Sportsfiske er blitt selve livet for Jeanett Bersås. Hun driver mest med havfiske, men er nå også blitt skikkelig hekta på laksefiske.Foto: privat
Det er trendy å være jakt- og sportsfiskejente på Instagram. Følgerne finnes i titusenvis. Sett fra utsiden er det friskt og velregissert. Men er alt bare fryd og gammen?
Torgeir W. Skancke Torgeir W. Skancke
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Noen forteller bare om positive opplevelser – andre har mottatt uønsket oppmerksomhet, hets og trusler.
«Alle» nordmenn er på Facebook. De yngre bruker imidlertid i større grad plattformer som Instagram, Snapchat og YouTube. Dette er tjenesten der man følger utvalgte profiler, ofte innenfor de interesseområdene man har selv. Mange er nærmest blitt Insta-kjendiser, med titusener av følgere. En populær emneknagg er #friluftsliv. Det samme gjelder #jakt og #fiske.
Bildene oser av friskhet, jakt- og fiskeglede. Det er ingen tvil om at dette kan være en viktig rekrutteringsarena. Ikke minst blant jenter. For damene er tydelige i det digitale rampelyset.
Men er det bare fordeler med Instagram-trenden? Mange av de store profilene har egne samarbeidsavtaler med utstyrsleverandører. Dermed er det viktig at utstyret synes i bildene, og at personene på bildene tar seg godt ut.
Kritikk for «rosapreg» I fjor høst skapte friluftsprofilen Tonje Helene Blomseth – @tonje.blomseth – debatt med et blogginnlegg der hun gikk sterkt ut mot denne trenden:
«Jeg mener at denne bransjen er på vei til å bli noe «rosapreget» (…) Friluftsliv er på vei til å bli en strigla og glamorøs bransje hvor utseende og matchende antrekk tar mer og mer over. Er det noe friluftsliv ikke skal være – så er det dandert og tilgjort. På sosiale medier ser vi ofte en photoshoppet versjon av virkeligheten som ikke ligner grisen. (…)
Jeg sier ikke at folk ikke skal få lov til å være seg selv. Men er det naturlig å være sexy på jakt? Er det realistisk å jakte med minimalt av klær på? Jakt er blod, svette og tårer. Det er jo det er. Det er ikke oppstilte bilder i rosa truse med rifla slengt over skulderen», skrev hun.
Lidenskapelige utøvere Diskusjonen om utstyrs- og utseendefiksering vil trolig ikke gi seg med det første. På den annen side: Skal denne diskusjonen så tvil om kvinnelige jegeres og sportsfiskeres faktiske dyktighet?
Vi har intervjuet 10 jenter om hvordan det er å være på Instagram, og om trendens fordeler og ulemper.
Det er i alle fall liten tvil om disse utøvernes habilitet: De fleste av dem er svært så dedikerte innenfor hobbyen sin. Mange er også opptatt av at de kan være forbilder for den oppvoksende generasjon. Les og gjør deg opp din egen mening!
Utsatt for stalking
@jeanett_fishing
Jeanett Bersås (34), sportsfisker og prosessoperatør, Odda. 22 200 følgere på Instagram. Abu Garcia Pro Team-member.
– Jeg fisket med faren min da jeg var liten, men fikk lyst til å ta det opp igjen for fire år siden. I starten gikk det i slukfiske fra land. Ganske fort kom jeg i kontakt med noen av de beste i havfiskemiljøet – folk som er av mine beste venner i dag. Jeg hadde en bratt læringskurve, lærte om artsfiske og hoppet inn i konkurranser. Allerede fire måneder seinere ble jeg norgesmester, og deretter tok jeg sølv i EM på Island. I dag er fisking livet mitt, forteller Jeanett.
– Jeg er egentlig ikke en person som ønsker oppmerksomhet. Det handlet om å dele fiskeopplevelser. Men også fordi utstyret var så dyrt, tenkte jeg at det å få følgere kunne være en vei til å få hjelp med utstyr, sier Jeanett.
– Hvorfor begynte du med Instagram?
– Hva er det beste ved å være på denne plattformen?
– Jeg har veldig lyst til å vise barn, unge og jenter at friluftsliv er for alle. Selv drev jeg ballspill i mange år, men fotball er ikke for alle. Fisking derimot, er veldig lavterskel.
