoder) som er aktuelle. Disse er også kjent som kveis og finnes som regel oppkveilet i flate spiraler, særlig på lever og blindtarmer (Fig. 4).

Vaksinasjon
All oppdrettslaks blir i dag vaksinert før smoltifisering for å beskytte fisken mot tapsbringende sykdommer i sjøvannfasen. Vaksinering gjøres i god tid før utsett i sjøen, slik at fisken får tid til å utvikle beskyttelse mot de sykdommer det vaksineres mot.

Selve vaksineringen gjennomføres ved at fisken sultes et par dager for å redusere mengden innhold i tarmen. Etter bedøvelse injiseres 0,05 eller 0,1 ml vaksine i bukhulen.

Betennelsesreaksjon
For å forsterke og forlenge virkningen av vaksinen, slik at den gir beskyttelse gjennom hele sjøvannsperioden, er vaksinen tilsatt en forsterker, vanligvis en olje. Kombinasjonen av flere vaksinekomponenter og olje gjør at vaksinen framkaller en betennelsesreaksjon i bukhulen, rundt det området der vaksinen blir injisert.


Fig. 5. Normale sammenvoksninger rundt injeksjonsstedet hos oppdrettslaks.

En moderat betennelsesreaksjon er en ønsket og viktig del av den beskyttelsen som vaksinen skal gi, og gir vanligvis ikke alvorlige sammenvoksninger (Fig. 5). Graden av og omfang av sammenvoksninger klassifiseres etter den såkalte Speilberg skala, der 0 er ingen reaksjon (uvaksinert fisk) og 6 er meget alvorlige og omfattende sammenvoksninger.


Fig. 6. Vaksinesammenvoksning med mye melanin (svart pigment).

Sammenvoksninger opp til grad 2 til 2,5 regnes som normalt og akseptabelt, og medfører vanligvis ikke tilvekstreduksjon eller kvalitetsmessige problemer ved slakting. Vanligvis vil sammenvoksningene være til stede helt fram til fisken slaktes. Det kan av og til være betydelig innslag av et brunsvart pigment i områder med sammenvoksninger (Fig. 6).

Sammenvoksningene kan av og til få et langt mer alvorlig omfang enn normalt, og vil kunne opptre i store deler av bukhulen. Årsaken(e) til dette kan dels være uheldige forhold under vaksineringen (dårlig vannkvalitet, syk fisk), dels skjer dette uten at man kan forklare hvorfor.

Alvorlige sammenvoksninger kan medføre betydelige helse- og velferdsproblemer i tillegg til et betydelig produksjons- og kvalitetstap. Slike sammenvoksninger kan opptre på ulike steder i bukhulen, vanlige lokalisasjon er i forkant av og over leveren, rundt blindtarmene og rundt milten.

Noen oppdrettslaks utvikler svært små eller knapt synlige bivirkninger etter vaksinasjon. Det vil også kunne forekomme at noen eksemplarer kommer seg gjennom vaksinasjonsprosessen uten å bli vaksinert. Det kan således forekomme rømt oppdrettslaks uten sammen- voksninger i buken!


FAKTA

  • Normale strukturer, dvs. krøs, kan feiltolkes som sammenvoksninger hos både villfisk og oppdrettsfisk.
  • I de aller fleste tilfeller opptrer vaksinesammen- voksninger i området rundt injeksjonsstedet, dvs. i bakkant av blindtarmer og rundt milten. Det er vanlig med strenger av sammenvokst vev mellom dette området og bukveggen. Sammen- voksninger hos oppdrettsfisk er vanligvis langt fastere og vanskelige å løsne enn det man kan finne hos villaks.
  • Svart eller brunsvart pigmentering er ikke uvanlig i tilknytning til vaksinesammenvoksninger. Dette forekommer sjelden hos villfisk.
  • Sammenvoksninger forårsaket av parasitter hos villfisk er ofte lokalisert til leveren og blind- tarmene. Det er vanligvis mulig å se parasitten, enten fritt eller innkapslet.

 

På forsiden nå