Sportsfiske er blitt selve livet for Jeanett Bersås. Hun driver mest med havfiske, men er nå også blitt skikkelig hekta på laksefiske.Foto: privat
Det er trendy å være jakt- og sportsfiskejente på Instagram. Følgerne finnes i titusenvis. Sett fra utsiden er det friskt og velregissert. Men er alt bare fryd og gammen?
Noen forteller bare om positive opplevelser – andre har mottatt uønsket oppmerksomhet, hets og trusler.
«Alle» nordmenn er på Facebook. De yngre bruker imidlertid i større grad plattformer som Instagram, Snapchat og YouTube. Dette er tjenesten der man følger utvalgte profiler, ofte innenfor de interesseområdene man har selv. Mange er nærmest blitt Insta-kjendiser, med titusener av følgere. En populær emneknagg er #friluftsliv. Det samme gjelder #jakt og #fiske.
Bildene oser av friskhet, jakt- og fiskeglede. Det er ingen tvil om at dette kan være en viktig rekrutteringsarena. Ikke minst blant jenter. For damene er tydelige i det digitale rampelyset.
Men er det bare fordeler med Instagram-trenden? Mange av de store profilene har egne samarbeidsavtaler med utstyrsleverandører. Dermed er det viktig at utstyret synes i bildene, og at personene på bildene tar seg godt ut.
Kritikk for «rosapreg» I fjor høst skapte friluftsprofilen Tonje Helene Blomseth – @tonje.blomseth – debatt med et blogginnlegg der hun gikk sterkt ut mot denne trenden:
«Jeg mener at denne bransjen er på vei til å bli noe «rosapreget» (…) Friluftsliv er på vei til å bli en strigla og glamorøs bransje hvor utseende og matchende antrekk tar mer og mer over. Er det noe friluftsliv ikke skal være – så er det dandert og tilgjort. På sosiale medier ser vi ofte en photoshoppet versjon av virkeligheten som ikke ligner grisen. (…)
Jeg sier ikke at folk ikke skal få lov til å være seg selv. Men er det naturlig å være sexy på jakt? Er det realistisk å jakte med minimalt av klær på? Jakt er blod, svette og tårer. Det er jo det er. Det er ikke oppstilte bilder i rosa truse med rifla slengt over skulderen», skrev hun.
Lidenskapelige utøvere Diskusjonen om utstyrs- og utseendefiksering vil trolig ikke gi seg med det første. På den annen side: Skal denne diskusjonen så tvil om kvinnelige jegeres og sportsfiskeres faktiske dyktighet?
Vi har intervjuet 10 jenter om hvordan det er å være på Instagram, og om trendens fordeler og ulemper.
Det er i alle fall liten tvil om disse utøvernes habilitet: De fleste av dem er svært så dedikerte innenfor hobbyen sin. Mange er også opptatt av at de kan være forbilder for den oppvoksende generasjon. Les og gjør deg opp din egen mening!
Utsatt for stalking
@jeanett_fishing
Jeanett Bersås (34), sportsfisker og prosessoperatør, Odda. 22 200 følgere på Instagram. Abu Garcia Pro Team-member.
– Jeg fisket med faren min da jeg var liten, men fikk lyst til å ta det opp igjen for fire år siden. I starten gikk det i slukfiske fra land. Ganske fort kom jeg i kontakt med noen av de beste i havfiskemiljøet – folk som er av mine beste venner i dag. Jeg hadde en bratt læringskurve, lærte om artsfiske og hoppet inn i konkurranser. Allerede fire måneder seinere ble jeg norgesmester, og deretter tok jeg sølv i EM på Island. I dag er fisking livet mitt, forteller Jeanett.
– Jeg er egentlig ikke en person som ønsker oppmerksomhet. Det handlet om å dele fiskeopplevelser. Men også fordi utstyret var så dyrt, tenkte jeg at det å få følgere kunne være en vei til å få hjelp med utstyr, sier Jeanett.
– Hvorfor begynte du med Instagram?
– Hva er det beste ved å være på denne plattformen?
– Jeg har veldig lyst til å vise barn, unge og jenter at friluftsliv er for alle. Selv drev jeg ballspill i mange år, men fotball er ikke for alle. Fisking derimot, er veldig lavterskel.