– Jeg får en del meldinger som går på andre ting enn sportsfiske. Da blokkerer jeg avsender med en gang, fordi jeg er ikke ønsker den typen oppmerksomhet. Det verste var imidlertid da jeg fikk en «stalker» i fjor. Denne mannen flyttet fra USA til Odda. Nå er han heldigvis kastet ut av landet. Jeg opplevde situasjonen veldig skremmende, men fikk masse støtte både i Norge og i hjembyen hans i USA. Jeg kuttet ut Instagram ganske lenge, men er på vei tilbake igjen nå. Fiskinga hjalp meg faktisk gjennom situasjonen, forteller Jeanett Bersås.
– Du har mange følgere. Hender det også at du får uønsket oppmerksomhet?
Ellen Marie Larsen begynte aktivt som fluefisker i 2014. Hun ønsker å bidra til at flere jenter begynner å fiske. En av ulempene med Instagram, er at det er tidkrevende, mener hun. Her fra Talkeetna Fishing Lodge i Alaska.Foto: privat
Ellen Marie Larsen (37), sportsfisker og salgssjef, Halden. 15 900 følgere. Guideline Pro Team-member.
Ellen Marie Larsen er også en sportsfisker som har tatt opp hobbyen igjen i voksen alder, etter at barn har blitt større og tida har tillatt det. I 2014 startet hun både som fluefisker og instagrammer. Det går mest i laksefiske i elv, men også sjøørretfiske på kysten.
– Hvordan får man 16 000 følgere?
– Jeg tror nok det er en fordel å være jente sånn sett, siden det ikke er så mange jenter som driver med det. Man merker jo dessuten hva som fungerer, mht. tagging og å være aktiv på plattformen, sier hun.
Hun forteller om lite uønsket oppmerksomhet, men at det hender hun får tilsendt bilder hun ikke liker. De blir slettet med en gang.
– Jeg er veldig opptatt av ikke å ha følgere av noen annen grunn enn sportsfiske. Derfor legger jeg kun ut bilder av meg selv og fisk, og ingen form for lettkleddhet, sier hun.
Ellen Marie Larsens motivasjon for å være på Instagram er å dele det som er hennes lidenskap. Hun ønsker også å bidra til at flere jenter begynner å fiske, og at kvinner kan dele bilder, erfaring og opplevelser.
Janne Svihus (24) jeger og automatiker, Ålgård, 23 100 følgere. Medlem av NJFFs ambassadørteam. Har også samarbeidsavtaler med A-TEK, Real turmat, Brynje, Vom hundemat og GRS rifle- stokker.
Janne Svihus har 23 000 følgere på Instagram, og er valgt ut som en av NJFFs nye ambassadører. Hun er en svært aktiv jeger og fisker, og NJFF mener hun har sammenfallende verdier med forbundet.
Janne Svihus er en av medlemmene i NJFFs nye ambassadørteam. Dermed vil medlemmer av NJFF og resten av det friluftselskende Norge få sjansen til å bli bedre kjent med Janne framover.
– Jeg synes det er veldig kjekt å være på Instagram. Noe av grunnen til det, er at jeg er over gjennomsnittet glad i å ta bilder. Av og til har jeg nesten mer lyst til bare å ta bilder av jaktsituasjonen enn å gå etter bikkja! forteller Janne Svihus.
Hun har vært med på jakt fra hun var liten, og jakter høsten gjennom, både små- og storvilt: rype, skogsfugl, hare, rådyr og hjort. Hun fisker også. (Gå inn på profilen hennes, @jannesvihus, og sjekk bilder av flotte ørreter!)
Janne Svihus har 23 000 følgere på Instagram, og er valgt ut som en av NJFFs nye ambassadører. Hun er en svært aktiv jeger og fisker, og NJFF mener hun har sammenfallende verdier med forbundet.Foto: privat
– Er det andre som tar bildene av deg, eller tar du dem selv?
– Jeg bruker ofte selvutløser og stativ, så det tar jo litt tid å gå fram og tilbake …
Janne forteller at hun bruker et kompakt systemkamera, altså et kamera med utskiftbar optikk. Det er imidlertid ikke et speilreflekskamera, men en type som tar mindre plass i sekken.
– Man har jo ganske mye utstyr med på jakt- og fisketurer, og da er det viktig at kameraet ikke tar for stor plass, sier hun.
Janne Svihus har stort sett positive erfaringer med Instagram.
– Det er mange kjempehyggelige folk som sier at de også får lyst til å dra ut, når de ser bildene mine. Og da er et av målene mine oppnådd, sier hun.
