Foreslår å sette ut øyerogn eller yngel tilsvarende 14000 smolt for å hjelpe laksen

– Vi har gjort en grundig analyse av Lærdalsvassdraget gjennom å samle og strukturere kunnskap av betydning for produksjonen av fisk. I rapporten foreslår vi konkrete tiltak for kultivering av fisk, sier seniorforsker Sten Karlsson, som har ledet arbeidet.

Ett av forslagene for å øke laksebestanden er blant annet å sette ut øyerogn og yngel tilsvarende en produksjon på 14.000 smolt i området overfor den nederste laksetrappa i Sjurhaugfoss, opplyser NINA i en pressemelding.

Forutsetningen er at den øverste trappa, i Svartegjel, blir åpnet innen den utsatte fisken returnerer som gytelaks.

Forskerne foreslår også flere mulige tiltak for å forbedre leveområdene for laksen, blant annet å justere eller fjerne terskler i Lærdalselva, og åpne og restaurere sideløp.

– Vi må gjøre vårt

Arbeidet med rapporten som nå er publisert, startet egentlig i 2018 på initiativ fra regulanten Østfold Energi.

– Vi bestemte oss for å gjennomføre en undersøkelse av vassdraget for å kartlegge flaskehalser i produksjonen av laks i elva. Seinere påla Miljødirektoratet oss å fullføre arbeidet, og også se på vanntemperatur, hydrauliske forhold og ungfiskdata, forteller kraftverksjef Magne Netland til Jakt & Fiske.

Nå venter han på hvilke pålegg Miljødirektoratet kommer med på bakgrunn av rapporten. Klekkerianlegget i elven eies av Østfold Energi og driftes av Lærdal Elveeigarlag.

– Hva tenker dere om innholdet i rapporten?

– Det er en grundig rapport. Laksens liv og dens utfordringer er kompleks, og det er mange faktorer som påvirker dette. Forskning peker mest mot lakselus, men vannkraft påvirker også laksens liv. Vi må gjøre vårt for at laksen som vandrer inn i vassdraget skal klare seg best mulig, sier Netland.

– Kommer dere til å øke minstevannføringen i vassdraget?

– Nei, det er det ingen grunn til. Rapporten peker ikke på minstevannføring som et problem. Derimot vil justering av terskler, restaurering av kiler og såkalt ripping av elvebunnen, gi bedre skjul for ungfisken, sier han.

– Må øke bestanden

Selv om minstevannføring ikke var et tema i den aktuelle rapporten, håper elveeierlaget på at det kan bli aktuelt i framtiden.

– Med oppdrettsnæring og lakselus, en fiskeindustri som «stjeler» maten til villaksen i havet og kraftregulering, har laksen store utfordringer i tillegg til de naturlige. Kraftkjøringen fører også til at elva ikke er like islagt vinterstid, som i praksis betyr at yngelen er på matbordet året rundt. Vi er helt nødt til å få fart på klekkeridriften og øke laksebestanden i vassdraget, sier Ole Petter Bø i Lærdal Elveeiarlag til J & F.

Han forteller at elveeierlaget har pekt på behovet for restaurering av kiler/sideløp siden 90-tallet, men at arbeidet med dette ble lagt på is grunnet lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Fra stengt til delvis stengt

23. juni stengte Miljødirektoratet de 33 største elvene i Sør-Norge for fiske siden det ble rapportert om for lite villaks i år. Natt til torsdag åpnet 16 av disse for et «svært begrenset fiske under strenge betingelser».