– Jeg får en del meldinger som går på andre ting enn sportsfiske. Da blokkerer jeg avsender med en gang, fordi jeg er ikke ønsker den typen oppmerksomhet. Det verste var imidlertid da jeg fikk en «stalker» i fjor. Denne mannen flyttet fra USA til Odda. Nå er han heldigvis kastet ut av landet. Jeg opplevde situasjonen veldig skremmende, men fikk masse støtte både i Norge og i hjembyen hans i USA. Jeg kuttet ut Instagram ganske lenge, men er på vei tilbake igjen nå. Fiskinga hjalp meg faktisk gjennom situasjonen, forteller Jeanett Bersås.
– Du har mange følgere. Hender det også at du får uønsket oppmerksomhet?
Ellen Marie Larsen begynte aktivt som fluefisker i 2014. Hun ønsker å bidra til at flere jenter begynner å fiske. En av ulempene med Instagram, er at det er tidkrevende, mener hun. Her fra Talkeetna Fishing Lodge i Alaska.Foto: privat
Ellen Marie Larsen (37), sportsfisker og salgssjef, Halden. 15 900 følgere. Guideline Pro Team-member.
Ellen Marie Larsen er også en sportsfisker som har tatt opp hobbyen igjen i voksen alder, etter at barn har blitt større og tida har tillatt det. I 2014 startet hun både som fluefisker og instagrammer. Det går mest i laksefiske i elv, men også sjøørretfiske på kysten.
– Hvordan får man 16 000 følgere?
– Jeg tror nok det er en fordel å være jente sånn sett, siden det ikke er så mange jenter som driver med det. Man merker jo dessuten hva som fungerer, mht. tagging og å være aktiv på plattformen, sier hun.
Hun forteller om lite uønsket oppmerksomhet, men at det hender hun får tilsendt bilder hun ikke liker. De blir slettet med en gang.
– Jeg er veldig opptatt av ikke å ha følgere av noen annen grunn enn sportsfiske. Derfor legger jeg kun ut bilder av meg selv og fisk, og ingen form for lettkleddhet, sier hun.
Ellen Marie Larsens motivasjon for å være på Instagram er å dele det som er hennes lidenskap. Hun ønsker også å bidra til at flere jenter begynner å fiske, og at kvinner kan dele bilder, erfaring og opplevelser.
Janne Svihus (24) jeger og automatiker, Ålgård, 23 100 følgere. Medlem av NJFFs ambassadørteam. Har også samarbeidsavtaler med A-TEK, Real turmat, Brynje, Vom hundemat og GRS rifle- stokker.
Janne Svihus har 23 000 følgere på Instagram, og er valgt ut som en av NJFFs nye ambassadører. Hun er en svært aktiv jeger og fisker, og NJFF mener hun har sammenfallende verdier med forbundet.
Janne Svihus er en av medlemmene i NJFFs nye ambassadørteam. Dermed vil medlemmer av NJFF og resten av det friluftselskende Norge få sjansen til å bli bedre kjent med Janne framover.
– Jeg synes det er veldig kjekt å være på Instagram. Noe av grunnen til det, er at jeg er over gjennomsnittet glad i å ta bilder. Av og til har jeg nesten mer lyst til bare å ta bilder av jaktsituasjonen enn å gå etter bikkja! forteller Janne Svihus.
Hun har vært med på jakt fra hun var liten, og jakter høsten gjennom, både små- og storvilt: rype, skogsfugl, hare, rådyr og hjort. Hun fisker også. (Gå inn på profilen hennes, @jannesvihus, og sjekk bilder av flotte ørreter!)
Janne Svihus har 23 000 følgere på Instagram, og er valgt ut som en av NJFFs nye ambassadører. Hun er en svært aktiv jeger og fisker, og NJFF mener hun har sammenfallende verdier med forbundet.Foto: privat
– Er det andre som tar bildene av deg, eller tar du dem selv?
– Jeg bruker ofte selvutløser og stativ, så det tar jo litt tid å gå fram og tilbake …
Janne forteller at hun bruker et kompakt systemkamera, altså et kamera med utskiftbar optikk. Det er imidlertid ikke et speilreflekskamera, men en type som tar mindre plass i sekken.