– Tror du flere blir interessert i jakt som følge av Instagram-trenden?
– Ja, det har i alle fall blitt kjempepopulært med jakt og friluftsliv. Folk ser at det er kult å gå på jakt, og flere får lyst til å prøve.
Janne Svihus’ tips til jegere og sportsfiskere som vil prøve seg på Instagram: prøv ikke å være noe annet enn deg selv. Det er det ekte og autentiske som er det beste.
Siri Myhra (29), Alta, jeger og helsefagarbeider, 20 400 følgere. Ambassadør for varmevest.no.
– Det å være synlig som jeger på Instagram har jeg opplevd som 90 prosent positivt. Det hender at jeg får negative kommentarer, men ikke ofte, sier Siri Myhra.
Hun er opprinnelig fra Siljan, men flyttet til Alta for tre år siden, og trives som finnmarking.
– Det er mye friere her enn sørpå. Her har jeg mulighet til å jakte rype overalt. Vi søker også elgjakt hvert år. Hvis vi ikke får, jakter vi andre steder, forteller hun. Myhra kommer fra en jaktfamilie og fikk være med på jakt som liten. Jegerprøven tok hun for seks år siden. Siri Myhra driver også jaktfelt- og leirdueskyting.
Instagrammer ble hun samtidig med at hun flyttet nordover.
Siri Myhra ble instagrammer da hun flyttet fra Telemark til Finnmark for tre år siden. Hun mener det er mest positivt å være på plattformen.Foto: privat
– Jeg begynte bare å legge ut bilder av hobbyen min, og fikk mye respons. Det bygde seg opp, og nå har jeg et nettverk over hele landet, sier hun. Myhra er positiv til følgene av det å være stor på Instagram. Som ambassadør for Varmevest får hun delta på jaktarrangementer og messer, samt tilgang til utstyr.
Hun forteller at det er mye jobb med å bygge seg opp på sosiale medier. På det meste satt hun på mobilen to timer daglig. Men så har det altså fått en del hyggelige følger. Som da elgjaktlaget ikke fikk jakt på Finnmarkseiendommen i fjor.
– Jeg la ut en forespørsel på Insta om noen hadde jakt, og fikk tilbud fra hele landet. Vi endte opp i Sverige, smiler hun.
Christina Gjertsen (27), sportsfisker og fotograf, Vejle, Danmark. 16 600 følgere. Ambassadør for Eagle products.
«Fotografeen» er oppvokst i Lakselv, omgitt av perler som Børselva, Stabburselva og Lakselva. Da er det ikke unaturlig å bli sportsfisker. Hun fisket med foreldre og besteforeldre som liten, men det var først for fem år siden hun ble pasjonert fluefisker.
– Kicket kom da jeg tok min første laks. Det var helt vilt, ivrer hun.
– Det jeg ønsker, er å vise fram Finnmark og Danmark, og inspirere andre til å være mer ute i naturen.Foto: Christina Gjertsen
Christina Gjertsen jobbet fire år som fotograf i Forsvarets innsatsstyrke. I dag livnærer hun seg som bryllupsfotograf og grafisk designer. Instagram-profilen, som hun opprettet for tre år siden, bærer også preg av visuell kvalitet.
– Det jeg ønsker, er å vise fram Finnmark og Danmark, og inspirere andre til å være mer ute i naturen. Men det er ikke alltid kameraet er med på tur. Fiske handler om å finne ro og balanse, og da ligger ofte kameraet hjemme, sier hun. Gjertsen forteller også at det å få følgere på Instagram ikke kommer av seg sjøl.
– Alt handler om hvor mye engasjement du legger ned, som det å skrive tilbake til følgerne.
– Mange store instagrammere er ambassadører for forskjellige utstyrsleverandører. Hva innebærer det?
– For min del innebærer det at jeg inngår et samarbeid med en leverandør jeg kan stå inne for at leverer kvalitetsprodukter. Deretter tester jeg produktene når jeg er ute på tur. De blir også eksponert i bildene jeg tar. De kan bruke disse bildene som de vil.
– Er det en del av inntekten din?
Da Christina fikk sin første laks var det ingen vei tilbake.
– Nei, dette er kun produkter jeg får bruke, og blir ikke betalt i kroner og øre.
Christina Gjertsen poengterer at 16 600 følgere ikke er mye i instaverdenen, og tror de færreste norske jakt- og fiskejenter får betalt for det de driver med. Det er et stykke opp til Tonje Blomseths 54 900 store følgerskare (hundekjøring og generelt friluftsliv).
Ingvild Aurdal (45), Voss. Ansatt i NJFF-Hordaland, sportsfisker, jeger og instruktør. 949 følgere.
Ingvild Aurdal er vel det nærmeste man kommer et «drømmemedlem» i NJFF: sportsfisker, jeger, friluftsdame, konkurransefluefisker, fluekaste-, jegerprøve-, hagle- og rifleinstruktør. Til daglig jobber hun som koordinator i NJFF-Hordalands undervisningsprosjekt TAM (trygghet, ansvar og mestring). Elever som har utfordringer i skolehverdagen får være med på jakt, fiske og friluftsliv.
Aurdal oppfatter ikke seg selv først og fremst som instagrammer, men hun mener at det kan være fint å være der fordi de unge er der. Hun nevner det gode arbeidet som f.eks. Snapchat- og Insta-profilen @helsesista – Tale Maria Krohn Engvik – har gjort overfor barn og unge.
– Helt ærlig, hva mener du om instatrenden?
Ingvild Aurdal i NJFF-Hordaland er en av dem som mener Instagram ikke utelukkende er positivt. Mange av de store profilene bærer preg av å være sponset, mener hun.Foto: privat
– Jeg trodde nok i begynnelsen at folk bare ville spre jakt- og fiskeglede på en positiv måte, men synes det er blitt et veldig fokus på produkter. Mange av de store profilene bærer preg av å være sponset. Bildene er godt planlagte og oppstilte og selvsagt utrolig flotte. Men hvis det er måten du legger ut bilder på som skal gi deg anerkjennelse som fisker eller jeger, så blir det litt feil for meg, sier hun.
Ingvild Aurdal snakker varmt om jakt og fiske, uavhengig av hva slags utstyr du har.
– Jeg er oppvokst på gård, og var vant til å kunne gjøre hva jeg ville, utendørs. En viktig del av drivkraften er å kunne vise gleden og friheten ved det å være ute. Det gir meg enormt mye å videreformidle andres naturglede og interesse for fiske, sier hun.
Nina Otterbekk (35), Steinkjer, jeger og pedagog. 11 300 følgere. Teamleder for Team Interjakt.
Nina Otterbekk vokste opp i Namsos med en jaktglad familie. Hun fikk sin første hagle, en Star Baikal kal. 20 som 14-åring. Hver høst gikk det i rådyr- og rype- jakt. Hun flyttet imidlertid tidlig til Oslo, hvor jakt ikke var like aktuelt. Jeger ble hun ikke før hun flyttet tilbake til Trøndelag, 10 år seinere.
– Gjennom en kollega fikk jeg tilbud om å være med som driver på et elgjakt- lag. Han tipset meg også om å bli med i skytterklubben, forteller hun. I dag skyter hun jaktfelt, elgbane og nordisk jaktskyting. På jaktstien har det gått i elg, rådyr, villsvin, rev, gås m.m.
Instagram-profilen kom i stand litt tilfeldig, forteller hun. Det begynte med at hun postet tilfeldige bilder fra jakt. Etter hvert utviklet det seg til å bli en større del av hverdagen, noe som i sin tur brakte med seg både muligheter og bekjentskaper.
– Man kan like gjerne være 50 år som 14. Ta med deg en venn på banen, la han eller henne bli kjent med miljøet. Slik bygger man både erfaring og utvider bekjentskapskretsen, sier hun.
Nina Otterbekk driver profilen @jentersomjakter, både på Instagram og Facebook. Hun er opptatt av åvise fram hva de ulike skytegreinene handler om, noe hun bl.a. gjør på kontoen @jaktfelt.Foto: privat
– Instagram har altså først og fremst vært en positiv opplevelse?
– Ja, ikke minst fordi jeg har fått et stort nettverk. Jeg har turt å bli med på ting, og fått mulighet til å jakte på mange plasser. Vi damer kan godt begynne å jakte på eget initiativ, uten å bli bedt med av andre, sier Nina Otterbekk.
Mia Elise Heum (24), jeger og læring som barne- og ungdomsarbeider, Arendal, 28 700 følgere. Leder av damegruppa i Froland JFF. Utdanner seg til jegerprøveinstruktør. Ambassadør for Zeiss Optics, A-Tec Silencer og Swedteam.
– Da jeg begynte med Instagram for fire år siden, opplevde jeg det som en fin plattform å dele bilder med folk som har samme interesse, sier Mia Heum fra Arendal.
