– Øko­systemene forverres raskere og raskere

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la mandag ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Naturpanelets første hovedrapport tegner et dystert bilde over utviklingen, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Ifølge FN-panelet har det gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

– De overveldende bevisene i rapporten fra flere kunnskapsfelt tegner et illevarslende bilde, sier IPBES-leder Sir Robert Watson.

– Tilstanden til økosystemene som vi og andre arter er avhengige av forverres raskere enn noensinne. Vi ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, fortsetter han.

Én million arter truet
Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:

• Mer enn 40 prosent av amfibiearter
• Nær 33 prosent av koraller
• Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr
• Rundt 10 prosent av alle insektarter

Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten. Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.

Styremedlem i Naturpanelet, Ivar Baste, forklarer at det viktigste med rapporten, som bygger på 15.000 vitenskapelige artikler, er den totale sammenstillingen.

– Dette er en total sammenstilling av hvordan mennesker påvirker naturen og hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, og hvordan tapet påvirker hele kloden, sier Baste til NTB.

– Vi i Europa bruker for eksempel mer biologiske ressurser enn det vi tar ut, og har et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden, slik at vi får hele bildet, fortsetter han.

Omfattende naturendringer
FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land, i halvparten av alle elver og i 40 prosent av det marine miljøet.

Den negative utviklingen går på bekostning av naturens ikke-materielle bidrag, som evnen til å regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og til å opprettholde et levelig miljø.

Endring i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter, er faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt. På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser, mens i havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg, den globale handelen er åttedoblet, og befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder.

Ifølge FN-panelet er plastforurensingen tidoblet siden 1980, og mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet. I tillegg har kunstgjødsel i havet skapt mer enn 400 oksygenfattige havområder, i areal er disse områdene til sammen større enn Storbritannia.

Krever gjennomgripende samfunnsendringer
Dersom den skremmende utviklingen skal reverseres, vil det ifølge rapporten kreve gjennomgripende samfunnsendringer, som at de faktiske kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bygges inn i lovverk og forskrifter.

FN-panelet vil fjerne skadelige subsidier, minimere avfall og materialutvinning og styrke sertifiseringer som sikrer bærekraftig og etisk produksjon, og de vil bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk.

Styremedlem Ivar Baste i FNs naturpanel, mener heller ikke det er for sent å reversere noen av de store endringene vi står overfor.

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger, sier han.