– Man har jo ganske mye utstyr med på jakt- og fisketurer, og da er det viktig at kameraet ikke tar for stor plass, sier hun.
Janne Svihus har stort sett positive erfaringer med Instagram.
– Det er mange kjempehyggelige folk som sier at de også får lyst til å dra ut, når de ser bildene mine. Og da er et av målene mine oppnådd, sier hun.
– Tror du flere blir interessert i jakt som følge av Instagram-trenden?
– Ja, det har i alle fall blitt kjempepopulært med jakt og friluftsliv. Folk ser at det er kult å gå på jakt, og flere får lyst til å prøve.
Janne Svihus’ tips til jegere og sportsfiskere som vil prøve seg på Instagram: prøv ikke å være noe annet enn deg selv. Det er det ekte og autentiske som er det beste.
Siri Myhra (29), Alta, jeger og helsefagarbeider, 20 400 følgere. Ambassadør for varmevest.no.
– Det å være synlig som jeger på Instagram har jeg opplevd som 90 prosent positivt. Det hender at jeg får negative kommentarer, men ikke ofte, sier Siri Myhra.
Hun er opprinnelig fra Siljan, men flyttet til Alta for tre år siden, og trives som finnmarking.
– Det er mye friere her enn sørpå. Her har jeg mulighet til å jakte rype overalt. Vi søker også elgjakt hvert år. Hvis vi ikke får, jakter vi andre steder, forteller hun. Myhra kommer fra en jaktfamilie og fikk være med på jakt som liten. Jegerprøven tok hun for seks år siden. Siri Myhra driver også jaktfelt- og leirdueskyting.
Instagrammer ble hun samtidig med at hun flyttet nordover.
Siri Myhra ble instagrammer da hun flyttet fra Telemark til Finnmark for tre år siden. Hun mener det er mest positivt å være på plattformen.Foto: privat
– Jeg begynte bare å legge ut bilder av hobbyen min, og fikk mye respons. Det bygde seg opp, og nå har jeg et nettverk over hele landet, sier hun. Myhra er positiv til følgene av det å være stor på Instagram. Som ambassadør for Varmevest får hun delta på jaktarrangementer og messer, samt tilgang til utstyr.
Hun forteller at det er mye jobb med å bygge seg opp på sosiale medier. På det meste satt hun på mobilen to timer daglig. Men så har det altså fått en del hyggelige følger. Som da elgjaktlaget ikke fikk jakt på Finnmarkseiendommen i fjor.
– Jeg la ut en forespørsel på Insta om noen hadde jakt, og fikk tilbud fra hele landet. Vi endte opp i Sverige, smiler hun.
Christina Gjertsen (27), sportsfisker og fotograf, Vejle, Danmark. 16 600 følgere. Ambassadør for Eagle products.
«Fotografeen» er oppvokst i Lakselv, omgitt av perler som Børselva, Stabburselva og Lakselva. Da er det ikke unaturlig å bli sportsfisker. Hun fisket med foreldre og besteforeldre som liten, men det var først for fem år siden hun ble pasjonert fluefisker.
– Kicket kom da jeg tok min første laks. Det var helt vilt, ivrer hun.
– Det jeg ønsker, er å vise fram Finnmark og Danmark, og inspirere andre til å være mer ute i naturen.Foto: Christina Gjertsen
Christina Gjertsen jobbet fire år som fotograf i Forsvarets innsatsstyrke. I dag livnærer hun seg som bryllupsfotograf og grafisk designer. Instagram-profilen, som hun opprettet for tre år siden, bærer også preg av visuell kvalitet.
– Det jeg ønsker, er å vise fram Finnmark og Danmark, og inspirere andre til å være mer ute i naturen. Men det er ikke alltid kameraet er med på tur. Fiske handler om å finne ro og balanse, og da ligger ofte kameraet hjemme, sier hun. Gjertsen forteller også at det å få følgere på Instagram ikke kommer av seg sjøl.
– Alt handler om hvor mye engasjement du legger ned, som det å skrive tilbake til følgerne.