Nina er opptatt av å vise at man kan ta jegerprøven uavhengig av alder.
Hun forteller at «99 prosent» av kommentarene er positive til de bildene hun legger ut, bl.a. fra skytebane, jakt, hund og felt vilt. Heum er imidlertid blitt mer forsiktig med hva slags bilder hun legger ut, fordi jaktmotstandere kan komme med hetsende kommentarer.
– Det er hets, drapstrusler og voldstrusler, både i personlige meldinger og kom- mentarfelt. «Du skulle ha vært skutt», eller «du er et forferdelig menneske som dreper dyr», er eksempler. Er det riktig å si at jeg er en morder fordi jeg jakter? spør Heum.
– Har det ført til at du legger ut bilder på en annen måte?
– Ja, absolutt. Jeg tenker nøye gjennom hva slags bilder jeg legger ut, viser veldig sjelden blod og vom, og har vel bare to slaktebilder liggende åpent ute. Mest hets får jeg for bilder av rovdyr. Jeg er heller ikke den eneste som får hets ved posting av bilder med felt rovvilt.
Mia Heum er leder av damegruppa i Froland JFF, og utdanner seg til jegerprøveinstruktør. Hun fortellerom at hun mottar en del hetsende kommentarer fra jaktmotstandere.
– Ja, det har betydd ekstremt mye. Jeg har blitt kjent med mange mennesker, og knyttet nære vennskapsbånd. Det er helt fantastisk at en plattform som Instagram har gjort dette mulig.
– Noen kan synes det blir mye fokus på utstyr?
– Det kan jeg absolutt forstå. Jeg prøver så godt jeg kan å flette promoteringa inn i naturlige innlegg, og unngå reine reklameinnlegg. Men jeg må samtidig stå for de avtalene jeg har sagt ja til, sier hun.
– Bransjen må ta et oppgjør
Lise Ailin Lorentzen (33), jeger og salgssjef, Fauske, 27 500 følgere.
Lise Ailin er oppvokst med elg- og rypejakt, og har jaktet siden hun var 14. Den første engelsk setteren kjøpte hun for konfirmasjonspengene, og siden har det gått i fuglejakt. For fem år siden tok hun også opp igjen storviltjakta.
Lise Ailin Lorentzen er ei dame med klare meninger om flere temaer. Hun startet blogg i 2016, og fikk mye oppmerksomhet for et blogginnlegg hun kalte «Bær børsa di sjøl», der hun tok et oppgjør med en del av trenden på sosiale medier:
«Jeg ser det overalt, jenter som spiller på sex for å komme seg opp og fram i livet. Rosabloggere, på tv-skjermen, og tro det eller ei – til og med for å bli kjent som jeger. Jeg ser det spesielt på Instagram. Jeg må si at jeg synes det er trist at unge jenter tror at de må nedverdige seg selv for å få positiv respons og følgere. For hva i all verden har egentlig sex med jakt å gjøre? Når ble det normalt å stille fullt sminket med trutmunn på et bilde med et skutt vilt? Når ble det normalt å stille opp nesten uten en tråd med et dødt dyr? Her må jeg ha sovnet av i timen (…)»
Blogginnlegget spredte seg som ild i tørt gress – noe som også medførte at Lorentzen ble mye fulgt på Instagram.
– Har Instagram vært positivt for deg på noen måte?
Redd for kjøpepress Lise Ailin Lorentzen jobber til daglig som key account manager – salgssjef hos Browning Norge. Det forhindrer henne ikke i å være kritisk til det sterke utstyrsfokuset i sosiale medier. Hun mener det skaper kjøpepress.
– Jeg er redd unge jegere, som kanskje ikke har råd til en kikkert i 20 000-kronersklassen, skammer seg hvis de bare har en til 3000 kroner. Jeg fikk mine første fjellsko da jeg var 16 år. Før det gikk jeg i støvler til 79 kroner. Inntil fem år siden jaktet jeg også med en gammel Star Baikal, forteller hun.
– Noen vil kanskje hevde at du som salgssjef sitter i glasshus?
@Villrypa:
– Nei, jeg synes ikke det. Browning ligger i mellomsjiktet, og Winchester er et bruksvåpen i det lavere prissjiktet, så jeg føler meg ikke på tynn is her, sier hun.
