28 tips for bedre sporing av ulv, gaupe, jerv og bjørn

Spor og sportegn er et utømmelig tema. Selv erfarne sporere kan sjelden si de er ferdig utlært i «faget». En stor del innsendte meldinger om spor etter rovvilt til SNO er feilmeldinger. Så hvordan bli bedre til å bestemme art og antall?

– Løft blikket, sier seniorrådgiver Jan Huseklepp Wilberg i Statens naturoppsyn (SNO).

Med det mener han at mange er for opptatt av selve sporstempelet. Det er sporrekka – skrittavstand og oppførsel, som er avgjørende for artsbestemmelsen.

Wilberg nevner et eksempel – kanskje innlysende for folk i ulvesonen – men likevel: Det er ikke mulig å skille hund og ulv på ett sporstempel. Jo lengre du følger sporet, desto flere opplysninger kan du få om art, antall dyr og om de er territoriehevdende eller ikke.

Last ned Skandobs
Neste bud er å ha målebånd i sekken. Har du mobiltelefon i tillegg, med kamera og mobilappen Skandobs, har du alt du trenger av utstyr.

(Her kan du laste ned Skandobs for iOS/iPhone)

(Her kan du laste ned Skandobs for Android)

Tredje bud er å måle riktig. Mål gjerne sporstempelet (uten klør), men det viktigste er skrittlengden: Du skal ikke måle avstanden fra et sporstempel til det neste, men avstanden mellom samme fot hos dyret. (I gang eller trav betyr dette avstanden mellom det første og tredje avtrykket.)

Gå like gjerne inn og sjekke rovdata.no med en gang. Her kan du klikke deg inn på hver av artene, og lese om spor og sportegn. På appen Skandobs kan du dessuten registrere deg som bruker, melde inn observasjoner og bilder, og se oversikt over alle andre meldinger.

Slik melder du inn:

1) Ta bilde av sporstempelet og sporrekka. Legg ved en referanse, gjerne en tommestokk som viser skrittlengden. Ta flere bilder enn ett! Du kan gjerne også filme sporrekka. Gjør du det noen hundre meter, er det helt topp. Bilder fra viltkamera er også interessante.

2) Meld inn observasjonen din via Skandobs med en gang, eller ring nærmeste rovviltkontakt i SNO. Ikke vent til du kommer hjem, eller til neste dag. Spor forandrer seg lett, og bør kvalitetssikres så raskt som mulig. Hos gaupe prioriteres meldinger om mulige familiegrupper. Hos de andre artene sjekkes også enslige dyr.

3) Ved mistanke om ulv, jerv eller bjørn, er det viktig å prøve få tatt DNA av dyret. Du kan også gjøre dette, ved å samle ekskrementer eller urin. Dette må holdes frossent til SNO kan hente prøven.

Det er av stor interesse i bestandsovervåkingen å få fastslått mulige revirmarkerende dyr, par eller familiegrupper. Revirhevdende ulv markerer ved å urinere høyt (ca. en halvmeter opp) på f.eks. brøytekanter, busker, forhøyninger osv. Urinering rett ned mellom beina blir hovedsakelig gjort av valper.

Ulven kan også skrapmarkere ved kraftig sparking på bakken med alle fire føttene.

Sju tips om GAUPA

1. Spor: 5,5 – 11 centimeter langt, avhengig av ulike forhold (sporstørrelsen kan variere mye, og kan derfor ikke avgjøre alder og kjønn). Mer luft mellom tredeputene enn hundedyr. Går ofte fot i fot, dvs. at baklabb settes i samme sporstempel som etter framlabb på samme side.

Fotavtrykkene viser fire tær, likner forstørrede kattepoter og skilles fra hundedyr ved at gaupa har mer asymmetri på de to fremste tærne. Den har vanligvis ikke kloavtrykk.

2. Skrittlengde: 80–150 centimeter.

3. Oppførsel: Gaupa beveger seg mest i skrittgang, men trav er også vanlig. Går ofte like rettlinjet som ulv, og følger gjerne høydekurvene i terrenget.

4. Type dyr: Familiegrupper kan være vanskelig å skille fra enkeltdyr, fordi de kan gå i nøyaktig samme spor over flere hundre meter. Skillet får du ofte når dyra har hoppet over et hinder, slik at det oppstår spordeling.

Vit at to voksne gauper også kan gå i samme spor kort tid etter hverandre (hann og hunn eller to hanner). Det betyr at hvis du finner to spor sammen, er det ikke dermed sikkert at det dreier seg om familiegruppe. Men ved flere voksne dyr, så vil det ene sporet svinge av etter hvert og bli borte. Dette skjer ikke med ei familiegruppe. Hunnen kan imidlertid legge ungene igjen, og komme tilbake og hente dem seinere (slik at det ser ut som flere dyr enn det egentlig er.)

5. Kadaver: Før gaupa har tatt et bytte, kan du finne korte listespor over en temmelig lang strekning, før de ender i en «eksplosjon» med opp til sju meters spranglengde. Byttedyret er avlivet med noen få bitt rundt strupehodet. Tannavstand er fra 2,5 til 3,5 centimeter. Kjøttfulle deler som hals, lår og bog blir først spist. Gaupa pleier ofte å dra kadaveret litt unna og dekke det til. Er ikke kadaveret oppspist, vil gaupa komme igjen, med mindre du skremmer den.