– Mange store instagrammere er ambassadører for forskjellige utstyrsleverandører. Hva innebærer det?
– For min del innebærer det at jeg inngår et samarbeid med en leverandør jeg kan stå inne for at leverer kvalitetsprodukter. Deretter tester jeg produktene når jeg er ute på tur. De blir også eksponert i bildene jeg tar. De kan bruke disse bildene som de vil.
– Er det en del av inntekten din?
Da Christina fikk sin første laks var det ingen vei tilbake.
– Nei, dette er kun produkter jeg får bruke, og blir ikke betalt i kroner og øre.
Christina Gjertsen poengterer at 16 600 følgere ikke er mye i instaverdenen, og tror de færreste norske jakt- og fiskejenter får betalt for det de driver med. Det er et stykke opp til Tonje Blomseths 54 900 store følgerskare (hundekjøring og generelt friluftsliv).
Ingvild Aurdal (45), Voss. Ansatt i NJFF-Hordaland, sportsfisker, jeger og instruktør. 949 følgere.
Ingvild Aurdal er vel det nærmeste man kommer et «drømmemedlem» i NJFF: sportsfisker, jeger, friluftsdame, konkurransefluefisker, fluekaste-, jegerprøve-, hagle- og rifleinstruktør. Til daglig jobber hun som koordinator i NJFF-Hordalands undervisningsprosjekt TAM (trygghet, ansvar og mestring). Elever som har utfordringer i skolehverdagen får være med på jakt, fiske og friluftsliv.
Aurdal oppfatter ikke seg selv først og fremst som instagrammer, men hun mener at det kan være fint å være der fordi de unge er der. Hun nevner det gode arbeidet som f.eks. Snapchat- og Insta-profilen @helsesista – Tale Maria Krohn Engvik – har gjort overfor barn og unge.
– Helt ærlig, hva mener du om instatrenden?
Ingvild Aurdal i NJFF-Hordaland er en av dem som mener Instagram ikke utelukkende er positivt. Mange av de store profilene bærer preg av å være sponset, mener hun.Foto: privat
– Jeg trodde nok i begynnelsen at folk bare ville spre jakt- og fiskeglede på en positiv måte, men synes det er blitt et veldig fokus på produkter. Mange av de store profilene bærer preg av å være sponset. Bildene er godt planlagte og oppstilte og selvsagt utrolig flotte. Men hvis det er måten du legger ut bilder på som skal gi deg anerkjennelse som fisker eller jeger, så blir det litt feil for meg, sier hun.
Ingvild Aurdal snakker varmt om jakt og fiske, uavhengig av hva slags utstyr du har.
– Jeg er oppvokst på gård, og var vant til å kunne gjøre hva jeg ville, utendørs. En viktig del av drivkraften er å kunne vise gleden og friheten ved det å være ute. Det gir meg enormt mye å videreformidle andres naturglede og interesse for fiske, sier hun.
Nina Otterbekk (35), Steinkjer, jeger og pedagog. 11 300 følgere. Teamleder for Team Interjakt.
Nina Otterbekk vokste opp i Namsos med en jaktglad familie. Hun fikk sin første hagle, en Star Baikal kal. 20 som 14-åring. Hver høst gikk det i rådyr- og rype- jakt. Hun flyttet imidlertid tidlig til Oslo, hvor jakt ikke var like aktuelt. Jeger ble hun ikke før hun flyttet tilbake til Trøndelag, 10 år seinere.
– Gjennom en kollega fikk jeg tilbud om å være med som driver på et elgjakt- lag. Han tipset meg også om å bli med i skytterklubben, forteller hun. I dag skyter hun jaktfelt, elgbane og nordisk jaktskyting. På jaktstien har det gått i elg, rådyr, villsvin, rev, gås m.m.
Instagram-profilen kom i stand litt tilfeldig, forteller hun. Det begynte med at hun postet tilfeldige bilder fra jakt. Etter hvert utviklet det seg til å bli en større del av hverdagen, noe som i sin tur brakte med seg både muligheter og bekjentskaper.
– Man kan like gjerne være 50 år som 14. Ta med deg en venn på banen, la han eller henne bli kjent med miljøet. Slik bygger man både erfaring og utvider bekjentskapskretsen, sier hun.
