Høy temperatur rundt termisk

– At Miljødirektoratet i disse dager aktivt formidler en restriktiv tolkning av kunstig lys –tolkninger som Stortinget for noen måneder siden fastslo var uklare og ikke gode nok, fremstår noe underlig for oss, sier NJFFs jaktkonsulent, Vidar Nilsen.

Da lovendringen som tillot bruk av kunstig lys til villsvinjakt trådte i kraft i juni i år, ba Stortinget regjeringen om å avklare viltlovens definisjon av begrepet «kunstig lys». Mens Miljødirektoratet lenge har hevdet at bruk av termisk optikk er forbudt i jaktøyemed, har flere jurister argumentert for det motsatte, deriblant lagrettsdommer Halvor Aas. I artikkelen Viltloven § 20 og bruk av kunstig lys under jakt (Idunn- 2017) konkluderer han med at «det i alle fall fra et strafferettslig perspektiv ikke er hjemmel for å anse slike hjelpemidler som omfattet av viltloven § 20».

Tøyer lovhjemmelen

Ifølge Vidar Nilsen kan verken NJFF eller andre bruke gjeldende lovverk til å gi et sikkert svar på hvor grensen går mellom tillatt og forbudt optikk på ordinær jakt.

– Vi kan ikke se at Miljødirektoratet har juridisk dekning for å fastslå at absolutt all bildeskapende teknologi som er digital, eller trenger batteri for å frembringe bilder, er forbudt etter dagens lov, sier Nilsen og fortsetter:

– Forbudet mot kunstig lys stammer fra en tid hvor fakler og oljelamper var rådende. Direktoratet tolker at dette ikke bare omfatter naturlige og elektriske lyskilder som sender ut lys, men alle former for moderne, bildeskapende innretninger som bruker batteri, inkludert termisk optikk. Det mener vi fremstår som en tøying av lovens hjemmel, sier Nilsen.

Skal avklare

NJFF mener at regler som omhandler hva slags utstyr som er tillatt/forbudt å bruke i forbindelse med jakt, må være fastsatt i lov eller forskrift. Næringskomiteen kom til den samme konklusjonen. Derfor må nå Landbruks- og matdepartementet, i samråd med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet, følge opp anmodningsvedtaket om å presisere hva som er gjeldende rett på området.