Annonse

Strømdebatten

Vernede vassdrag under press

Vosso er ett av vassdragene Høyre foreslår å bygge ut. Elva er til alt overmål nasjonalt laksevassdrag, der villaksen skal ha særskilt vern.

Vinterens skyhøye strømpriser har satt fyr på vannkraftdebatten, etter at Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre (H) har kastet øynene på de vernede vassdragene. Fullstendig meningsløst, mener NJFF.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I Norge er 389 vassdrag varig vernet, etter at Stortinget i årene fra 1973 til 2009 vedtok nye verneplaner i seks runder.

Nå er flere av vassdragene i spill.

Bråket startet da energipolitiker Terje Lien Aasland (Ap) varslet om vilje til å se på potensialet som kan ligge i de vernede vassdragene. Da regjeringen på nyåret nedsatte en energikommisjon for å evaluere vinterens prisgalopp der det bl.a. skal foreslås mer langsiktige tiltak, bråvåknet venstresiden.

Skånsom utbygging

SV, Rødt og MDG fremmet et forslag der det het at kommisjonen må legge til grunn at «vernede vassdrag skal forbli vernet.»

Aasland (Ap) fikk støtte for sitt syn fra Nikolai Astrup (H), som tok til orde for såkalt skånsom utbygging i flere vernede vassdrag.

Høyre la så fram en liste over hvilke vassdrag som kan miste vernestatusen. Forslaget omfattet ti vassdrag, hvorav fem er nasjonale laksevassdrag (der villaksen skal ha særskilt vern).

Vefsna i Nordland var blant landets ti beste laksevassdrag før gyroen kom i 1978. Nå er elva friskmeldt, på opptur – og en av de elvene Høyre mener vernestatusen bør vurderes. Her fra den veldig Laksforsen, historisk en av landets mest fangstrike laksehøler.

Respektløst og historieløst

De fem er: Vosso, Flåmselva og Stryneelva i Vestland, Verdalselva i Trøndelag og Vefsna i Nordland.

12 miljø- og friluftsorganisasjoner var raskt på ballen. I et felles opprop gir man tydelig beskjed om at de er skremt over forsøkene på å så tvil om hva varig vern betyr. Organisasjonene ber statsministeren legge debatten om utbygging av vernede vassdrag død.

«Det er uaktuelt å uthule vassdragsvernet, for elvene sin del, men også for tilliten til politiske prosesser og vedtak», heter det i oppropet. Og: «Å åpne for utbygging i vernede vassdrag er respektløst, kunnskapsløst og historieløst.»

– Et politisk arrogant og uakseptabelt forslag, sier Bjarte Erstad, leder av sportsfiskeutvalget i NJFF.

Politisk arrogant

Bjarte Erstad, leder av sportsfiskeutvalget i NJFF, er da også knusende i sin kritikk av forslaget om at vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag er i spill.

– Et politisk arrogant og uakseptabelt forslag, raser han.

Erstad understreker at vi har svært lite intakt vassdragsnatur igjen i Norge. Å skrote vernevedtak med et pennestrøk pga. høy strømpris eller andre forhold, er hodeløst.

– Hvis kapasiteten i allerede eksisterende kraftverk økes, vil strømkrisen langt på vei være løst. Det var Arbeiderpartiet som satte i gang spetakkelet. Nå må statsministeren utøve lederskap og legge denne ballen død en gang for alle, sier han.

Hårreisende

Også Oddvar Vermedal, tidligere leder i NJFF- Rogaland og mangeårig villaksforkjemper, er rystet.

– Hva er det med betegnelsen «varig vernet» politikerne våre ikke skjønner, spør han retorisk.

Vermedal framhever de omfattende politiske og faglige prosessene som i sin tid ble lagt til grunn for å sikre de betydelige naturverdiene i de vernede vassdragene.

– At politikerne nå ønsker å rasere vernet vassdragsnatur for eksport av strøm, er hårreisende.

Han påpeker at det er et betydelig potensial for økt kraftproduksjon ved å oppgradere de tekniske installasjonene i eksisterende kraftverk – uten nye inngrep.

Rogaland har 16 vernede vassdrag, flesteparten laksevassdrag. – Det er totalt historieløst at politikerne våre ønsker å bygge ut vernede vassdrag, sier villaksforkjemper Oddvar Vermedal.

Politikerforakt

– Dette underbygger bare politikerforakten som begynner å spre seg, sier han.

Argumentet om «skånsom utbygging» beskriver Vermedal som uredelig og som grønnvasking. Når man også kobler dette til flomdemping, så vil det være snakk om store magasiner og følgelig klassisk utbygging.

– Over 70 prosent av norsk vassdragsnatur er allerede utbygd. Bortsett fra i indrefileten av norsk vassdragsnatur, er potensialet lite. Selv NVE- direktør Kjetil Lund påpeker at dette er et blindspor.

Meningsløst

– Kraftpotensialet i Gaula er lite. En utbygging vil være meningsløs!

I Trøndelag er Gaula, like sør for Trondheim, det eneste store laksevassdraget som ikke er utbygd.

Daglig leder i grunneiersammenslutningen Gaula Fiskeforvaltning, Torstein Rognes, mener det vil være meningsløst å bygge ut elva i et kost- nytte perspektiv.

– Gaula er også under hardt press fra ulike fysiske tiltak, til tross for at elva er vernet.

Rognes poengterer at flomdempingsargumentet ikke holder vann. Selv i regulerte vassdrag med høy magasinkapasitet, skjer det ødeleggende flommer.

– Vi kan ikke bygge oss bort fra klimaendringene, påpeker han.

Kunnskapsløse

Gaula er allerede under hardt press og en utbygging vil gi liten kraftgevinst, påpeker Torstein Rognes.

– Det føles som et knyttneveslag fra et politisk parti som ikke skjønner hva de snakker om!

Slik reagerer leder i Vefsnavassdragets Fiskeforvaltning, Bjørn Brodtkorb, på spørsmål om hva han mener om Høyre- forslaget om å oppheve elvas vernestatus.

– Vefsna var et av de siste vassdragene som kom inn i verneplanen. Nå er elva rehabilitert etter gyrobehandling og på full fart tilbake i det gode lakseselskap.

Også Brodtkorb peker på effektiviseringspotensialet som ligger i gamle kraftstasjoner. Og at vern betyr vern!

Reisaelva i Troms, Nordkalottens fremste naturperle, er varig vernet og har også status som nasjonalt laksevassdrag. Å åpne for utbygging i disse elvene vil være respektløst, kunnskapsløst og historieløst, påpeker NJFF.

Viktige lakseelver fra sør til nord som er varig vernet:

Bjerkreimselva, Frafjordelva, Espedalselva, Etnelva, Oselva, Vosso, Nærøydalselva, Nausta, Gaular, Oldenelva, Stryneelva, Loenelva, Rauma, Gaula, Verdalselva, Bjøra, Vefsna, Fusta, Saltdalselva, Målselva, Reisa, Altaelva (referansevassdrag), Repparfjordelva, Lakselva, Stabburselva, Børselva, Tana (referansevassdrag), Neiden, Vestre Jakobselv og Grense Jakobselv.

Powered by Labrador CMS