Nina Otterbekk driver profilen @jentersomjakter, både på Instagram og Facebook. Hun er opptatt av åvise fram hva de ulike skytegreinene handler om, noe hun bl.a. gjør på kontoen @jaktfelt.Foto: privat
– Instagram har altså først og fremst vært en positiv opplevelse?
– Ja, ikke minst fordi jeg har fått et stort nettverk. Jeg har turt å bli med på ting, og fått mulighet til å jakte på mange plasser. Vi damer kan godt begynne å jakte på eget initiativ, uten å bli bedt med av andre, sier Nina Otterbekk.
Mia Elise Heum (24), jeger og læring som barne- og ungdomsarbeider, Arendal, 28 700 følgere. Leder av damegruppa i Froland JFF. Utdanner seg til jegerprøveinstruktør. Ambassadør for Zeiss Optics, A-Tec Silencer og Swedteam.
– Da jeg begynte med Instagram for fire år siden, opplevde jeg det som en fin plattform å dele bilder med folk som har samme interesse, sier Mia Heum fra Arendal.
Nina er opptatt av å vise at man kan ta jegerprøven uavhengig av alder.
Hun forteller at «99 prosent» av kommentarene er positive til de bildene hun legger ut, bl.a. fra skytebane, jakt, hund og felt vilt. Heum er imidlertid blitt mer forsiktig med hva slags bilder hun legger ut, fordi jaktmotstandere kan komme med hetsende kommentarer.
– Det er hets, drapstrusler og voldstrusler, både i personlige meldinger og kom- mentarfelt. «Du skulle ha vært skutt», eller «du er et forferdelig menneske som dreper dyr», er eksempler. Er det riktig å si at jeg er en morder fordi jeg jakter? spør Heum.
– Har det ført til at du legger ut bilder på en annen måte?
– Ja, absolutt. Jeg tenker nøye gjennom hva slags bilder jeg legger ut, viser veldig sjelden blod og vom, og har vel bare to slaktebilder liggende åpent ute. Mest hets får jeg for bilder av rovdyr. Jeg er heller ikke den eneste som får hets ved posting av bilder med felt rovvilt.
Mia Heum er leder av damegruppa i Froland JFF, og utdanner seg til jegerprøveinstruktør. Hun fortellerom at hun mottar en del hetsende kommentarer fra jaktmotstandere.
– Ja, det har betydd ekstremt mye. Jeg har blitt kjent med mange mennesker, og knyttet nære vennskapsbånd. Det er helt fantastisk at en plattform som Instagram har gjort dette mulig.
– Noen kan synes det blir mye fokus på utstyr?
– Det kan jeg absolutt forstå. Jeg prøver så godt jeg kan å flette promoteringa inn i naturlige innlegg, og unngå reine reklameinnlegg. Men jeg må samtidig stå for de avtalene jeg har sagt ja til, sier hun.
– Bransjen må ta et oppgjør
Lise Ailin Lorentzen (33), jeger og salgssjef, Fauske, 27 500 følgere.
Lise Ailin er oppvokst med elg- og rypejakt, og har jaktet siden hun var 14. Den første engelsk setteren kjøpte hun for konfirmasjonspengene, og siden har det gått i fuglejakt. For fem år siden tok hun også opp igjen storviltjakta.
Lise Ailin Lorentzen er ei dame med klare meninger om flere temaer. Hun startet blogg i 2016, og fikk mye oppmerksomhet for et blogginnlegg hun kalte «Bær børsa di sjøl», der hun tok et oppgjør med en del av trenden på sosiale medier:
«Jeg ser det overalt, jenter som spiller på sex for å komme seg opp og fram i livet. Rosabloggere, på tv-skjermen, og tro det eller ei – til og med for å bli kjent som jeger. Jeg ser det spesielt på Instagram. Jeg må si at jeg synes det er trist at unge jenter tror at de må nedverdige seg selv for å få positiv respons og følgere. For hva i all verden har egentlig sex med jakt å gjøre? Når ble det normalt å stille fullt sminket med trutmunn på et bilde med et skutt vilt? Når ble det normalt å stille opp nesten uten en tråd med et dødt dyr? Her må jeg ha sovnet av i timen (…)»
Blogginnlegget spredte seg som ild i tørt gress – noe som også medførte at Lorentzen ble mye fulgt på Instagram.
