20 på topp – norske bukkegevir
Her har du oversikten over hvor og når de 20 største bukkene i Norge er felt.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Fra fjorårsjakta fikk NJFFs trofédommere 481 bukkegevir til oppmåling. Av disse oppnådde 136 gevir gullkravet på 130 poeng. Det viser at en «gullbukk» sitter langt inne, men ikke er umulig. En plass på adelskalenderen er derimot nesten som å vinne i Lotto. Tre nye gevir inn på «Topp-20 » fra jakta i 2018, er uvanlig kost.
Se også: Trysil-bukk ble Årets gevir.
Rådyret er kulturlandskapet hjortevilt. En kikk på bukkekartet viser da også at 13 av de 20 største bukkene er felt på Østlandet. Bukken til Terje Thorsen fra Skien i 2005 holder fortsatt stand som norgesrekord, og er det eneste norske rådyrgeviret som er målt til over 200 poeng. Vi ser da vekk ifra bukken som ble påkjørt av Lommedals-bussen.
To fra Vega
Den nærmeste på lista er bukken Knut Flatås felt på Vega, lengst sør i Nordland i 2010. Herfra kommer også bukken til Frits Stephansen fra fjorårsjakta, målt til solide 188,33 poeng, som suser inn på 12. plass på 20 på adelskalenderen. Den store øya på Helgelandskysten har åpenbart et jordsmonn med mineraler som får fram store gevir.
Trøndelag er inne med kun ett gevir blant de 20 største, skutt i Stjørdal i 2007. At Ytterøya innerst i Trondheimsfjorden, bukkejaktøya framfor noen her til lands, ikke er representert på lista, er litt overraskende.
Vestfold, et av våre mest rådyrtette fylker, er kun inne med en bukk. Det samme er Aust-Agder og Rogaland. Østfold og Vest-Agder har ingen gevir inne blant de 20 største.
Fem fra Hedmark
20 på topp-lista bekrefter også at jordbrukslandskapet- og skogene i Hedmark, er mer enn elg. Fem av de 20 største bukkene er felt i skogfylket, mens tre bukker kommer fra Oppland. 2018-sesongens største, bukken til Frank Hansen, skutt i Trysil i Hedmark i august i fjor, går med sine 190,15 poeng inn på en tiendeplass gjennom alle tider (se s. 68).
Praktbukken til NJFF-leder Knut Arne Gjems, felt på Gjesåsen i Åsnes i 2013, er med sine 194,4 poeng landets fjerde største.
Rådyrlandet
Rådyret er kulturlandskapets hjortevilt, en naturtype vi har i et beskjedent omfang, sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Rådyrets leveområde er da også i grove trekk jordbrukslandskapet på det sentrale Østlandet, langs Sørlandskysten og nordover til Karmøy-området på Vestlandet. Nord for Bergen og i Sogn og Fjordane er det tilnærmet rådyrfritt, men arten finner seg godt til rette i lavereliggende strøk av Møre og Romsdal og i kulturlandskapet i Trøndelag.
Inn i Nordland blir det langt mellom feiemerkene, men på de store øyene Vega og Dønna på Helgelandskysten finner du til gjengjeld noen av landets tetteste rådyrbestander. Det gjelder også skjærgården på Trøndelagskysten.
Barskogområdene på Østlandet og i Midt-Norge, heiene på Sørlandet, og alle de store dalførene i Sør-Norge (Setesdal, Numedal, Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen) huser også rådyr, men tettheten av dyr er langt mer glissen enn langs kysten. Til gjengjeld er jakttrykket her mange steder betydelige mindre, og mange bukker når godt voksen alder mht. gevirutvikling. Årlig kommer det da også inn en del store bukker til måling som er felt i marginale leveområder.
