– Vindkraft betyr enorme naturinngrep og beslaglegging av store areal. Hårreisende, mener fylkesleder Terje Havsø i NJFF- Rogaland, her under en vindturbin i Egersund vindkraftanlegg, like øst for byen.

Kampen om vinden

Landets energidebatter har vært bitre, fra Alta- aksjon på 80-tallet til gasskraftdebatten. Nå skjerpes frontene på ny, i kampen om vinden.
Onsdag, 23. januar 2019 - 11:23

Tåka henger klistret over Egersund vindkraftanlegg i Rogaland – et anlegg som sto ferdig i fjor vår. Her troner 33 vindturbiner midt i det karrige kystlandskapet. Målt til vingespissen strekker hver turbin seg 150 meter opp i tåkehavet.

Anlegget produserer totalt ca. 390 GWh, eller strømforbruket til rundt 20 000 husstander.

Hvis det hadde vært klarvær, kunne vi sett sørover mot Sokndal og Tellenes vindpark. Mot nordvest ligger vindkraftverket Høg- Jæren energipark. Og i nord kommer Bjerkreimsklyngen med rundt 100 turbiner, hver på 190 meters høyde, orienterer fylkesleder Terje Havsø i NJFF- Rogaland.

Havsø har vært opptatt av vindkraft siden 2006, da han jobbet med en fylkesdelplan for vindkraft. Den gang ble regionale myndigheter til slutt enige om planen, som ble godkjent av departementet etter en høringsrunde.    


Anleggsveiene sprenges gjennom terrenget og representerer betydelige naturinngrep, fastslår Terje Havsø.

Uryddig prosess
I ettertid har imidlertid Fylkesmannen i Rogaland klaget på flere av konsesjonstildelingene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I klagene pekes det på at vedtakene er i strid med fylkesdelplanen.

Assisterende miljøvernsjef ved Fylkesmannen i Rogaland, Per Kristian Austbø, mener allmennhetens og lokale interesser i for liten grad blir ivaretatt.

– Prosessen framstår som uryddig, ikke minst ved at dette styres etter energiloven og ikke plan- og bygningsloven, sier han til Jakt & Fiske.     

Direktør for konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby, mener derimot allmennhetens interesser blir hørt.

– Energiloven har samme krav til deltakelse med åpne høringer som plan- og bygningsloven, sier han.

På spørsmål om det er et problem at samme organ som fatter vedtak om utbygging også er klageinstans, sier Flatby at NVE har delegert myndighet til å fatte vedtak i vindkraftsaker.

– Vi forbereder eventuelle klager til Olje- og energidepartementet som fatter endelig vedtak. Det betyr at det gjøres en politisk vurdering av vedtakene NVE fatter.   

Hårreisende naturinngrep
Under en vindturbin i Egersund vindkraftanlegg spør Terje Havsø seg hvorfor vi i det hele skal bygge vindkraft.

– Allerede i 2006 sa forskerne at nedbørsmengdene ville øke. Likevel satser vi på vindkraft. Nå må vi stoppe opp og spørre hva som er i ferd med å skje. Kanskje vi skulle høste erfaringer før vi går videre?   

Havsø karakteriserer de kolossale naturinngrepene og beslagleggingen av areal i forbindelse med veier og riggområder som hårreisende.   

– Bare i dette vindkraftverket er det anlagt over 20 km anleggsvei. For å få plass til turbinene sprenges knaustoppene bort. Det samme gjelder for riggområdene.     

Havsø mener det må være andre kriterier enn kun vind for at det skal gis konsesjon.

– Her ble det f.eks. bygget midt i en hubrobiotop, og flere havørnpar har etablert seg i området. Ifølge ornitologer er ett par allerede tatt av vindturbinene. Vi vet heller ingenting om hvilke konsekvenser utbyggingene får for viltet, eller eventuelle jaktrestriksjoner, påpeker NJFF- fylkeslederen.    

Bytt gamle turbiner
Til alt overmål er kraftproduksjonen liten. Havsø viser til kraftselskapet Lyse, som nylig oppgraderte vannkraftverket Lysebotn 2 – Nord- Europas mest moderne kraftverk – med to nye kraftturbiner.

Ifølge selskapets nettside gir dette 15 prosent mer energi – uten nye vassdragsoverføringer eller reguleringer.