– Har Instagram vært positivt for deg på noen måte?
Redd for kjøpepress Lise Ailin Lorentzen jobber til daglig som key account manager – salgssjef hos Browning Norge. Det forhindrer henne ikke i å være kritisk til det sterke utstyrsfokuset i sosiale medier. Hun mener det skaper kjøpepress.
– Jeg er redd unge jegere, som kanskje ikke har råd til en kikkert i 20 000-kronersklassen, skammer seg hvis de bare har en til 3000 kroner. Jeg fikk mine første fjellsko da jeg var 16 år. Før det gikk jeg i støvler til 79 kroner. Inntil fem år siden jaktet jeg også med en gammel Star Baikal, forteller hun.
– Noen vil kanskje hevde at du som salgssjef sitter i glasshus?
@Villrypa:
– Nei, jeg synes ikke det. Browning ligger i mellomsjiktet, og Winchester er et bruksvåpen i det lavere prissjiktet, så jeg føler meg ikke på tynn is her, sier hun.
– Utstyr blir omtrent kastet etter kjente profiler. Jeg tror ikke det er noen sunn trend. Det bør helst foreligge en markedsplan og skriftlig avtale ved samarbeid. Sportsbransjen er ikke tjent med å sende ut utstyr som kanskje bare blir vist fram én gang. Denne trenden må bransjen rett og slett ta et oppgjør med, mener Lise Ailin Lorentzen.
– Ja, jeg er jålete
Anette Dahl (28), jeger og lærer i idrett og friluftsliv, Nome i Telemark, 36 100 følgere. Ambassadør for Sauer, Zeiss og Aclima, samt samarbeidsavtaler med A-TEC og Lyngdal Jakt og Fiskesenter.
Lise Ailin Lorentzen har flere kritiske innvendiger til Instagram-trenden. Hun er blant annet redd alt utstyrsfokuset fører til kjøpepress blant de unge.Foto: privat
Som lærer ved naturbrukslinja ved Nome videregående skole. driver Anette Dahl med jakt og friluftsliv både i jobb og privat. På skolen har hun med elevene både på jakt, skyting og fellefangst. Anette var med pappa på jakt fra hun var fem år, og har jaktet både små- og storvilt siden hun var ung.
Instagram-profil var noe hun opprettet i 2014.
– Jeg begynte rett på en temabasert profil som viste det jeg drev med. Jeg trengte også en plass der jeg kunne finne kunnskap og inspirasjon.
– Hvordan ble du en så stor jaktprofil?
– Det er et godt spørsmål, fordi jeg ikke synes sjøl jeg er så veldig flink på Insta. Det kan kanskje skyldes allsidigheten min, at jeg jakter alt mulig, i ulike land, hele året.
Anette synes det er hyggelig når folk skriver til henne fordi de oppriktig trenger hjelp til noe.
Men hun får også en del henvendelser som ikke har med profilen å gjøre, og da velger hun å ikke svare.
Lorentzen forteller at hun har fått spørsmål om å få tilsendt utstyr gratis en rekke ganger, men som hun har takket nei til.
– Kan det være plagsomt?
@dahl.anette:
– Ja, og jeg tror ikke alle helt skjønner hvorfor vi gjør dette. Noen gutter tror tydeligvis at vi gjør dette for oppmerksomheten. Da blir jeg litt oppgitt, at ikke de klarer å se hva vi faktisk prøver å dele.
– Det har vært diskusjon rundt jenters påkledning på sosiale medier. Hva synes du om dette?
– Jeg har ganske enkelt fokus på jakt, og stopper der. Hva andre driver med, er jeg ikke så opptatt av. Det finnes så mange kule og flinke installerer. Samtidig innrømmer jeg glatt at jeg er kjempejålete. Jeg får en del kommentarer på at jeg har sminke på meg på jakt. Men det er vel lov å være jålete selv om man er jeger? spør Anette Dahl.