6. Avføring: Som stor kattemøkk. Ofte nedgravd i snøen. Lukten er sterk og katteliknende.

7. Forveksling: Rev, hund, ulv. Gaupa går mest i gang, mens reven beveger seg mest i trav. Utydelige spor i snø kan være svært vanskelig å skille gaupe- og ulvespor. I løssnø synes ofte hasemerker etter bakfot.

Sju tips om ULVEN

1. Spor: Fire tær i symmetrisk avtrykk. 9–12 centimeter langt. Framlabb litt større enn baklabb.

2. Skrittlengde: 130–160 centimeter. Husk at skrittlengde er en bedre indikator enn sporstempelet.

3. Oppførsel: Rettlinjet og målbevisst. Ulvene beveger seg mest i trav, og i løssnø går ulveflokkene som regel i hverandres fotspor. Utnytter høydedrag og skogsbilveier. Ofte redd for å krysse «barrierer» som gjerder, snøskuterspor og lignende. Vender gjerne 90 grader et stykke før, og følger gjerdet eller sporet parallelt til de finner en åpning.

4. Type dyr: Markeringer (urinering opp og ut til siden, eller skrapmarkering) er tegn på revirmarkerende dyr – enten etablert par i familiegruppe, revirhevdende par eller stasjonære dyr. Begge kjønn markerer. Fra desember og utover, går lederhann og -tispe alltid sammen.

5. Kadaver: Vil ofte gå i beina først, for å få dyret ned. Mindre byttedyr bites ofte over rygg. «Holdebitt» ytterst på mulen på større byttedyr. Avliver byttedyret med kraftige bitt i strupe/hals. Tannavstand 4–5,5 centimeter.

6. Avføring: 2,5–3 centimeter tjukke pølser, ofte fulle av hår (elgragg) og beinfragmenter. Ligger ofte lett synlig.

7. Forveksling: Gaupe, hund, rev. Hunden svinser imidlertid mer i terrenget, og travsporene har som regel kortere skrittavstand. En jakthund bruker ofte sprang og galopp, mens ulven bruker mest trav. Unge ulver vil kunne opptre mer som hunder. Ulven synker mye mer i løssnø enn gaupa. Gaupa har like stor labb, men veier bare halvparten.

Revesporet kan bli stort når det smelter. Skillet blir imidlertid skrittlengden, der reven kun har opptil 120 cm, mens ulven bare sjelden har så kort skrittlengde.

Sju tips om BJØRNEN

1. Spor: Fem tær med tydelige kloavtrykk. 10–26 centimeters lengde. Sporstillingen er innovervendt.

2. Skrittlengde: 90–140 centimeter.

3. Oppførsel: Sporrekka viser stor skreving mellom labbene. Etterlater seg ofte istykkerrevne stubber og stokker, opprevne maurtuer og vepsebol (med kraftig utkasting av jorda). Kloring i trær.

4. Type dyr: Ikke mulig å skille hunnbjørn fra ungbjørner på sporstørrelsen. Men hvis sporet er opp mot maksstørrelse (ikke utsmeltet), så er det stor hannbjørn. I Sør-Norge er det i nyere tid ikke registrert binner vest for Glomma.

5. Kadaver: Bjørnen lager kraftige bitemerker i nakke og hals og nese. Det kan også være merker etter klor over ryggen. Jur og brystfett spises først på sau. Bjørnen kan dekke til kadaveret, som ofte dras i skjul før det etes.

6. Avføring: Store ruker som kan inneholde planter, maurrester og bær. Form og farge kan variere svært mye. Skilles fra hjortedyr på at de inneholder ufordøyd og mindre finfordelt plantemateriale.

7. Forveksling: Elgspor, jervespor, elgmøkk. Jervens spor er mindre, og sporrekka har langt mindre skreving. Jervens spor er også rundere foran, og den femte tåa (tommelen) sitter lenger bak. Kloavtrykket er heller ikke like markert som hos bjørnen.

Sju tips om JERVEN

1. Spor: Normalt fem tær, 8 – 18 cm langt. På hardt underlag vises ofte bare de fire forreste tærne. Som regel vises tydelig avtrykk etter forfotsputen.

2. Skrittlengde: Beveger seg som regel i langsom galopp der avtrykkene samles i skråstilte trespor, med en skrittlengde på ca. 80–120 cm.

3. Oppførsel: Som nevnt er galopp mest vanlig for jerv, og den beveger seg målbevisst i terrenget.

4. Type dyr: Hannene har større poter enn hunnene.

5. Kadaver: Jervens kraftige bitt gir knuste halsvirvler, eller dype merker i beinsubstansen. Bittene plasseres som regel øverst i nakken. Bitt over nese og i skallen forkommer også. 
Byttedyr eller deler av disse blir ofte lagret i oppkommer, myr, bekker, urer, snøbreer og snøfonner. Parterer større byttedyr i mindre enheter.

6. Avføring: Ekskrementene, som ofte er pølseformede og ca. 2,5 cm tykke, består som regel av hår og beinrester.

7. Forveksling: Bjørn, samt grevling og hare ved utsmelting. Grevlingen er betydelig mindre og går ofte i skrittgang, mens jerven galopperer.

Sporrekka har mindre skreving enn hos bjørn. Jervens tær og klør står i en halvsirkel, mens bjørnens tær er plassert mer på linje, som hos mennesker.

Harens avtrykk viser fire tær i motsetning til jervens fem, og avtrykk av harens framføtter står ofte skrått ut til sidene.