Annonse

Kjemper for halden­støverens overlevelse

Raymond Bråten fra Trøgstad i Østfold vil gjøre sitt for å bidra til haldenstøverens overlevelse, men innrømmer at det krever en god porsjon idealisme. Her er han sammen med sin fire år gamle tispe NJV-15 NV-15 EUJV-15 Inga. FOTO. PRIVAT

Er det liv laga for en hunderase som kun produserer ett til to valpekull i året? Ja, mener haldenstøver-entusiast Raymond Bråten fra Trøgstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Egentlig er han dachshundmann. Men de siste årene har også haldenstøver inngått i Bråtens Kennel Kokopelli, som han driver sammen med kona Synne.

– I utgangspunktet ønsket vi bare å strekke jaktsesongen litt. Vi tenkte at en støver ville gjøre oss godt rustet til å jakte hare og rev etter jul, forteller Bråten.

Etter å ha brukt litt tid på å vurdere de forskjellige støverrasene, falt valget på haldenstøver. Først en, så to.

– Hvorfor haldenstøver?

– Her finner man et stykke utrydningstruet norsk kulturhistorie med fantastisk gemytt og mye jaktlyst. Jaktprøvestatistikken viser da også gjennomgående god premieringsprosent. Vi syntes det virket spennende å kunne bidra til å videreføre rasen, sier Bråten og fortsetter:

– Akkurat det er krevende, men det er veldig inspirerende å være med i Haldenstøverklubben, og det skal det ikke så mye til for å gjøre en liten, men viktig forskjell.

Sist høst forsøkte de å få fram et kull på den ene tispa, uten hell. Men de har ingen planer om å gi seg med det.

Avl og jaktprøver

Bråten mener at folk som kjøper tisper, bør avle for å bidra til rasens overlevelse.

– Da er det også viktig at man stiller på jaktprøver, slik at man får dokumentert jaktegenskapene. Mange valpekjøpere møter seg selv i døra her. De vil ha avkom fra jaktpremierte foreldre, men kvier seg for å stille på prøver selv.

– Hva tror du er grunnen til det?

– Noen synes kanskje jaktprøvemiljøet kan virke litt skremmende, men det er veldig høyt under taket, og de aller fleste oppdager raskt at dette er en trivelig geskjeft, som ikke skiller seg så mye fra en vanlig jakttur. Man trenger heller ikke delta på mange jaktprøver for å få dokumentert egenskapene, understreker Bråten.

Innkrysning

Status for bevaringsverdige hunderaser måles i antallet valper som fødes årlig.

Registreringstallene for de norske harehundraser dunker, hygenhund og haldenstøver, er alle lave. Tall fra Norsk Kennel Klub (NKK) sin database, viser at dunkeren klarer seg best, med et gjennomsnitt på 143 årlige valperegistreringer de siste 12 årene. 

Gjennomsnittet for hygenhund er på 30, mens haldenstøveren ligger helt nede på 18.

– Det ser ikke så lyst ut?

– Nei, vi sliter litt med å komme over terskelen på ett til to årlige kull. Selv om haldenstøveren anses for å være en sunn rase, som har vært lite preget av arvelige sykdommer, er det en liten populasjon med lite genetisk variasjon, forklarer Bråten.

For å bøte på dette, er det de siste tiårene foretatt sju innkrysninger, seks med finsk støver og en med hamiltonstøver. Også for dunker og hygenhund er det gjort innkrysninger for å utvide avlsbasen. 

Det har hjulpet, men er det nok?

Håper på bedring

– Enkelte har tatt til orde for å slå sammen de norske rasene. Hva tenker du om det?

– Det hadde selvsagt vært lettvint, og man hadde sikkert fått gode jakthunder. Samtidig har jo hver rase sitt særpreg. Det ville vært synd om man mistet dette.

– Hvordan ser framtiden for haldenstøveren ut i et 30-års perspektiv?

– Jeg frykter at vi er på samme nivå, men håper på bedring. Men da må vi få opp valpeproduksjonen. Flere må sette kull på tispene sine, og flere jegere må selvsagt velge de norske støverrasene. Vil man ha haldenstøver, må man være litt tålmodig. Men det er verdt å vente på!

Powered by Labrador CMS