Mye mikroplast funnet i Mjøsa
For første gang er mikroplast kartlagt i norske innsjøer, og forskerne fant slike partikler på 20 undersøkte steder i Mjøsa. I Femunden var det langt mindre.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag for Miljødirektoratet tatt prøver av bunnen i Mjøsa og Femunden for å se etter mikroplast i ferskvannsmiljøet, og for å finne ut om det er forskjeller mellom disse to innsjøene.
Mest rundt Hamar
Ved alle de 20 prøvestasjoner i Mjøsa ble det funnet mikroplast, og mest ble det funnet utenfor Hamar og i nærheten av Mjøsbrua, skriver direktoratet i en pressemelding.
Resultatene tyder på at de vanligste mikroplastpartiklene var rester fra for eksempel plastposer, isopor og tekstiler. Forskerne er riktignok ikke helt sikre på dette fordi de fleste plastmaterialer har mange bruksområder.
Fire rene prøver
I Femunden, som ligger i langt mer uberørte naturområder, ble det funnet betydelig lavere mikroplastnivåer. I fire av de ti de undersøkte prøvene kunne forskerne ikke finne mikroplast i det hele tatt.
– Vi er i startfasen av å forstå kildene til mikroplast og hvilken effekt det kan ha på mennesker og miljø. Miljødirektoratet vil nå følge opp undersøkelsen med et prosjekt som studerer transport av mikroplast i norske elver, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Forskerne anslår at det kan ha vært mikroplast på sjøbunnen helt tilbake til 1980-tallet.
Mikroplast er plastbiter som er mindre enn 5 millimeter. De blir enten produsert og tilsatt produkter, eller oppstår på grunn av slitasje på plastprodukter.