– Bare produksjonsøkningen i Lysebotn 2 tilsvarer 75 prosent av hele produksjonen på Høg- Jæren energipark (32 vindturbiner, journ.anm.)


–Norsk vindkraft er Europas billigste nye kraftkilde. Skal vi begrense de katastrofale klimaendringene må vi bygge mye ny og fornybar kraftproduksjon, sier adm.dir. i Norsk vindkraftforening (NORWEA), Øyvind Isachsen. Foto: Privat

Og her ligger nøkkelen, ifølge Havsø. Nemlig å optimalisere vannkraftverkene våre og bytte ut gamle turbiner. Men dette blir så å si ikke gjort.   

– Avskrivings- og skatteregler gjør det fordelaktig å satse på vindkraft framfor å ruste opp gamle vannkraftverk.

Det er Norsk Vind Energi AS som drifter Egersund vindkraftanlegg, med tyske Luxcara som hovedeier. Nå ønsker også selskapet å bygge 300 turbiner i Stølsheimen, fjellheimen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane. Noe som vil bli Europas største vindkraftanlegg.

Utenlandske eiere (Tove – foto 11 i dette området)
At 15 av 18 vindkraftanlegg i Norge som skal stå ferdig innen 2020 har utenlandske eiere, bekymrer ikke adm.dir. Øyvind Isachsen i Norsk vindkraftforening (NORWEA). Snarere tvert imot.

– Det er et gode for Norge med utenlandske direkteinvesteringer i norsk infrastruktur, sier han.

Isachsen framhever at hvis vi skal begrense de katastrofale klimaendringene må vi bygge mye, ny og fornybar kraftproduksjon.

På spørsmål om vi først burde satse på å oppgradere gamle kraftverk, svarer Isachsen at vi allerede gjør det. Nå trenger vi store mengder ny kraftproduksjon i form av vind, vann og solkraft.

– Flott, alt sammen, mener Isachsen.

Innen 2020 skal vindkraftproduksjonen i Norge være firedoblet, med bygging av 600 vindturbiner og 550 km vei i delvis urørt natur. Da vil vindkraft stå for rundt ti prosent av den norske kraftproduksjonen.   

Slunkne kommunekasser
– Kan prisen bli for høy, i form av ødelagt natur?

– Vindkraft betyr åpenbart inngrep, akkurat som all annen kraftproduksjon. Konsesjonsapparatet avgjør hva som er akseptable inngrep, og ikke. For sammenligningens skyld: De 600 turbinene vil gi nok kraft til å elektrifisere hele den norske personbilparken, samt fjerne gasskraftverkene på Melkøya. Det er enorme utslippskutt.

Tilbake igjen i vindkraftverket i Egersund er Terje Havsø opptatt av å være føre- var.

– Produksjonstiden til vindturbinene er stipulert å være 25 år. Hva vil skje etterpå?

Vindkraftforkjemperne argumenterer gjerne også med at vindkraft gir både arbeidsplasser og penger til slunkne kommunekasser.

Men ifølge NHH- professor Øivind Anti Nilsen holder det økonomiske argumentet til vindmølleforkjemperne ikke vann.

– For kommunene betyr vindkraftutbygging økonomisk ingenting, sier han til NRK.   

Ordfører Odd Stangeland (Ap) i Egersund kommune er uenig.


– Innbyggerne ofrer noe av sin natur. Da burde mer av inntektene fra vindkraft tilfalle innbyggeren, sier ordfører i Eigersund, Odd Stangeland (Ap).

Skepsisen øker
– Selvfølgelig betyr det noe, sier han til Jakt & Fiske.

Stangeland forteller at kommunen drar inn ti millioner kroner årlig i eiendomsskatt for rundt 40 vindturbiner, samt at grunneierne mottar økonomisk kompensasjon. I tillegg jobber tre–fire fast ansatte med vedlikehold.    

Som for vannkraft, mener Stangeland at vindkraft bør ilegges naturressursskatt.

– Vindkraftanlegg er industrianlegg. Innbyggerne ofrer noe av sin natur. Da bør mer av inntektene fra vindkraft tilfalle innbyggerne lokalt, sier han.  

Hva mener innbyggerne? Ifølge Terje Havsø øker skepsisen blant jegere, sportsfiskere og friluftsfolk. Og naboer til vindkraftanleggene er både trøtte og leie av støyen.

Havsø frykter for framtiden.

– I Norge utgjør vannkraft ca. 96 prosent av kraftproduksjonen, mens vindkraft og varme- og søppelforbrenningsanlegg hver kun står for rundt to prosent. Vindkraftindustrien snakker om å komme opp i ti prosent. Det betyr at det må settes opp tusenvis av nye vindturbiner. En enorm beslaglegging av areal.


Helge B. Risnes fra Aust- Agder er forbanna. – Landbasert vindkraft er grov statsautorisert miljøkriminalitet og en forbrytelse mot kommende generasjoner, mener han. Foto: Privat

Statsautorisert miljøkriminalitet
Temperaturen synes å være enda høyere lenger sør. I Høvåg i Aust- Agder er Helge B. Risnes fortvilet – og forbanna.

Han mener landbasert vindkraft innebærer en rasering av norsk natur i et omfang vi aldri tidligere har sett.

– Landbasert vindkraft er grov statsautorisert miljøkriminalitet og en forbrytelse mot kommende generasjoner, raser han.

Risnes har vært engasjert i vindkraft siden 2010, da han helt tilfeldig oppdaget at det var sendt forhåndsmelding til NVE for Buheii vindkraftverk.

I Agder har de planlagte vindkraftverkene Tonstad i Sirdal og Buheii i Kvinesdal skapt sterke reaksjoner.   

Kortslutter beslutningsprosessen
– Nær 3000 dekar av våre beste fugleterreng og mest verdifulle friluftsområder vil forvandles til industriområder. Her vil det bli 70 vindturbiner med høyde opp til 200 meter, forteller småviltjegeren og forretningsmannen.

Risnes har selv ei jakthytte på familiens grunn midt i planområdet for Buheii vindkraftanlegg, der han har jaktet årlig siden 1964.     

Risnes mener saksbehandlingen i vindkraftsaker ødelegger tilliten mellom befolkning og myndigheter. Med energiloven i hånd kan myndighetene «kortslutte» demokratiske beslutningsprosesser.

Risnes viser til konsesjonssøknaden om Buheii vindkraftverk som eksempel. Kraftverket fikk innvilget konsesjon i 2017.

– Verken NVE eller OED tok hensyn til innstillinger fra kommune, fylkesmann, organisasjoner eller privatpersoner.

Norsk natur raseres
Risnes påstår naturfaglige rapporter vedlagt konsesjonssøknaden var overflatiske og bar preg av å være reine bestillingsverk – kjøpt og betalt av utbygger.   

Han stilte også et stort spørsmål ved at utenlandske investorer kjøper opp norske vindressurser.

– Hvorfor skal Norges befolkning tvinges til å subsidiere utenlandske selskapers rasering av vår natur for å produsere strøm vi ikke trenger?      

– Men Norge må jo ta sin del av klimadugnaden?

– Dette handler ikke om klimadugnad, men hvordan Norge skal bli en integrert del av et felles europeisk kraftmarked med høyere kraftpriser, understreker Helge B. Risnes.

Men er det virkelig slik at NVE ikke tar hensyn til innspill fra verken kommune, fylkesmann, organisasjoner eller privatpersoner?  


Direktør for konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby, mener allmennhetens interesser blir hørt og inngår i vurderingen om det skal gis konsesjon.

Demokratiske prosesser
– Jo, sier direktør for konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby.

– Dette er demokratiske prosesser. Innspillene veier tungt i konsesjonssaker. Vi har til nå behandlet 60 TWh og gitt konsesjon til en tredel. Nettopp innspill fra berørte parter er grunnlaget for at saker er avslått eller anbefalt trukket.

At naturfaglige rapporter vedlagt konsesjonssøknader skal være overflatiske og reine bestillingsverk, har Flatby følgende kommentar til.

– Plan- og bygningsloven stiller krav om at det er tiltakshaver som skal legge fram utredninger i tråd med myndighetenes krav. I høringsrunden etterpå er det rom for innspill om konsekvensutredningene er tilstrekkelig, og muligheter for tilleggsutredninger.



De siste 100 årene har andelen villmarkspreget norsk natur gått fra 50 prosent til under 12 prosent, noe som ikke minst truer villreinen.

De små villreinområdene kan gå tapt

NVE analyserer nå våre 13 små villreinområder. – Vindkraftutbygging innenfor villreinens leveområder er uforenlig med vårt internasjonale ansvar, sier Marianne Singsaas ved Norsk villreinsenter sør.

Målet med nasjonal vindkraftplan er å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningen av vindkraft. Rundt 20 temaer behandles i såkalte temarapporter, bl.a. pattedyr, villrein, fugl og friluftsliv. Sju av temarapportene er delegert til Miljødirektoratet.

I temarapporten om villrein står det at de mindre villreinområdene er særlig sårbare for inngrep: «Det er avgjørende at større installasjoner heller ikke etableres her», heter det.

NVE har allerede fjernet våre ti nasjonale villreinområder fra analyseområdene, mens de 13 mindre villreinområdene inngår i det videre analysearbeidet.   

Prosjektleder Erlend Bjerkestrand ved NVE opplyser at de analyserer disse områdene nå, sammen med en rekke andre tema.

– Vi leverer vårt forslag 1. april, som skal være basert på vurderinger av alle viktige konsekvenser for miljø og samfunn.


– Vindkraftutbygging innenfor villreinens leveområder er uforenlig med vårt internasjonale ansvar for villreinen, sier daglig leder Marianne Singsaas ved Norsk villreinsenter sør. Foto: Norsk villreinsenter

Villreinen fortrenges
Daglig leder Marianne Singsaas ved Norsk villreinsenter sør er krystallklar på villreinens vegne.

– Vindkraftutbygging innenfor villreinens leveområder er uforenlig med vårt internasjonale ansvar for å ta vare på arten, framhever hun.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk villreinsenter i tolvte time jobbet med en kunnskapsoppdatering av villreinens arealbruk i åtte av de mindre villreinområdene.     

Singsaas sier villreinen kan bli fortrengt og avskåret fra å bruke deler av leveområdet.

– I mange av de små områdene er det ekstremsport å være villrein. Lokalt er det også en sterk tilhørighet til de enkelte villreinstammene, og de er viktige for bygdefolks identitet og bygdekultur.

Det er bare 25 000 villrein igjen i Europa, som holder til i fjellområdene i Sør- Norge.

Høyt konfliktnivå

Arealpress i og rundt disse fjellområdene er den største utfordringen for å sikre livskraftige villreinstammer i framtiden.

– Vårt overforbruk av areal er den viktigste årsaken til det enorme tapet av naturmangfold vi ser i dag, ikke forurensning, plast eller klimaendringer, sier hun.

I temarapporten om fugl beskrives konfliktnivået med berørte interesser som gjennomgående høyt i omsøkte og konsesjonsgitte prosjekter.

Det er knyttet stor usikkerhet om effektene fra vindkraftutbygging er av et omfang som gir betydning for artenes bestandsutvikling.

«Vindkraftutbygging er særlig vurdert å kunne påvirke sjøfugl, rovdyr, hønsefugl, vadere og spurvefugl», heter det i temarapporten fra Miljødirektoratet.  



Foto. 18. Camilla Moseid i Forum for natur og friluftsliv Agder representerer sju organisasjoner, deriblant NJFF Aust og Vest- Agder. – Det kan ikke legges til rette for mer vindkraftutbygging i Agder, sier hun. Foto: Privat

Nok er nok

I Agder-fylkene vurderer NVE fem analyseområder for vindkraft. Camilla Moseid i Forum for natur og friluftsliv Agder er mer enn skeptisk.    

– Agder-naturen har allerede bidratt nok med fornybar energi, både via vannkraft og fire vindkraftverk. Vi ber derfor NVE om ikke å gå videre med analyseområdene.         

– Men vindkraft er fornybar energi?

– Ja, men vindkraft betyr også store arealinngrep i natur som ikke har inngrep fra før. Istedenfor å bygge ned natur, må vi heller se på energisparing som tiltak.   

Moseid påpeker at det finnes viktige jakt,- fiske og friluftsområder i samtlige analyseområder.        

– Hvor mange vindmøller er det snakk om?

– Det vet vi ikke, heller ikke hvor store arealer som kan bygges ut.      

