Fortsatt strid om hjortetrofé
To jaktkamerater møttes i Nord-Gudbrandsdal tingrett i sommer, for å få avgjort hvem som hadde retten til troféet av en kronhjort. Tingretten avgjorde saken til fordel for den ene av jegerne. Den andre vurderer å anke dommen.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Hvem har retten til et trofé når et dyr er blitt påskutt av to jegere, og begge hevder at deres skudd var dødelig? Det måtte en rettsrunde til for å få avgjort spørsmålet i en sak om en kronhjort skutt i Skjåk i fjor høst.
Ifølge rettsdokumentene hadde partene en avtale i forkant om at den som løsner det første dødelige skuddet mot et dyr, også har rett på geviret. Retten havnet på å støtte den av jegerne som avfyrte det siste skuddet.
Men hva er riktig tolkning av jus og sedvane i slike saker? Diskusjonen har fortsatt i tida etter dommen.
Uenighet om dødelighet
Sakens detaljer: Et ni mann stort jaktlag dro ut den aktuelle dagen. Rune Egil Skogums elghund fikk los på en kronhjort. Skogum løsnet et skudd mot dyret, og meldte over jaktradioen at det falt. Dyret reiste seg opp igjen, og løp nedover ei li i 1,1 kilometer, med hunden på hjul.
Thomas Eiesar ble deretter bedt om å stille innpå losen. 21 minutter seinere fikk hjorten et skudd av Eiesar, og løp videre 50 – 100 meter, før den falt død om.
Under slaktingen ble dyrets skuddsår og skader gransket og fotografert. Jaktleder vurderte at Thomas Eiesars skudd var det dødelige. Rune Egil Skogum, som løsnet førsteskuddet, var uenig i avgjørelsen, og tok altså saken til retten.
Viser til dommen
Rettens vurdering var at det ikke er sannsynliggjort at Skogums skudd gikk gjennom vitale organer. Geviret tilfalt dermed Eiesar. Sistnevnte ønsker ikke å kommentere saken overfor Jakt & Fiske, men viser kun til dommen, som han mener gir et godt bilde av sakens fakta.
Skogum derimot, mener dommen bl.a. baserer seg på feilaktige tolkninger av en NINA-rapport om skadeskutt vilt.
– Jeg har gått ca. 400 offentlige ettersøk, samt 20 – 30 ettersøk med avliving innenfor eget lag. Jeg har aldri bedt om troféet i disse sakene. Hvis dommen blir stående, kan det få den konsekvensen at folk ikke ber om hjelp når de har påskutt et dyr, mener Skogum.
Han sier at det er sannsynlig at dommen blir anket innen fristen 10. september.
Jakt & Fiske gjør oppmerksom på at det er flere detaljer i denne saken som vi ikke har plass til å omtale her. Dagens Næringsliv m.fl. har også omtalt saken tidligere.
Ikke i tvil om avgjørelsen
Vidar Holthe, nestleder i NJFF Østfold og jakt-Norges «grand old man», har sett på detaljene i saken, og har en klar oppfatning av både jus, sedvane og dokumentasjon for dette tilfellet.
– Når et dyr lever i 21 minutter etter et skudd, trer både viltlovens §19 om human jakt og dyrevelferdsloven inn for fullt. Da skal det avlives så fort som mulig. Det hadde Thomas Eiesar faktisk plikt til, sier han. Holthe mener bildedokumentasjonen tydelig viser at det første skuddet kun gikk inn i venstre bog, og ikke gjennom brystkassa.
Holthe mener også at rettsdokumentene viser at flere sider ved saksøkers framstilling av saken er feil.
– Hva med at Skogum har avlivet 20 – 30 dyr etter ettersøk i eget lag, og aldri bedt om troféet etter slike hendelser?
– Det kan være at han i en del av disse situasjonene er berettiget til troféet. Men det er det opp til jaktleder å avgjøre, sier han.
