Fluefiske i Ville Vesten
Få fiskedestinasjoner er så tilrettelagt for fisketurister, uten å miste sjelen og særpreget som Montana. Enkel logistikk og god tilgjengelighet i uslåelig kombinasjon med stabilt godt fiske og relativt forutsigbare klekkinger gjør dette til en drømmedestinasjon.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Denne saken ble først publisert i Jakt & Fiske #10, 2015. Den er like aktuell for de som vil oppleve Montana denne høsten og våren.
Idet jeg bakset meg ut av en kollapset lavvo i grålysningen ved bredden av Bighorn river, var det to ting som plutselig sto tindrende klart for meg: Stjernehimmelen over det øde prærielandskapet avslørte hvorfor denne staten kaller seg «Big sky». Og jeg ikke var det første menneske i historien som hadde en litt røff morgen i en tipi i denne delen av verden. Kvelden før hadde vi slått leir i ørska etter en lang reise, og ingen av oss reflekterte over det faktum at temperatur i USA meldes i Fahrenheit, noe som betyr at 10 grader ikke er spesielt varmt og at skyene i horisonten byr på snø.
For meg ble denne første dagen i Montana en oppskrift på avhengighet.
Knut Johan Ruud
Vi må ha sett ut som et firkløver fra en Cormac McCarthy-roman der vi gikk på den snødekte prærie med bjørnespray på venstre hofte, foldehov på høyre og sju centimeter med nysnøkladder på filtsålene. Ikke et land for gamle menn, ifølge fiskekompis Svein Rødbergshagen. Alle fluefiskere som har vært ute en vinterdag før, vet at snø ofte gir godt fiske. Døgnflueklekkingen vi opplevde denne formiddagen var verdt reisen alene. Kombinert med mengden vak og den høye snittvekten på fiskene, ble det en opplevelse som har preget meg for ettertiden.
Bare må ha det
Få ting kan jekke ned en selvhøytidelig purist mer enn ca. 127 ørreter innenfor kastehold, som ikke vil ta flua. Den store mengden ekte vare gjør at man må treffe svært nøyaktig med kastet, både i presisjon og timing. Ørreten er ikke villig til å flytte seg, eller endre rytme, for å ta ei flue. Det hjelper heller ikke at døgnfluene som klekket var tre millimeter lange, mens fluene vi brukte var krok #20 – altså gigantiske i forhold.
For i det hele tatt å kunne se flua, brukte vi en større (#14) fallskjermflue og festet en #20 spent spinner i en bit fortom fra krokbøyen. Dette oppsettet gjør det mulig å se om flyt og plasseringen blir riktig, og det skjer jo av og til at ørreten sier ja takk til en større munnfull. Fordelen med små insekter er at ørreten må spise veldig mange for å fylle magen, fisken flytter seg ofte inn på roligere vann og kan også stå mye tettere sammen. Man kan dermed dekke flere fisk per kast. Vi snakker altså små fluer, lange fortommer og mye vak. For meg ble denne første dagen i Montana en oppskrift på avhengighet.
Livingston I presume?
Montana er kun tre prosent mindre i areal enn Norge, og har litt i overkant av en million innbyggere. Det betyr svært lav befolkningstetthet, noe som mildt sagt er forførerisk i kombinasjon med sju nasjonalparker og flere tusen kilometer med ørretelver. Blue-Ribbon er en offentlig betegnelse for ørretelver med svært godt fiske, Montana har 720 kilometer elv med denne betegnelsen. En av disse er Yellowstone River, den lengste uregulerte elva i USA, som har et svært godt fiske etter brunørret og stedegen strupesnittørret.
De uregulerte elvene, særlig Yellowstone og Madison, er ikke like næringsrike som de regulerte elvene, men holder ørret av imponerende størrelse som kan være lettere å lure i den raskere strømmen. For å få fullt utbytte av disse elvene, vil jeg anbefale å leie guide en dag eller to. Disse raskere elvene er svært godt egnet for fluefiske på amerikansk maner, fra elvebåt. Hvis man er villig til å sette på en stor streamer, er muligheten for troféørret langt større i disse elvene enn i de regulerte.
Livingston er et veldig bra utgangspunkt for å fiske i Yellowstone river og de private kildeelvene i Paradise Valley. Byen har også et fluefiskemuseum (International Federation of Flyfishers museum) og et framifrå steak house som alene er verdt et besøk. (Montana’s Rib an Chop House) Livingston er også en inngangsport til Yellowstone nasjonalpark.
Verdens første nasjonalpark
Det er en forunderlig opplevelse å bo i telt i Yellowstone nasjonalpark. Selv politikere ble så bergtatt av denne unike naturen at de besluttet å verne området allerede i 1872, parken står også på FNs verdensarvliste. Det er verdt å bruke dyrebar fisketid på å kjøre gjennom parken. Skulle fiskesuget melde seg, er her flere fine fiskeelver, Slough Creek er min favoritt. En søt liten elv som meandrerer seg gjennom gressletter og gammelskog, og bestanden av strupesnittørret er god.
Den tette bestanden av bjørn gjør teltliv ekstra spennende, og det er lurt å sette seg inn i bjørnevettreglene slik at man ikke inngår i næringskjeden. I hovedsak går det ut på at man ikke lar matvarer ligge slengt rundt i campen. Det kan også være greit å forsikre seg om at minst en av fiskekompisene dine løper saktere enn du gjør.
Lærdom fra snøværet ved Bighorn
Allerede på flyet hjem fra den første turen, ble det lagt planer for nytt besøk året etter. Klok av skade gjorde jeg langt bedre forberedelser til neste tur. Sommersovepose ble byttet med 3-sesongs pose, flueboksen ble fylt med sikte på å tåle tap av to og to fluer i slengen, og den teite, lille foldehoven ble byttet ut med en i mer egnet størrelse.
Turene til Montana har funnet sted på høsten for min del, selv om fisket nok kan være bedre vår og sommer. Den viktigste grunnen til at jeg har reist på høsten, er at jeg prioriterer fisket hjemme i juni/juli/august. Et annet moment er at det på høsten også er færre fiskere i Montana. Årlig besøker nesten tre millioner sportsfiskere denne staten, de fleste kommer på sommeren.
The Times They Are a-Changin’
Turopplegget har også endret seg med tiden, fra den første turen med en gruppe venner i telt, til seinere års turer med bobil og barn. Selv om Montana ligger mye lenger sør enn Spikkestad, gjør høyden (stort sett over 1000 moh.) at nattetemperaturen svinger ganske mye. Bolig med fyringsmulighet er derfor å foretrekke når familien er med. Det er et stort tilbud av hytter, moteller og lodger i alle prisklasser.
Min iver etter å kunne fiske når det er minst mulig vind, gjør det hensiktsmessig å kunne bo rett ved elva, derfor har vi valgt å leie bobil. Da kan man raskt gjøre retrett hvis værgudene blir sure, samtidig kan man like raskt rykke ut igjen. Infrastrukturen i Montana tillater dessuten adkomst til fiskeplassene selv om du har bil med parkettgulv, redneck radar (parabolantenne) og slagvolum som en obos varmtvannsbeholder.
På de to siste fisketurene har vi tilbrakt til sammen 68 netter i bobil, kjørt over 10.000 km og fisket i tjuetalls elver. Helt perfekt løsning for oss. Det eneste man må huske på, er at det er flere hjortedyr enn folk i denne staten, det er derfor ikke anbefalt å kjøre bobil i mørket.
Reise
Fly er å foretrekke. Jeg anbefaler å fly via Island og Seattle til enten Billings eller Bozeman.
Fordelen med å fly via Island, er at du slipper mellomlanding på en stor flyplass hvor bagasjen blir borte, og du trenger ikke beregne mye tid for å rekke neste fly. Keflavik har bare en terminal, det er med andre ord enkelt å rekke gaten i tide.
Kostnad: ca. kr 7000 per hode.
Truck Norris?
Når du skal velge bil, er det greit å vite at det ikke nødvendig med 4x4 eller høy bakkeklaring, du klarer deg fint med en vanlig personbil til ca. 200 kr per dag. Det er mye å spare ved å booke tidlig på for eksempel www.eleiebil.no. Da kan du bruke det du har spart på å oppgradere til V8 og 4x4. Like gøy som unødvendig.
Overnatting
Telt: 6–10 dollar per natt på offentlige campingplasser. 30–40 dollar på private med alle fasiliteter.
Hytter /motell: fra 70 dollar per natt.
Lodge: fra 250 dollar.
Bobil: fra 65 dollar per dag.
Guider, fiskeutstyrsbutikker og info
Det er relativt uvanlig for norske sportsfiskere å leie en guide. Det koster litt, men kan være en svært god investering for å lære seg nye elver/områder og fisketeknikker. En annen stor fordel er at det følger båt med guiden, noe som gjør hele elva tilgjengelig. Forvent å måtte betale fra 475 dollar (ca. 3500 NOK) for full dags fiske, tips på15-20 prosent kommer i tillegg.
slideinn.com legendarisk fluesjappe ved Madison. Drives av streamer-guru Kelly Galloup og er verdt et besøk. Veldig bra blogg med hyppige oppdateringer.
headhuntersflyshop.com verdens morsomste fluesjappe? Losji, guider, fiskeutstyr og sagnomsuste terrasse after-fish seanser. Veldig bra blogg med dagsfersk info om vær, vannstand og klekkinger på Missouri ved Craig
www.bighornangler.com losji, guider, hyppig oppdatert blogg og alt du måtte trenge for å fiske i The Bighorn River.
www.yellowstoneangler.com Guider, fiskeutstyr og informasjon om fisket i Yellowstone området. Butikken er vel verdt et besøk.
Hvis du ønsker å leie en guide uten å gå via ei fluesjappe, kan jeg anbefale Chris McAdams, som guider på Blackfoot, Clarkfork, Bitterrot River og Missouri. (McAdams Fly Fishing tlf.:
406 250–7122. E-post: mcadams.chris@gmail.com.)
Fiskekort
Fiskekort for Montana kan kjøpes i de fleste fiskeutstyrsbutikker, Wallmart og sportsbutikker. Fiskekortet koster 70 dollar for en hel sesong. Alternativt kan det kjøpes på nett (http://fwp.mt.gov/fishing/license/).
Fiskekort for Yellowstoneparken kan kjøpes i fluefiskebutikkene i utkanten av parken, på ranger stasjoner, og ved inngangene til parken.
Litteratur
Alle turer blir bedre med forberedelser, eller i det minste gjør forberedelsene at turen gleder mer i forkant. Jeg anbefaler følgende bøker: Neale Streeks, Small fly adventures in the West
Mike Lawson, Spring Creeks.