Norge har 23 villreinområder. Ti av disse er nasjonale villreinområder, som NVE allerede har fjernet fra analyseområdene.

Moseid understreker at de 13 mindre villreinområdene, som Våmur–Roan villreinområde, også må fredes for vindkraftutbygging.

– Store sammenhengende fjellområder med lite forstyrrelser er viktig for villreinen. Enorme inngrep som vindkraftverk må ikke tillates i slike områder, sier FNF- koordinatoren.    

Nasjonal vindkraftplan

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er i gang med å lage nasjonal ramme for landbasert vindkraft.
  • Hovedmålet er å skaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft, samt kart med utpeking av de mest egnede områdene
  • 43 såkalte analyseområder over hele landet vurderes. Dette skal til slutt begrenses til 15–20 områder.
  • Forslaget skal leveres innen 1. april 2019. Deretter skal Olje- og energidepartementet (OED) sende forlaget ut på høring.   
  • Rammen skal gi faglige råd om hvor det kan ligge til rette for lønnsom vindkraft. Det vil fortsatt være mulig å få konsesjon for prosjekter utenfor områdene som er utpekt som mest egnet, samtidig som prosjekter innenfor de utpekte områdene kan få avslag.

Reiselivet reiser bust

NHO Reiseliv- direktør Kristin Krohn Devold mener vindindustrianlegg er totalt uegnet i reiselivsområder. Hun oppfordrer alle landets ordførere til å sjekke eget kommunekart opp mot NVEs planer og si klart ifra hvilke områder som umiddelbart må ut av planen.

– Norge satser kraftig på reiseliv. Naturopplevelser er det fremste trekkplasteret både blant nordmenn og internasjonale gjester, påpeker Kristin Krohn Devold.

Vindkraft i vinden

I Norge står vannkraft for oppimot 96 prosent av kraftproduksjonen, mens vindkraft i 2017 sto for snaut to prosent. Rekordstore investeringer tilsier en betydelig økning i vindkraftproduksjonen i tiden framover. På Fosen i Trøndelag etablerer nå Statkraft Fosen Vind Europas største vindkraftprosjekt på land. Produksjonen starter trolig innen 2020. Om lag halvparten av norske fylker hadde vindkraftproduksjon i 2016. Finnmark produserer mest vindkraft, fulgt av Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Total norsk kraftproduksjon 2017: 149 253 GWh. Import: 6 112 GWh. Eksport: 21 276 GWh.   

Kilde: ssb.no


Vindkraftselskapene er i gang med vindmølleparker også i skogområder i innlandet. Planene i Aurskog-Høland i Akershus, førte til voldsomme protester lokalt sist høst. Illustrasjonsfoto: Istock/Lasselund


– Vi kommer ikke unna at vindkraftutbygging vil bety betydelig veiutbygging i urørt natur, påpeker fagsjef Siri Parmann i NJFF. Foto: NJFF

NJFF: Vrangvilje fra NVE

Norges Jeger- og Fiskerforbund har ikke tatt standpunkt for eller imot vindkraft, men forbundet ser betydelige utfordringer for mange av våre interesser. Fagleder Siri Parmann i NJFF framhever at bygging av vindkraft ikke er forenlig med en god og bærekraftig villreinforvaltning.

NJFF ønsker en grundigere gjennomgang av behovet for den omfattende vindkraftutbyggingen. Alle alternativ må utforskes, som utnyttelse av enøkpotensialet, oppgradering av eldre vannkraftverk og ledningsnett. I tillegg til at vindturbinene i seg selv er utfordrende for dyreliv og friluftsliv, kreves det anslagsvis 800 meter vei pr. vindturbin som bygges. Veiene kan f.eks. berøre myrer, bekker og dermed vandrings- og gytemuligheter for fisk. De negative effektene på fugl er godt dokumentert. Hensyn til naturmangfold, medregnet villrein, friluftsinteressene, sammenhengende naturområder og verneområder må tillegges betydelig vekt i forhold til valget mellom de ulike fornybare energikildene.

– Hvordan ser det ut, så langt?

– NVE har vist svært manglende vilje til å ekskludere muligheten for å bygge vindturbiner som vil påvirke villreinen, sier Siri Parmann.

Les også: Vindmøller i med- og motvind 


 

På forsiden nå