Annonse

Månedens ytring

Naturforståelse versus dans og drama

At jeg er blitt jeger og fisker, handler mye om tilfeldigheter. Jo da, jeg vokste opp med min andel fisking fra brygga. Men jaktutøvelsen i familien døde ut med bestefar da jeg var fem-seks år gammel.

Publisert Sist oppdatert

Gjennom ungdomsskole og videregående, sto ikke naturopplevelser særlig sentralt i livet mitt. Det nærmeste jeg kom et slags friluftsliv, var å gå hjem fra byen. Men så oppdaget jeg Lars Monsen. TV-seriene og bøkene hans vekket noe i meg, og jeg begynte å stille spørsmål ved byliv, shopping og upraktiske sko. Kanskje hadde livet noe mer interessant å by på? 

Et år på folkehøyskole i Pasvik bekreftet mistanken; jakt, fiske og friluftsliv var jo den egentlige meningen med livet. Her møtte jeg kompetente folk som viste meg hvordan, og som ikke syntes noen spørsmål var for dumme.

Det blir stadig flere som meg. Folk som ikke har noen i familien som tar dem med ut og viser hvordan. Samtidig blir vår felles kulturarv, selve grunnlaget for at vi kunne bosette oss og overleve her på berget, stadig fjernere.

I Norge har vi kulturskoler. På regjeringens nettsider kan vi lese at «kommunen skal ha et tilbud om kulturskole til barn og unge, organisert i tilknytning til skolen og kulturlivet. Kulturskolen skal legge til rette for at elevene får delta i ulike aktiviteter der de får lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk, i et trygt og godt skolemiljø».

De vanligste aktivitetene i kulturskolen er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Det finnes rett nok kommuner som tilbyr andre aktiviteter, for eksempel kulturminnevern og husflidsteknikker, men de er i mindretall. 

Titter vi på en stor kommune som f.eks. Asker i Akershus, finner vi at de har 100 kommunalt ansatte fordelt på fagområdene teater, dans, visuelle kunstfag og musikk. Og det er jo flott! Men kommunen er altså pålagt å ha et tilbud om kulturskole for barn og unge. 

For jakt, fiske og friluftsliv står og faller det på foreldrene selv eller andre ildsjeler i lokalsamfunnet, fremfor å være en del av pakka.

Når det kommer til musikk, dans og teater, er det et krav at kommunen skal ha et tilbud om kulturskole for barn og unge. For jakt, fiske og friluftsliv står og faller det på foreldrene selv eller andre ildsjeler i lokalsamfunnet. Har du uflaks, vokser du opp et sted hvor det ikke er noen som gidder å drive med slikt.

Heldigvis er det mange tilskudds- og søknadsordninger å hente finansiering fra. Men med krav om 50 prosent egenfinansiering, øremerkede midler som ikke kan brukes til annet selv om den omsøkte gapahuken ble billigere enn planlagt og et endeløst rapporteringskrav, er det ikke alle som makter å stille opp på vegne av kulturarven. 

Har du uflaks, vokser du opp et sted hvor det ikke er noen som gidder å drive med slikt, eller du opplever at de to som holdt jakt- og fiskeskolen gående, går tom for krefter og initiativ. Også ildsjeler kan slukne.

Da islokket over Norge begynte å trekke seg tilbake for 20 000 år siden, og klimaet gradvis ble varmere, inntok villreinen landet. Sakte, men sikkert, fulgte våre forfedre etter. Jakt, fiske og sanking holdt oss i live i tusener av år. 

Det var fundamentalt for vår eksistens her langt mot nord. Større kulturarv får vi vel ikke? Vi som jakter og fisker, vet godt at vi tar vare på det vi kjenner og blir glad i. Å bringe denne forståelsen videre til kommende generasjoner, er noe av det lureste vi kan gjøre for å ta vare på naturen i fremtiden.

Med økende urbanisering, øker også avstanden til naturen og kunnskapen om vår felles kulturarv. Er det for mye forlangt å kreve at det offentlige tar et større ansvar og spiller en mer aktiv rolle, eller skal vi nøye oss med dans og drama?

Lønner du med bananer, er det apekatter som tar jobben, blir det sagt. Heldigvis er det langt mellom apekattene i frivillighets-Norge. Men i et samfunn hvor avstanden til jakt, fiske og frilufstliv blir stadig større for stadig flere, er det behov for profesjonalisering. 

Ikke på bekostning av, men i tillegg til frivilligheten. Denne viktige opplæringa må settes i et system med en plan. Videreføring av vår mest fundamentale kulturarv er rett og slett for viktig til å bli overlatt til tilfeldighetene.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS