Bønder krever hardere jakt for å stoppe nedbeiting

Facebook- videoen som ordfører i Skjåk, Elias Sperstad, la ut i mai har skapt reaksjoner. Nærmere 100 elger talte ordføreren langsmed en kort veistrekning.

– Videoen viser hvor alvorlig situasjonen er, men vi har egentlig større problemer med hjorten enn elgen sør i bygda, påpeker leder i Skjåk Bondelag, Marie Gjeilo.

Gjeilo forteller at både elg- og hjortebestanden har eksplodert det siste tiåret. Det er ikke uvanlig å se 40–50 hjorter på innmarka samtidig. Konsekvensene for bøndene er ødelagte avlinger og økonomiske tap.

– Hjort og elg beiter ned innmarka og gnager sund rundballer. Jordbruket har store nok utfordringer fra før, om vi ikke skal fôre opp hjorten i tillegg, sier Gjeilo, som mener kvotene har vært for lave i mange år.

– Nå må det jaktes hardere, understreker hun.

Bøndene fortviler
Også i Lom er det hjorten som i hovedsak skaper problemer for jordbruket. Leder i Lom Bondelag, Hans Martin Graffer, påpeker at forvaltningen ikke har tatt inn over seg den voldsomme utviklingen i storviltbestandene. Nå er bøndene fortvilte.

– Kvotene har vært for lave i mange år. Resultater er store ødeleggelser på skog og innmark. Her er ikke beitegrunnlag for så mange dyr, sier han og legger til at problemene er særlig store i Bøverdalen mot Sogn.

Må felles der de er
Graffer driver gård nær Lom sentrum. Vinterstid har han talt 40 hjorter som tar for seg av rundballene på gården. Om sommeren beiter hjorten på innmarka.

Graffer mener rettighetshaverne må tilrettelegge bedre for jegerne for at kvotene skal fylles.

– Jaktlagene kan leie jakta til en fast pris. Slik vil tilleggsdyrene bli en «bonus», istedenfor å betale pr. dyr eller kilo. Synes jaktlagene at kvoten blir for stor, bør arealet deles. Vi grunneiere må også bli flinkere til å samarbeide, slik at dyrene kan felles der de er under jakta. I vårt område sprakk dette samarbeidet for få år siden, og det er beklagelig, sier Hans Martin Graffer.