– Utstyr blir omtrent kastet etter kjente profiler. Jeg tror ikke det er noen sunn trend. Det bør helst foreligge en markedsplan og skriftlig avtale ved samarbeid. Sportsbransjen er ikke tjent med å sende ut utstyr som kanskje bare blir vist fram én gang. Denne trenden må bransjen rett og slett ta et oppgjør med, mener Lise Ailin Lorentzen.
– Ja, jeg er jålete
Anette Dahl (28), jeger og lærer i idrett og friluftsliv, Nome i Telemark, 36 100 følgere. Ambassadør for Sauer, Zeiss og Aclima, samt samarbeidsavtaler med A-TEC og Lyngdal Jakt og Fiskesenter.
Lise Ailin Lorentzen har flere kritiske innvendiger til Instagram-trenden. Hun er blant annet redd alt utstyrsfokuset fører til kjøpepress blant de unge.Foto: privat
Som lærer ved naturbrukslinja ved Nome videregående skole. driver Anette Dahl med jakt og friluftsliv både i jobb og privat. På skolen har hun med elevene både på jakt, skyting og fellefangst. Anette var med pappa på jakt fra hun var fem år, og har jaktet både små- og storvilt siden hun var ung.
Instagram-profil var noe hun opprettet i 2014.
– Jeg begynte rett på en temabasert profil som viste det jeg drev med. Jeg trengte også en plass der jeg kunne finne kunnskap og inspirasjon.
– Hvordan ble du en så stor jaktprofil?
– Det er et godt spørsmål, fordi jeg ikke synes sjøl jeg er så veldig flink på Insta. Det kan kanskje skyldes allsidigheten min, at jeg jakter alt mulig, i ulike land, hele året.
Anette synes det er hyggelig når folk skriver til henne fordi de oppriktig trenger hjelp til noe.
Men hun får også en del henvendelser som ikke har med profilen å gjøre, og da velger hun å ikke svare.
Lorentzen forteller at hun har fått spørsmål om å få tilsendt utstyr gratis en rekke ganger, men som hun har takket nei til.
– Kan det være plagsomt?
@dahl.anette:
– Ja, og jeg tror ikke alle helt skjønner hvorfor vi gjør dette. Noen gutter tror tydeligvis at vi gjør dette for oppmerksomheten. Da blir jeg litt oppgitt, at ikke de klarer å se hva vi faktisk prøver å dele.
– Det har vært diskusjon rundt jenters påkledning på sosiale medier. Hva synes du om dette?
– Jeg har ganske enkelt fokus på jakt, og stopper der. Hva andre driver med, er jeg ikke så opptatt av. Det finnes så mange kule og flinke installerer. Samtidig innrømmer jeg glatt at jeg er kjempejålete. Jeg får en del kommentarer på at jeg har sminke på meg på jakt. Men det er vel lov å være jålete selv om man er jeger? spør Anette Dahl.
Anette Dahl er erfaren og dedikert jeger fra Nome i Telemark. Hun mener at det må være lov til å bruke sminke på jakt, uten at det skal brukes mot den som jakter.Foto: privat
NJFF har satt sammen et team av ambassadører som framstår som gode rollemodeller for jakt og fiske. En av dem er Janne Svihus fra Ålgård i Rogaland, som er intervjuet i denne reportasjen. (Se lenger opp i saken.)
– Dette er håndplukkede folk som framstår med et verdisyn som sammenfaller med vårt, sier NJFFs kommunikasjonsrådgiver Håvard Skjerstad Andersen til Jakt & Fiske.
Skjerstad Andersen forteller at det er den gode utøvelsen som skal stå i høysetet: jakt- og fiskeglede, bærekraft, ydmykhet og respekt, vil være stikkord.
– Vi kommer til å løfte dem fram på vår egen Instagram-profil, @jegerogfisk. Det vil også være naturlig å vise dem fram når vi er i media ellers, forteller kommunikasjonsrådgiveren.
Teamet består av:
– Jeg sminker meg aldri for å dra på jakt, men skal ofte på jobb før eller etter jakta, forteller hun.Foto: privat
Janne Svihus@jannesvihus, 24 år fra Ålgård i Rogaland. Jobber som automatiker
Prem Foss Sharma@premsharmiz, 28 år fra Melhus i Trøndelag. Studerer utmarksforvaltning på Evenstad i det daglige.
Hanne Simonsen, 24 år, Joakim Lindstad, 28 år og Dennis 3 år, @norwegiantrio, fra Løten i Hedmark. Hanne er student og Joakim er prosjektleder.
