En fandens fisk

«La ungene fiske abbor, det er mer enn nok av den». Dette rådet har jeg fått en rekke ganger de siste årene, som svar på spørsmålet om hvordan jeg skal få ungene til å finne glede i å svinge stanga. «Abboren er Skandinavias mest demokratiske fisk. Den finnes overalt – i hver innsjø, i bekker og elver, i brakkvann og ferskvann, i nord og i sør. Den lar seg fange av alle […] og er uovertruffen som matfisk», skriver Tommy Ohlström og Lars Godner i forordet til den norske oversettelsen av boka Abbor fra 1993. Arten er fisken mange har som sin første, den som kanskje startet lidenskapen og fortsatt vekker gode minner om liv i snøret og fisk i panna.

Har du deltatt i en isfiskekonkurranse, er det gjerne abbor du har hentet opp. Men de siste årene har det skjedd en utvikling på sportsfiskefronten. Nå jaktes abboren året rundt, gjerne som en del av store konkurranser. Abborkongen, Abborfestivalen og Abbor-NM er tre eksempler. I kjent amerikansk stil, er konkurransene sponset av store utstyrsprodusenter. «Go big or go home».

Så er da også poenget med konkurransene målrettet jakt etter stor abbor, en fisk som Mat- tilsynet grunnet høye konsentrasjoner av kvikksølv advarer mot å spise, og som derfor bør slippes ut igjen. Men vet vi egentlig nok om hvordan arten tåler gjenutsetting? Og er det hold i kostholdsrådene fra Mattilsynet? Det skal vi komme tilbake til.

Sør i Glomma: Eimen av kloakk river i nesa mens Pål Sindre Svae sjøsetter en mer enn godt brukt Askvik 14 fot ved båtutslippet under Fossum Bru. Noen kilometer lenger sør har Statsforvalteren gitt tillatelse til at kloakken tilhørende 65 000 mennesker skal slippes ufiltrert ut i landets lengste elv i en tremåneders periode. Årsaken er at Sarpsborg kommune bygger et nytt renseanlegg. 

– Paradoksalt nok har Glomma trolig aldri vært så rein som nå, sier Svae mens båten kjemper seg gjennom stryk og over vannvirvler som oppstår i det kraftregulerete elvestrekket.

Målet med turen er forhåpentligvis å kunne dokumentere påstanden ved å fange et knippe abbor og undersøke mengden kvikksølv. For over ti år siden dokumenterte to ulike masteroppgaver at forekomsten av kvikksølv i vassdraget var lavere enn i fisk ved ulike skogstjern i Indre Østfold. Har utviklingen fortsatt?

Ved siden av å være viltforvalter i Indre Østfold kommune, er Svae også grunneier et stykke langs Glomma og dermed med i Overbygningen for Glomma i Akershus og Østfold. Denne samlingen av grunneieren forvalter fisket fra Sarpsborg i sør til Rånasfoss i nord. Nylig innførte Svae og gjengen blant annet maksmål på 40 cm for abbor, fem centimeter mer enn Mattilsynets anbefalt størrelse for konsumering grunnet opphopning av kvikksølv. 

– Forvaltningen av annen innlandsfisk enn ørret og laks er snever og basert på manglende kunnskap. Jeg tenker ikke bare på miljøgifter, men også på gytemønstre, stressfaktorer og hvordan fiskene responderer på sportsfiske, sier han lettere oppgitt over duren fra påhengsmotoren.

– Men «alle» mener jo at det mer enn nok abbor?

– Jo da, og det er jo hele problemet med forvaltningen i dag. Tusenbrødrevann må fiskes hardt, andre steder må vi begrense mye mer. Det nytter ikke å ha én fasit. Også abboren fortjener at vi diskuterer fiskestopp i gytetiden, frisoner og slike ting, sier Svae.

Vi kommer fram til en liten vik. En klassisk abborplass med stokker og steiner på bunnen. En liten baugmontert el-motor holder oss på plass i strømmen, jiggene går i vannet. 

Men prøvetaking forutsetter som kjent fisk på kroken. 

Et voldsomt hogg!

… før hele snøret klippes tvert av.

