Ulvesonen må bort

Ulvesonen må oppheves! Ulveplagen har forverret seg betydelig siden årtusenskiftet. Ulven må beskattes på lik linje med andre jaktbare arter.

Det sier viltforvalter og landbruksveileder i Grue kommune i Hedmark, Stein Sorknes, som driver elgforvaltning i ulveland.

Sorknes forteller at da han begynte i den kommunale stillinga i 1986, var elgstammen kulminert.

– Fra 1970 og fram til 1984 gikk elgstammen rett i taket som et resultat av rettet avskyting og flatehogst. Samtidig var kvotene for lave. I 1984 innførte derfor kommunen høyere elgkvoter, og vi var nede i et minsteareal på 1000 dekar pr. elg.

Ifølge viltforvalteren var det håpløst å få forynget furuskogen i Grue på den tida, men så begynte heldigvis elgstammen å gå nedover.

Sett i forhold til beitegrunnlaget og kvaliteten på elgstammen, fant den kommunale forvaltningen etter hvert ut at et minsteareal på 2000 dekar pr. elg passet bra.

Ulven tar 150 elger
– Da var vi godt innafor med beitetilgang og balanserte elgstammen fint, erindrer Sorknes.

Men så kom ulven.

Allerede mot slutten av 1970- tallet dukket de første ulvene opp på Finnskogen. Tidlig på 2000- tallet skapte ulvene fra Rotna- flokken og Gressmark- flokken store utfordringer for den kommunale elgforvaltningen.

– I dag er det to andre flokker med opptil 20 individer som har tilhold innenfor kommunegrensene, sier Sorknes, som understreker at predasjon fra ulv har stor innvirkning på elgstammen.

– Vi har en avgang på ca. 150 elger til ulv hvert år, mens elgkvoten er på 190 dyr.

Stein Sorknes framhever at antall ulv ikke er avgjørende. Ulven tar omtrent like mange elger årlig, enten det er et par eller en ulveflokk.

– Forskning har vist at et ulvepar dreper rundt 120 elger i året. En ulveflokk vil drepe samme antall elg, men utnytter skrottene bedre.

Elguttaket halvert
Grue kommune ligger klistret mot svenskegrensa og deles av Glomma, med ulvesonen på østsiden av landets lengste elv.

På vestsiden er avskytningen langt høyere pr. arealenhet. På østsiden, i ulvesonen, er minstearealet 4000 dekar pr. elg.

– Uten ulven, ville elgkvoten vært dobbelt så høy på østsiden. Det er feil at vi skal ha så mye ulemper med ulven.

– Mener du ulven bør utryddes?

– Nei, men de negative sidene har blitt altfor store. All beitebruken øst for Glomma er opphørt. For jegerne er gleden ved jakta borte. Det er for risikabelt å bruke laushund, og elgjakta er halvert.

Hellige kuer
Sorknes forteller at harejakta tidligere var selve kremjakta i kommunen. Nå er det ikke en harelos å høre hele høsten. I tillegg taper grunneierne betydelige næringsinntekter.

– Men det biologiske mangfoldet øker med ulven?

– Nei, det biologiske mangfoldet blir tvert imot fattigere. Når beitedyra forsvinner, dør også plantene som er avhengig av beitedyr. Gamle finntorper legges ned og utmarka gror igjen i en slik fart vi ikke har sett før.

– Hvordan kan konflikten dempes?

– Ulvesonen må oppheves, og det må åpnes for uttak av ulv i dette området, sier Sorknes, selv om han har liten tro på at så vil skje. Viltforvalteren sukker oppgitt.

– Ulven er akkurat som hellige kuer i India. Vi som bor midt i ulvesonen føler vi blir ofret. Synspunktene våre blir ikke hørt. Hvis ulvesonen består, ser jeg ingen lys i tunnelen. Det vil bare bli verre.

Mindre å høste av
Viltforvalteren får støtte fra NJFF- leder Knut Arne Gjems, som er bosatt i vestkant av Finnskogen–midt i ulvesonen.

– Elgforvaltning i ulvesonen er naturlig nok en krevende øvelse. Ifølge forskning tar et ulvepar 100–144 elger per år, og det er vanskelig å forutsi hvor mye jegerne årlig kan felle.