Sigve Urne@sigveurne, 26 år fra Askøy i Hordaland.
Sarah Kristine Synnevåg@sarahkristinesy, 24 år fra Åsane i Hordaland. Studerer på dagtid.
Bjørn Tore Kjølholt, 46 år, fra Hvaler i Østfold. Han driver bloggen www.rosareke.no, som dreier seg om sjøørretfiske. Også på instagram under: @salmo_trutten
En 65 år gammel norsk mann døde i forbindelse med jakt i Arjeplog kommune i Sverige torsdag. Én mann er pågrepet.
Begge er hjemmehørende i Norge, opplyser svensk politi.
65-åringen skal ha blitt skutt, skriver det svenske nyhetsbyrået TT. Omstendighetene er foreløpig ikke avklart, og politiet etterforsker hendelsen.
– Vi fikk opplysninger om en skadet person i skogen. Ifølge de første opplysningene skal det ha skjedd i forbindelse med jakt, sier pressekontakt i polisregion Nord Elisabeth Glass til Aftonbladet.
En mann, også 65 år gammel, som var med i jaktlaget, er pågrepet og varetektsfengslet etter innledende avhør. Ifølge politiet etterforsker de saken som drap eller grovt uaktsomt drap.
– Vi har sperret av stedet og en krimtekniker skal dit og gjøre undersøkelser. Vi har pågrepet en person som var med i samme jaktlag, sier Glass til Dagens Nyheter.
Saken er overlevert til påtalemyndigheten. Avdødes pårørende er varslet.
Ulovlig garnfiske etter laksefisk er fortsatt et problem i Lofoten. Også i sommer er det gjort flere beslag.
Statens naturoppsyn (SNO) og Kystvakten har gjennom flere år trappet opp kontrollene av garnfisket i området.
– Vi har avdekket og inndratt rundt ti ulovlige garn i Lofoten i 2026, noe som er omtrentlig på samme nivå som de tre siste årene, sier seniorrådgiver Mads Hansen i SNO til Lofotposten.
Hovedregelen er at det ikke er tillatt å fiske laks, sjøørret eller sjørøye med garn. Garn skal settes slik at man unngår fangst av disse artene. Laksefisk som likevel havner i garnet, skal slippes ut igjen, enten fisken er død eller levende.
Tidligere har det blitt gjort mange beslag i Lofoten. Ifølge Lofotposten har økt kontroll de siste årene ført til at færre tar sjansen på ulovlig fiske.
Ti menn i alderen 29 til 69 år fra Eidskog i Innlandet er dømt til fengsel for ulovlig ulvejakt.
Romerike og Glåmdal tingrett i Kongsvinger fant to av mennene skyldige i å ha skutt to ulver og dømte dem til fengsel i henholdsvis ett år og seks måneder og ett år og fem måneder. De to fratas også retten til å jakte for alltid.
De øvrige åtte i saken er funnet skyldige i medvirkning og dømt til fengsel fra 90 dager til ett år. Flere av dem er også fradømt retten til å jakte i fem år, går det fram av den 70 sider lange dommen.
Romerike og Glåmdal tingrett slår i dommen fast at saken er den mest omfattende faunakriminalitetssaken som noen gang har vært behandlet ved en norsk domstol.
Bakgrunnen for saken var at to ulver, en hann og en tispe, ble skutt i Eidskog 6. og 7. januar i fjor.
– Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim i en kommentar til dommen.
– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier han.
Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.
Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.
– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.
Rekordmange sjekker
Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.
– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.
Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.
– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.
Mindre aktivitet fra nå
Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.
– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.
Truls Gulowsen går av som leder for Naturvernforbundet, opplyser han selv på sin Facebook-profil.
– Etter fem spennende år som leder for Naturvernforbundet er eventyret over. Det er trist, og ikke en avslutning jeg ønsket, skriver han.
I innlegget skriver han videre at et flertall i Naturvernforbundets landsstyre ikke lenger har tillit til ham som forbundets leder.
– Jeg går derfor av, og håper høstens landsmøte kan velge en ambisiøs ledelse som både tør og kan forvalte Naturvernforbundets unike posisjon i norsk natur- og miljøvern, skriver Gulowsen.
Av innlegget går det fram at avgangen kan knyttes til det han beskriver som problemer med arbeidsmiljøet i organisasjonens sekretariat.
Tusenvis av fisk og yngel, trolig også laks og ørret, døde etter at vannstanden i Mandalselva sank kraftig på kort tid.