– Klassisk hissig gjedde. Og jeg som akkurat har kjøpt ekstra sterk monofortom. Ikke bra.

Svae rugger litt på skuldrene, liker ikke tanken på fisken som svømmer videre med agn i kjeften.

– Jeg mener at alt vi sportsfiskere eller jegere gjør må tåle dagens lys. Også må vi ha kunnskap som underbygger de valgene vi tar. Dyrevelferdsloven gjelder også for fisken, sier han.

Nytt kast, nye muligheter. Denne gangen biter det på en fin abbor. Den kakkes i forskningens tjeneste. Snart følger to til etter. Klassiske jigger var trikset, 9 gram.

Hvor finnes abboren? Om tryta ikke er å finne hele veien fra nord til sør, så er den i alle fall å finne i nord og sør. Utbredelsen er tettest i Sørøst-Norge, du finner abboren i innsjøer og vassdrag fra Mandal til Hamar og fra svenskegrensa til Hardangervidda. Ellers er det spredte og spede forekomster rundt om i landet, før bestanden blomstrer i indre strøk av Finnmark.

På Vestlandet er det glissent, og i Rogaland er fisken direkte uønsket. Her jobber lokale ildsjeler sammen med regionlaget til Norges Jeger- og Fiskerforbund for å finne ut hvem som har satt ut abbor i utvalgte vann. Det er å betrakte som miljøkriminalitet. Håpet er å få anmeldt forholdet. 

Storstjøen i Sør-Odal: 124 spente fiskere fordelt på 62 båter er klare til start, men bare ett av lagene kan stikke av med seieren i Abbor-NM 2025. Været er heller begredelig denne augustmorgenen. I fjor var det lov å bruke live transducer, også kalt levende ekkolodd, i år er det forbudt.

Jarle Øby Larsen er skipper hos Team Berkut. Pål Andreas Danielsen er makker. Begge bor i Rakkestad i Østfold og har fisket siden barndommen.

– Jeg startet egentlig med fluefiske og ørret, men slo fort over på predatorfiske. Det er noe eget med abbor, sier Øby Larsen. 

– Hva tenker du om at konkurranseformen forutsetter gjenutsetting all den tid så stor abbor ikke kan spises?

– Første bud er å fiske så skånsomt som mulig. Vi bruker ikke mothaker, og kjører heller ikke fisken for hardt på vei opp. Jeg er veldig opptatt av å ikke fiske abboren for dypt heller, gjerne ikke dypere enn åtte meter. Disse store fiskene er viktige for bestanden. 

Også i fjor deltok duoen i norgesmesterskapet, avholdt i samme innsjø. Da fant de en ny abborplass på tampen av den tillate fisketiden. Det er denne plassen som er målet for dagen, om ingen andre rapper den først. 

Ved konkurranseslutt, er det soleklart at taktikken var lur. Med tre fisk på 40 cm, en rugg på 43 cm og et monster på 48 cm, utklasset duoen de andre deltakerne med god margin.

– Vi hadde flaks, plassen vår leverte jevnt og godt hele dagen. At det ikke er lov med «levende ekkolodd» i denne konkurransen passer meg godt.

Intermezzo i Indre Østfold: Hjertet synker litt i brystet når det viser seg at favorittplassen ved et av vannene i Degernesfjella i Indre Østfold er opptatt. At herren som står på den lille knausen attpåtil trekker opp noe som åpenbart er en staselig fisk, gjør ikke saken bedre for seksåringene jeg har på slep. Den planlagte fiskehelgen risikerer å komme skeivt ut fra hoppkanten.

Men innen vi kommer bort, viser det seg at gubben med det grå håret sier seg fornøyd.

«Duuuuuu! Hvor mye fisk fikk du egentlig?» spør den ene av gutta.

«Og hva fikk du?» vil den andre vite.

Mannen smiler og viser stolt fram en plastpose med to store abbor.

– Titta här, dessa är över kilot båda två, forklarer svensken, som har tatt turen over grensa for dagen.

– Visstnok bør du være forsiktig med å spise så stor abbor tatt i disse innsjøene, ymter jeg litt prøvende.