Gjems er altetende på jaktstien og har bl.a. jaktet elg i Grue kommune siden 1996. Han forteller at elgbestanden var jevnt bra fram til rundt årtusenskiftet. Siden har jegerne fått stadig mindre elg å jakte på.

– I et jaktterreng der vi kunne felle 20 elger i året på 2000-tallet, er det felt to elger de seinere årene. Ulvenes revir har blitt tettere og det bærekraftige overskuddet for jakt forvitrer.

NJFF- lederen forstår jegernes fortvilelse.

– Elgjakt og jakt med løs hund er viktige kulturtradisjoner i grensetraktene. Frykten for å miste jakthunden overstiger dessverre gleden av å jakte for mange i bygdene her.

Må følge opp stortingsvedtak
Gjems mener ulvesonen har blitt et reservat, der Stortingets bestandsmål i realiteten ikke gjelder.

– Det finnes ingen forvaltning av ulv øst for Glomma i grenserevirene mot Sverige, understreker han og legger til at det har blitt flere ulverevir i ulvesonen.

– Nå må regjeringen følge opp Stortingets vedtak på fire-seks årlige ynglinger og gjenreise tilliten til forvaltningssystemet, sier Knut Arne Gjems til Jakt & Fiske.

Klima- og miljødepartementet ønsker ikke å svare nærmere på spørsmål om regjeringen vil åpne for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen.

– Det er rovviltnemndene som har myndighet til å vurdere kvoter for lisensfelling av ulv når bestandsmålet er nådd. Klima- og miljødepartementet er klageinstans, sier statssekretær Atle Hamar.

Har mistet jaktgnisten

Å være elgjeger og ulvetilhenger i ulveland kan være en utfordrende kombinasjon. I 2017 kunne avisa Østlendingen fortelle at Ingunn Faldaas ble kastet ut av elgjaktlaget sitt i Våråholla i Trysil, der hun hadde deltatt i ni år.

– Jeg mottok en SMS fra jaktlagsleder i juni om at jeg var uønsket i laget fordi jeg var for ulv, forteller Ingunn Faldaas til Jakt & Fiske.

Faldaas er oppvokst i Trysil, men har de 23 siste årene bodd i Stavanger. Hun har vært med på jakt siden ungdommen, og den årlige elgjakta i Trysil var årets høydepunkt.

Faldaas husker at det ble litt ulvesnakk i jaktlaget under elgjakta høsten 2016.

– Jeg trodde det var uproblematisk å uttale seg, og sa jeg var for ulv i norsk fauna. Ingen var hissige. Jeg ble helt paff da jeg fikk SMS- en, sier Faldaas, som karakteriserer avgjørelsen som strutsepolitikk: ut av syne ut av sinn.

Mistet jaktgnisten
– Vi skal jo samle oss om jaktas gleder, og det må være lov å ha ulike meninger.

Faldaas har mistet helt jaktgnisten etter hendelsen og har lagt rifla på hylla.

– Det er ikke lett å være ulvetilhenger i Hedmark?

– Mange tør ikke å ytre seg. Moren min bor i Trysil og er tydelig på at hun er pro ulv. Nå har folk til og med kuttet henne ut som Facebook- venn fordi hun er for ulv.

NJFF- leder Knut Arne Gjems sier han husker saken godt fra tiden sin som leder i NJFF Hedmark.

– Jegere skal selvfølgelig respektere hverandre for ulike syn. Det er trist at Faldaas opplever saken på denne måten.

Må være inkluderende
På generelt grunnlag mener Gjems at jegere må forsøke å være åpne og inkluderende mot hverandre. Kvinnelige jegere skal tas imot med åpne armer.

– Samtidig vet vi dessverre at noen mennesker ikke fungerer sammen. Jakt skal være hyggelig. Blir det bare krangling, er det ikke hyggelig for noen av partene. God kommunikasjon løser problemer i interaksjonen mellom mennesker, også når det gjelder jakt og jaktlag.

Gjems legger til at Faldaas ble invitert med på NFF Hedmarks jaktlag i Trysil, da saken var aktuell.