Fluefisker Kenneth Bringsdal sier til NRK at fiskedøden «knuser hjertet» hans, og peker særlig på den pressede villaksbestanden.
Å Energi opplyser at vannstanden ble senket for å spare vann til høsten og vinteren, men at den ble langt lavere enn planlagt.
– Konsekvensen vi ser nå var jo overhodet ikke en ønska konsekvens. Vi må se på hva som har skjedd, sier konserndirektør for vannkraft Jan Erik Eldor i Å Energi til NRK.
NVE har opplyst til Lindesnes Avis at hendelsen kan ende med bot og politianmeldelse. Å Energi skal nå gå gjennom hendelsesforløpet.
Fem laksefiskere fra Sørlandet har fått medhold i kravet om refusjon for opphold og fiskekort i elven Gaula etter at den stengte på kort varsel i 2024.
Totalt betalte de fem fiskevennene 72.500 kroner for turen til Horgøien gård i Melhus kommune i Trøndelag, skriver Dagens Næringsliv.
Etter at Miljødirektoratet stengte elven på kort varsel, har ikke partene greid å bli enige om hvem som skal ta regningen for den spolerte turen.
Denne uken ble det klart at fiskerne fikk medhold av retten i sitt krav om refusjon. Advokaten deres er fornøyd og tror dommen kan få betydning for lignende saker.
– Spørsmålet har vært hvem som skal bære den økonomiske risikoen når grunnlaget for et avtalt fiskeopphold faller bort, sier Roald Aamodt til DN.
Gården er ikke enig i dommen og vurderer å anke saken.
– Det vet vi ikke ennå. Det handler også litt om sakens verdi, som kun er på drøyt 70.000 kroner. Men det er en prinsipiell sak, sier advokat Dag Herrem.
Også i år ble Gaula stengt underveis i sesongen. 1. august ble det fiskestopp i Gaula, Orkla og Verdalselva på grunn av lite fisk.
Ulvejakten i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu tas opp igjen, etter at den ble stanset av Statsforvalteren onsdag.
Årsaken var at Statsforvalteren ønsket å få svar på en genprøve av ulven.
Fredag er prøven analysert, og det viser seg ikke å være en genetisk viktig ulv. Derfor har Statsforvalteren besluttet å gjenoppta jakten, opplyser seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NRK.
For å regnes som genetisk viktig må ulven være innvandret fra den finsk-russiske bestanden og bærer av nye gener uten innavl. Slike ulver regnes som verdifulle for å styrke den skandinaviske ulvestammen, skriver Østlendingen.
Det er funnet et lam som er tatt av ulven, men så langt er det ikke dokumentert flere skader som kan knyttes til den.
Statsforvalteren i Innlandet stanser ulvejakta i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner etter klager fra tre dyrevernorganisasjoner.
Det ble gitt tillatelse til ulvejakt etter at det ble sett ulv på rovviltkamera. Det er nå funnet en død sau som er tatt av ulv i området, og prøver fra denne er sendt til analyse, skriver NRK.
Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren sier det var en vanskelig avgjørelse å gi fellingstillatelse i utgangspunktet, men de valgte å si ja av frykt for at det raskt kunne bli en svært alvorlig skadesituasjon.
Fredag vil Statsforvalteren avgjøre om jakta eventuelt kan gjenopptas, sier Sørensen.
Senterpartiet skal til høsten fremme et forslag på Stortinget om at all ulv i beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen skal kunne skytes umiddelbart.
– Dette må gjelde hele beitesesongen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Gudbrandsdølen Dagningen.
Bakgrunnen for forslaget er en hendelse i Gausdal i juli, hvor Statsforvalteren og Klima- og miljødepartementet først avslo fellingstillatelse av hensyn til genmaterialet til en viktig ulv.
Vedum mener praksisen går ut over dyrevelferden.
– Det er en forferdelig logikk at man skal vente med å gi fellingstillatelse til etter at dyr har blitt skadet. Det er ikke dyrevelferdsmessig, sier han.
Forslaget innebærer at staten fortsatt skal dekke kostnadene ved felling, uavhengig av om det benyttes Statens naturoppsyn (SNO) eller lokale fellingslag.
Vedum sier han håper å få vedtatt endringen rundt jul dersom et flertall på Stortinget støtter forslaget.
Ifølge Rovdatas siste tall er det registrert 55 til 58 ulver i Norge i 2025/2026.