– De säger så. Men jag ska inte fortplanta mig vidare, det går nog bra, humrer fiskeren idet han slenger sekken på ryggen og begir seg i vei mot bilen.

Kvikksølv sprer seg i lufta og lander i vassdrag gjennom nedbør. Der havner det i næringskjeden. For fisk som primært spiser insekter, er konsen- trasjonen av kvikksølv (inkudert den ekstra farlige varianten metylkvikksølv) fortsatt lav. Men når fisken er stor nok til å gå fra å spise insekter til å spise annen fisk, akselererer akkumulasjonen. For abbor skjer det når fisken veier rundt 300 gram. Legg til at en kilosabbor gjerne er minst 15 år gammel, så blir det åpenbart at fisken det jaktes målrettet på i konkurransesammenheng trolig er alt annet enn optimal menneskemat.

Så anbefaler da også Mattilsynet at vi ikke skal spise abbor (eller gjedde) over 25 cm, og avstå fra ørret eller røye på over kiloen. For gravide, ammende og små barn er rådet enda strengere: Ikke spis ferskvannsfisk i det hele tatt. Punktum. Disse landsdekkende kostholdsrådene baserer seg på en rapport der 409 abbor ble undersøkt i tidsrommet 1998 til 2002. Den geografiske spredningen for abborfangsten omfattet 27 vann, fra Kristiansand i sør til Bø i Telemark, opp til Trysil og ned til Østfold.

Villa Huitfeldt i Oslo: Glem Arne Treholt og hans bedrifter i Oscars gate 16, en ærverdig villa noen hundre meter lenger bort er vesentlig viktigere for denne historien. Huset, der blant andre Roald Amundsen var en hyppig gjest i ungdommen, er barndomshjemmet til Hartvig Huitfeldt-Kaas. I kveld skal mannen som utga selve «standardverket» innen fiskebiologi, Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om krebsen i 1918, hedres. 

I innledningen til boka kommer Hartvig med et lite hjertesukk. Da han i 1902 fikk tilbake utsendte spørreskjemaer for å kartlegge ulike arters utbredelse i Norge, var svarene tidvis skuffende. Årsaken var mylderet av lokale navn på én og samme art, ikke minst når det kom til abboren. Den ble like gjerne kalt aabor, skjebbe, tryte eller lin – for å nevne noe.

Nå skal samtlige av hans skrifter overleveres professor i ferskvannsbiologi, Morten Kraabøl.

– Skal du utdanne deg til fiskebiolog, er mesteparten av pensum laksefisk. Skal du gjøre egne oppgaver, handler de gjerne om laksefisk. Havner du omsider i arbeidslivet, er det laksefisk du kan noe om. Men vi har haugevis med andre innlandsfisker i Norge, sier Kraabøl til både Hartvigs etterkommere og et utvalg fiskebomser. Tidligere på kvelden ble det nippet hvitt og spist sushi og selvfanget hunderaure, nå er vi pent dandert i stuen og lytter til hvorfor en bok som er over hundre år gammel, fortsatt er aktuell. 

– Den gang som nå dreide det meste seg om laks og ørret. Fortsatt er vi der at mer enn 95 prosent av forskningen handler om laks. Men Hartvig forsket på over 30 andre arter. Han hadde et helhetsperspektiv, forklarer Kraabøl.

Artig nok er Huitfeldth-Kaas sine beskrivelser av abborens utbredelse – etter at han fikk de svarene han trengte – fortsatt ganske identiske med kartet til Artsdatabanken over 100 år senere.

Visterflo, Østfold: Med vante grep rygger Sondre H. Breian båthengeren ut ved båtslippet. Han har vært fiskekonsulent i Norges Jeger- og fiskerforbund siden 2021, men ihuga sportsfisker i flere år før det. Bare dager i forveien var han på ferie i Nederland – for å fiske abbor. Nå durer vi rolig ut i innsjøen mens sola akk så sakte kryper fram over åsryggen i øst. Også her er håpet for dagen å finne abbor i ulike størrelser som kan analyseres for kvikksølv. Enn så lenge er vi alene på vannet mange omtaler som storabbordestinasjonen framfor noen.