Anette Dahl er erfaren og dedikert jeger fra Nome i Telemark. Hun mener at det må være lov til å bruke sminke på jakt, uten at det skal brukes mot den som jakter.Foto: privat
NJFF har satt sammen et team av ambassadører som framstår som gode rollemodeller for jakt og fiske. En av dem er Janne Svihus fra Ålgård i Rogaland, som er intervjuet i denne reportasjen. (Se lenger opp i saken.)
– Dette er håndplukkede folk som framstår med et verdisyn som sammenfaller med vårt, sier NJFFs kommunikasjonsrådgiver Håvard Skjerstad Andersen til Jakt & Fiske.
Skjerstad Andersen forteller at det er den gode utøvelsen som skal stå i høysetet: jakt- og fiskeglede, bærekraft, ydmykhet og respekt, vil være stikkord.
– Vi kommer til å løfte dem fram på vår egen Instagram-profil, @jegerogfisk. Det vil også være naturlig å vise dem fram når vi er i media ellers, forteller kommunikasjonsrådgiveren.
Teamet består av:
– Jeg sminker meg aldri for å dra på jakt, men skal ofte på jobb før eller etter jakta, forteller hun.Foto: privat
Janne Svihus@jannesvihus, 24 år fra Ålgård i Rogaland. Jobber som automatiker
Prem Foss Sharma@premsharmiz, 28 år fra Melhus i Trøndelag. Studerer utmarksforvaltning på Evenstad i det daglige.
Hanne Simonsen, 24 år, Joakim Lindstad, 28 år og Dennis 3 år, @norwegiantrio, fra Løten i Hedmark. Hanne er student og Joakim er prosjektleder.
Sigve Urne@sigveurne, 26 år fra Askøy i Hordaland.
Sarah Kristine Synnevåg@sarahkristinesy, 24 år fra Åsane i Hordaland. Studerer på dagtid.
Bjørn Tore Kjølholt, 46 år, fra Hvaler i Østfold. Han driver bloggen www.rosareke.no, som dreier seg om sjøørretfiske. Også på instagram under: @salmo_trutten
— Saksbehandlingstiden for våpensøknader har vært for lang og variert for mye fra distrikt til distrikt. Nå lanserer politiet en automatisert løsning for jaktvåpen, som gjør at åpenbare søknader blir behandlet med en gang. Tryggheten blir ivaretatt, samtidig som en mer effektiv behandling sparer tid både for søkere og for politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, i en pressemelding.
Jakt & Fiske har tidligere i flere runder omtalt både lang behandlingstid av våpensøknader, og politiets gradvise digitalisering av søknadsbehandlingen.
Du sender inn søknaden din via politiets nettsider. Søknaden behandles så i det relativt nye behandlingssystemet Blink. Dersom dette systemet ikke finner noen forhold som gir tvil om utfallet av våpensøknaden, blir den godkjent.
Efta-domstolen ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Regjeringen sier nei til å endre tillatelsen dumping av gruveavfall.
– Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Spørsmålet om tillatelsens gyldighet er etter regjeringens syn ikke tvilsomt, slås det fast i pressemeldingen.
I mars konkluderte Efta-domstolen med at rent økonomiske hensyn ikke er en begrunnelse for å åpne for unntak fra miljømålene i EUs vanndirektiv.
Uttalelsen fra Efta kom etter at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten og ba Efta-domstolen vurdere godkjenningen av å dumpe opptil 170 millioner tonn utsprengt gruveavfall i fjorden på Vestlandet.
– Klima- og miljødepartementet har vurdert om regjeringens tillatelse til Engebø-prosjektet er i tråd med vannforskriften, i lys av uttalelsen. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og at denne er gyldig, heter det i pressemeldingen.
Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.
I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.
Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.
I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.
Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.
Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.
Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.
I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.
– Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.
I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.
Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.
Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.
Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.
– Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.
Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.
Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.
– Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.
Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.
NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.
Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.
– Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.
– Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.
Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.
NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.
Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.
Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.
Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.
Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.
Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.
I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.
85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.
Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.
For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.
De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.
Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.
Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.
Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.
Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.
På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.
I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.
Økte kraftig
Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.
Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.
– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).
– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.
– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.
Reduserer bestanden
Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.
Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.
– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.
Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.
Troféjegere og særinteresser
Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.
– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.
– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.
Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.