Rusten kjærlighet

Vi møttes i en våpenforretning i Oslo i 1997, og det var kjærlighet ved første blikk. Rifla var spedbygd og enkel i formen, balansert og fjærlett i hånden. Den pekte som en laserpenn og var stødig i anlegget. Stokken var særegen; gråstripet og matt i et kompakt materiale. Jeg måtte bare ha den, selv om den var svindyr. Likevel bladde jeg opp, ut fra fornemmelsen av at dette kunne bli et seriøst forhold. Siden har vi ikke sett oss tilbake.

Gründeren

Tidlig på åttitallet fikk en mann ved navn Melvin Forbes fra Vest-Virginia en ide. Med bakgrunn som mekaniker, yrkesskolelærer og børsemaker ville han lage en superlettvekts rifle. Konseptet var avansert. Skjeftene ble satt sammen av heltrukne kevlarfiber, materialet som brukes i skuddsikre vester og motorsagbukser. De ble forsterket med kullfiber som var ny hi-tec den gangen. Låskassene tok utgangspunkt i Remington 700-konstruksjon, men ble skalert ned til minimale mål. Resultatet var superpresise rifler som veide i underkant av 2,3 Kg. Rifla ble markedsført som «Ultra Light Arms».

Konkurser

Hver rifle ble håndlaget av Melvin Forbes, og salget ble ganske begrenset. Derimot tok konseptet av, og ga støtet til markedsføring av ultralette rifler fra mange forskjellige produsenter. Melvin solgte firmaet sitt to ganger, men siden han er nøkkelpersonen i bedriften, har det gått dårlig. Han endte opp med å kjøpe tilbake konkursboet begge ganger. Nå, nesten 40 år seinere, lager han akkurat de samme riflene, men under navnet «New Ultra Light Arms».

Modell 20

Min rifle er i kaliber .308 Winchester som passer i en kort låskasse. Denne lengden er kalt Modell 20 fordi låskassa veier 20 ounce, som er 560 gram. Den vevre bolten har dimensjonene til en liten fuglerifle, men lengden og styrken til å håndtere storviltpatroner. Blindmagasinet et laget ekstra romslig, slik at hjemmeladere kan bruke lange kuler som går ut over nominell patronlengde. Pipa er produsert av Douglas, og har uvanlig krapp riflestigning nettopp for å stabilisere lange kuler. I låskassa sitter en Timney- avtrekker.

Helbeddet

Også kevlarstokken er lett. En helt spesiell karakter ved denne er at både låskasse og løp er helbeddet, det vil si at de begge hviler i et støpt avtrykk av seg selv. Resultatet er at stokken i stor grad demper løpssvingningene og virker stabiliserende på treffpunktet. Det fordrer selvsagt et dønn stivt skjefte. Kolben er høy og har enkel, klassisk form.

Montasjer

Melvin konstruerte også et sett montasjeringer i aluminium med integrerte klakker, som nå produseres av Talley Manufacturing også til en rekke andre våpen. I mine ringer sitter en gammel Zeiss med fast 4 ganger forstørrelse, laget noen år før rifla.

Homogent

Min trofaste følgesvenn er svært presis, og med et ekstremt stabilt treffpunkt. Jeg har utelukkende jaktet med homogene kuler i denne rifla, noe den liker svært godt. Trolig er den krappe riflestigningen sammen med helbeddingen nøkkelen til dette. Jeg har prøvd å fylle magasinet med bare ulike ladninger av forskjellige kobberkuler, og fått kontakt mellom alle innslagene i skiva. At den nærmest spyr 150 grs natoammunisjon over hele skiva, tar jeg som et sympatisk trekk.

Samhold

Andre rifler har kommet og gått, men skal jeg på jakt er det denne som blir med. Rifla briljerer i villreinfjellet med sin antigravitasjonsformel. Den gjør alltid det den skal, blir det tull er det min skyld. Den har vært presset på det mest brutale. 15 mil i pulk, total nedrusting etter uker i regnvær og telt. For ikke å glemme bul i pipemunning etter skudd med islagt løp. I tillegg sørget en steinblokk for å knuse skjeftet to steder under en reinsjakt. Jeg har måttet kutte pipa, stokken er reparert med karbonfiberviklinger og sparkel, og overflaten håndmalt, pusset og spraylakkert. Den bærer med andre ord preg av levd liv. Det har streifet meg å pusse opp rifla hos en børsemaker, men det hadde vært urettferdig. Selv får jeg jo stadig mer rynker og mindre hår.

Om du vil sikre seg en av disse skattene bør du kanskje svinge deg rundt, for Melvin Forbes blir ikke yngre han heller.