Mens himmelen går fra purpur til skarlagensrød, kaster vi forgjeves inn mot gode abborplasser. 

– Hva tenker du om storstilt konkurransefiske på en fisk som ikke kan spises?

– Mye sportsfiskeaktivitet bygger på godt utført gjenutsetting. Om vi ser til utlandet, er abboren helt avgjørende for fiskeinteressen i befolkningen. Se til Sverige. Eller Nederland.

Et fiskevann et sted i Sverige: Breian har ikke urett. Fersk statistikk fra Sverige viser at over 800 000 svensker fisket abbor i ferskvann i 2024, 300 000 i sjøen. Arten er den desidert viktigste sportsfisken hos söta bror. Men nå kommer det interessante poenget: Av nesten 5000 tonn fanget abbor i ferskvann, ble tett på 3000 tonn gjenutsatt. Trenden er den samme for abbor fisket i sjø- eller brakkvann, der 397 tonn ble beholdt og 855 tonn ble gjenutsatt. 

– Borren er helt klart en av våre viktigste sportsfisker. I takt med at stadig flere svensker fisker, øker også behovet for gjenutsetting. Hadde ikke dette vært en innarbeidet praksis, hadde vi ikke hatt så mye fisk å fiske på, forklarer biolog Olof Engstedt på telefon mens han selv er ute med stanga. Engstedt er prosjektleder for fiskestell i Sportsfiskarna.

På hjemmesidene til det svenske forbundet, advares det mot å spise for mye abbor, dog ikke på langt nær like restriktivt som Mattilsynet gjør det her hjemme: «I mange av Sveriges innsjøer inneholder store rovfisker som abbor mye kvikksølv, men hvor mye varierer stort avhengig av hvor fisken er fanget». Svenske fiskere oppfordres til å sjekke tilstanden i vannene de fisker, og ikke spise abbor mer enn en gang i uka.

– Kvikksølv i abbor er ikke et stort tema i Sverige. De fleste spiser abbor noen ganger i løpet av et år. Størst forekomst av kvikksølv er det gjerne i innsjøer med mye humus, altså der vannet er brunlig, sier Engstedt. 

Tilbake på Visterflo: Det er lite napp å få. Det er på tide å flytte seg fra sørenden til nordenden. Breian fyrer opp en feit Yamaha-motor og gir gass. Kort tid seinere er vi framme i ei lita vik. Dog er vi ikke lenger alene. Visterflo går for å være et meget attraktivt vann for både abbor og gjørs.

Vi skrur på liven. Der! Godt gjemt under noen voldsomme kvisthauger synes tydelig det som nesten ikke kan være annet enn stor abbor. Men selv om vi kan se fisken der nede, blir det ikke enklere å få den på kroken.

– Det er jo helt sinnssykt hvor vanskelig det kan være å få napp noen ganger, utbryter Breian. 

Igjen og igjen kaster vi begge ut på rett plass. Ser jiggen synke. Jobber den forbi fisken. Enkelte ignorerer den, andre følger etter uten å nappe. 

Allerede i 1918 refererte ærverdige Huitfeldt- Kaas til at abboren den gang på Sørlandet ble omtalt som Fandens fisk. Trolig handlet det mer om de spisse piggene på ryggen enn om bitelysten, men her og nå er tanken en slags trøst. 

Til slutt hører dog Herren vår bønner og velsigner en liten krepseimitasjon. 

Roen senker seg mens abboren endelig havner i håven. Med våte hender løfter Breian opp fisken og måler den til solide 42 centimeter. Storfisk! Aller helst skulle vi analysert fisken for kvikksølv, men også her gjelder et maksmål på 40 centimeter. 

Breian blir sittende på kne på kastedekket. 

– Av og til er det godt å være sportsfisker, sier han stille mens den stripete fisken forsvinner ned i dypet igjen.

Alle har vi et forhold til abboren, kanskje den også burde fått navnet Folkefisken?

Tema || Levende ekkolodd

Den ufullendte sportsfisker

Takket være dagens teknologi, trenger du ikke lenger lure på hvor fisken står eller hvordan den vil reagere på agnet ditt. Hva gjør det med oss?